Norge

«Anfallene begynte da de tok den nyfødte jenta mi fra meg»

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Hun mener at hun ikke får et godt nok helsetilbud fordi hun sitter i fengsel. STIG B. HANSEN

  • Anfallene begynte da de tok den nyfødte jenta mi fra meg. Hun var bare fem dager gammel. Nå har jeg ikke sett henne eller de to sønnene mine på nesten ett år.

Hun har ennå ikke fylt 30, men vet godt hva savn kan gjøre med et menneske.

Stress, angst og mørke tanker gror godt i fengselet.

Hos henne fikk de et ekstra godt tak.

— Jeg kaller det bare anfall – plutselig går alt bare i svart. Ingen vet hva det kommer av, men i løpet av to år har jeg vært innlagt på sykehus flere titalls ganger. De gir meg epilepsimedisin, selv om legene sier at det ikke er epilepsi. Jeg tror det kan være psykisk, men etter et par timer hos psykologisk sykepleier sa de at jeg ikke trengte psykolog. Jeg er overlatt til meg selv, sier hun, og ønsker å være anonym.

— Jeg er sikker på at jeg ville ha fått en form for behandling om jeg ikke satt i fengsel. Jeg soner straffen min. Er det riktig at jeg også dømmes til et mindreverdig helsetilbud?

Halvparten har tenkt på selvmord

Damen som fremdeles har mange år igjen å sone, er ikke alene om å slite psykisk, vier en ny studie fra Høgskolen i Vestfold. Studien er gjennomført av Marie-Lisbet Amundsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold. Dette er noen av funnene:

Sammenlignet med normalbefolkningen sliter en dobbelt så høy andel mannlige og nesten fire ganger så høy andel kvinnelige innsatte med angst i perioden før soning.

Fire av ti kvinner og to av ti menn har prøvd å ta sitt eget liv før soning.

Blant de innsatte har syv av ti menn og åtte av ti kvinner slitt med alvorlig depresjon.

Halvparten av de mannlige og seks av ti av de kvinnelige innsatte oppgir at de har tenkt på å ta sitt eget liv før soning.

— Funnene viser at når det gjelder spørsmål om psykisk helse, er bildet sammensatt. 4 av 10 kvinnelige innsatte har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn, mens en urovekkende høy andel av de mannlige innsatte har vært sosialt isolert mens de gikk på ungdomsskolen. I tillegg sliter 6 av 10 innsatte med omfattende rusproblemer, noe som er tett knyttet opp mot psykiske vansker. Disse blir dessverre ikke møtt på en god nok måte, sier Amundsen.

Behandlingsfengsler

I dag blir man som oftest dømt til fengsel eller psykisk helsevern. Amundsen mener at det er grunn til å se nærmere på denne ordningen.

— Når mer enn halvparten av de innsatte sliter med store psykiske problemer, er det grunn til å tro at det både menneskelig og samfunnsøkonomisk sett vil være gunstig om man bygget om noen fengsler til egne behandlingsinstitusjoner underlagt kriminalomsorgen. Hvis flere dømmes til behandling, og profesjonelt miljøarbeid sikres fra første soningsdag, vil flere få reelle muligheter til å bryte med sitt kriminelle handlingsmønster, sier Amundsen.

Blir gjengangere

Amundsen får støtte av fengselsdirektør ved Ila fengsel.

— Dette har vært en problemstilling i 30 år. Jeg tror det nå ville være riktig å sette et spørsmålstegn ved hvordan vi organiserer dette tilbudet. Norge er det eneste land hvor det ikke finnes egne avdelinger for psykisk syke. Det er på tide at vi også velger den modellen de har i de fleste andre land, sier Knut Bjarkeid, fengselsdirektør ved Ila fengsel.

Han sier videre at hans erfaring er at innsatte nærmest må ha en psykose før de får behandling, og at de ikke har det samme behandlingstilbudet som resten av befolkningen.

— Dette er et problem fordi psykiske lidelser ofte henger sammen med rus og vold, men behandlingstilbudet er separat. Dermed ser vi ofte at denne gruppen innsatte blir gjengangere, sier Bjarkeid.

- Blir ikke tatt på alvor

Kjetil Karlsen, leder for legeforeningens referansegruppe for fengslingsmedisin, fastlege og fengselslege i Tromsø, mener at problemet ikke blir tatt på alvor.

— Helsetjenestene ved mange av landets fengsler mangler personell, ressurser og rutiner for å sikre innsatte med psykiske sykdommer god og forsvarlig oppfølging. Det fremkommer hvert år av undersøkelser gjort av Helsedirektoratet, men ingen synes å ta problemet på alvor eller å gjøre noe med det. Konsekvensene blir dessverre økt menneskelig lidelse, forverring av lidelser, og noen ganger selvmord, sier han.

Karlsen understreker at man dømmes kun til frihetsberøvelse. Man blir ikke dømt til et mindreverdig helsetilbud.

— Flere av selvmordene som skjer i norske fengsler hvert år, kunne vært unngått. Helsemyndighetene må gjøre grep for å styrke og sikre kvaliteten i fengselshelsetjenestene. Det må innføres ordninger som sikrer at kriminalomsorgen legger vekt på medisinske råd når soningsforholdene fører til alvorlig sykdom. Det kan være råd om tilpasning av soningsforholdene, soning i helseinstitusjon eller soningsavbrudd.

Forsker Marie-Lisbet Amundsen Privat

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Alvorlig psykisk syke innsatte : Høie og Wara gikk langt i å legge ansvaret på domstolene

  2. DEBATT

    Er det ikke nå på tide å engasjere seg også for de aller svakeste kvinnene?

  3. KRONIKK

    Stopp systematisk ulovlig isolasjon umiddelbart!

  4. NORGE

    Lagmannsretten om Behring Breiviks soningsforhold: Ikke brudd på menneskerettighetene

  5. KRONIKK

    Alvorlig psykisk syke skal ikke være i fengsel

  6. NORGE

    Slår alarm om norske fengsler: – Situasjonen er nærmest uhåndterlig