Norge

Nok varme til familie på fem

Da familien på fem skulle etablere seg med egen enebolig i Ørsta for tre år siden, valgte diakonen å følge «kallet» sitt.

Anne leser bok mens pappa Knut Stave og mamma Henriette Stave leser lekser sammen med 3. klassingen Hogne.
  • Katja Aarflot

Les også:

Les også

Varsler om helserisiko med passivhus

Knut Stave valgte å bygge svanemerket.

— Det var hverken fordyrende eller kompliserende for byggeprosessen å tenke miljøvennlig, påpeker han.

Omtanke for miljøet og skaperverket står nedfelt i Kirkens lære, og er ett av fire satsingsområder for diakoner i Norge. Kona hans, Henriette, var mer opptatt av helse og inneklima, og sammen bestemte de seg for å bygge et miljøhus.

— Da vi skulle bygge hus, ønsket vi å stille strenge krav til miljøvennlighet, helse og inneklima. Samtidig visste vi at det er vanskelig og tidkrevende, og mange valg skal tas i løpet av en byggeprosess. Det krever mye kunnskap på mange områder å vite hva som er best for helse og miljø, mener Knut Stave.

Les også:

Miljømerking

Familien fant ut at de ved å henvende seg til Stiftelsen Miljømerking fikk mye av jobben gjort gratis. Stiftelsen velger ut alternativer, løsninger og produkter som tilfredsstiller kravene til miljøvennlighet, helse og sikkerhet for å oppnå Svanemerket, det offisielle miljømerket i Norden.

— Produsentene og entreprenørene må dokumentere alle sine påstander, og Miljømerking kontrollerer dem. Det gjør at vi slapp mye av den tidkrevende jobben det ville være å finne frem i produktjungelen selv, sier Stave.

I tillegg til selve materialene huset bygges av, stiller Miljømerking også krav til selve byggeprosessen. Oppbevaring av materialer og avfallshåndtering på byggeplassen er blant elementene det legges vekt på.

— I tillegg gjelder «vugge til grav»-prinsippet for både kjemiske og organiske byggevarer, forteller kommunikasjonsrådgiver i Miljømerking, Jan Erik Stokke.

Det totale energiforbruket i den ferdige boligen er også vesentlig, noe som stiller høye krav både til tetthet og ventilasjon. Han understreker at de ønsker at folk skal kunne være kreative innenfor rammene av miljøkrav, slik at ikke alle svanemerkede hus må se like ut.

Knut Stave viser frem den eneste ovnen som varmer opp huset.

Tilpasset egne behov

— Foreløpig er det bare to ferdighusprodusenter som kan sette opp svanemerkede boliger, men det er ingenting i veien for at hvem som helst kan jobbe frem et hus som tilfredsstiller kravene til Svanemerket. Man er imidlertid avhengig av en entreprenør som er villig til å samarbeide med Miljømerking for å dokumentere at han tilfredsstiller kravene, forklarer Stokke.

Familien Stave løste det slik at de tok utgangspunkt i et svanemerket ferdighus fra Mesterhus som de i samarbeid med entreprenøren og deres arkitekter tilpasset sine egne ønsker og behov.

— Huset er ikke til å kjenne igjen i forhold til de opprinnelige tegningene, smiler Knut Stave.

Blant annet valgte de kebony kledning utvendig, både på grunn av utseende og miljø.

— Kebony er både miljøvennlig og vakkert. Det gjør at huset skiller seg ut, samtidig som det er vedlikeholdsfritt. Treet gråner med tiden. Det er allerede mye lysere på fremsiden av huset enn på baksiden, ved inngangspartiet. Her er det fortsatt fyldig-brunt og varmt i fargen, viser Stave.

— Treet lever med huset, forklarer han.

Innvendig har huset ferdigmalte huntonittvegger, malt i en lys beige, giftfri maling. Ingen miljøløsninger er direkte synlige.

Har du et boligtips? Kontakt oss.

Huset til familien Stave er kledd i Kebony og trenger ikke males eller beises. I bakgrunnen kan man se Sunnmørsalpene.

Isolasjon

— Det eneste miljøtiltaket man kan se, er de triple glassene i vinduene. Vi har brukt tre lags NorDan glass i alle vinduer, viser Stave.

— I tillegg har vi isolert karmene spesielt. Dette er noe vi valgte frivillig, utenom kravene. Slik har vi minsket varmetapet fra vinduene ytterligere, forteller han.

— Vi har tatt en trykktest av huset, og det tilfredsstilte langt utover kravene til tetthet. Isolasjonen består av Glava og plast som vanlig, med en diffusjonsåpen «anorakkduk» på utsiden. Den slipper ut fuktighet, men er vindtett og fungerer dermed som en vindsperre mot kald vind utenfra. Vi har 20 centimeter isolasjon i veggene og 40 i taket, noe som er helt normalt i nybygg, forteller Stave. Likevel er altså huset langt tettere enn vanlig, blant annet på grunn av vinduene. Dette stiller desto sterkere krav til ventilasjonssystemene som finnes i alle rom i huset.

- Er huset blitt dyrere enn dere trodde?

— Det er ikke blitt dyrere enn om vi skulle bygget et «vanlig», typegodkjent hus. Byggmesteren lovet oss det på forhånd. I tillegg sparer vi mye på strømmen, forteller Stave entusiastisk.

Bortsett fra varmekablene på badet og «litt varme fra komfyren» som de også regner med i oppvarmingsbudsjettet, klarer familien seg med en flyttbar elektrisk ovn som eneste varmekilde til hele huset.

— Vi har vurdert å installere vedovn, også for kosens skyld. Pipa er klar, den hørte med huset, så det er bare å installere ovnen, forteller Henriette.

Hun har holdt øye med strømforbruket fra år til år.

— Det første året brukte vi 12.000-kilowatttimer. Det andre og tredje året her har forbruket steget til 13.000–14.000. Men det har vært to spesielle vintre nå, med uvanlig lave temperaturer over tid, så det er nok naturlige svingninger, mener hun.

Uansett er de kjempefornøyd med temperatur, inneklima og valg av bolig.

— Men nå er vi vel enige om at vi fortjener en vedovn, smiler Henriette med tøflene på – omgitt av majestetiske Sunnmørsalper.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook

Les også

  1. Norsk miljøhus kan bli verdens beste

  2. Slik energimerker du boligen

  3. Oslos mest miljøvennlige hus