Norge

En av Norges mest kontroversielle lover blir snart vedtatt

Regjeringen har lagt frem forslag til ny bioteknologilov. Hvorfor ble ikke de to vanskeligste temaene: Eggdonasjon og assistert befruktning til enslige nevnt med et ord?

Helseminister Bent Høie evaluerer bioteknologiloven og sender ut et forslag med endringer på 16 områder. Foto: Vidar Ruud

  • Tine Dommerud
    Journalist

Nylig la helseminister Bent Høie frem sitt forslag til ny bioteknologilov. Dette er den første store endringen av loven siden 2005, og skal etter planen behandles av helse- og omsorgskomiteen før påske og iverksettes før sommeren.

Den regulerer alt fra assistert befruktning, forskning på befruktede egg, kloning og fosterdiagnostikk samt bruk av arvemateriale, såkalt genetisk virksomhet. I Høies lovforslag lå det 16 konkrete forslag til endringer.

Hvorfor fører nettopp denne loven til så høy temperatur, hvordan vil den påvirke familier og enkeltpersoner som ønsker seg barn og hvorfor er ikke de to vanskeligste temaene nevnt?

Hvorfor fører bioteknologi-diskusjonen til så høy temperatur?

Loven er blant de mest omstridte i Norge, først og fremst fordi den skal bestemme over hvordan man kan skape et liv, og hvem som skal få hjelp til å få barn. Men også fosterdiagnostikk, hvor mye man kan få vite om fosteret, reguleres av loven.

Den bestemmer også hvor langt man kan gå i genteknologi, det vil si i hvilken grad man kan isolere, studere og endre arvestoffet, DNA.

Dette er dermed en lov som griper inn i det mest private, samtidig som den tar stilling til store prinsipielle spørsmål. Den teknologiske utviklingen går fort. Hvor langt skal man gå for å etablere et liv, hvor mye ønsker man å få vite om livet, både før og etter fødsel.

Hva har skjedd de siste årene?

Da daværende helseminister Dagfinn Høybråten endret bioteknologiloven i 2003, hadde den ikke vært revidert siden 1994.

Høybråten hadde i 2003 blant annet fokus på fosterdiagnostikk og ultralyd. Han innførte restriksjoner på ultralyd ut over vanlige svangerskapskontroller dersom den var ønsket uten medisinsk årsak og kun fordi man ville finne ut hvordan det var med fosteret. Han begrunnet innstrammingen av loven med at han ikke ville ha et utvelgelsessamfunn.

Opposisjonen, med Arbeiderpartiet i spissen, krevde en evaluering av lovendringen. Men først nærmere ti år senere leverte de en én sides evaluering i statsbudsjettet 2012/2013.

I 2017 la helseminister Bent Høie (H) frem stortingsmeldingen Evaluering av bioteknologiloven. Stortinget behandlet meldingen våren 2018, og dette dannet grunnlaget for lovendringene regjeringen la frem nå i desember.

Hvorfor ble ikke de to vanskeligste temaene nevnt?

To av de store debattene de siste årene har vært eggdonasjon og assistert befruktning til enslige. Eggdonasjon betyr at kvinner som ikke kan bli gravide med egne egg kan få egg fra en annen kvinne.

Akkurat nå er det politisk flertall på Stortinget for både eggdonasjon og assistert befruktning til enslige kvinner. Både landsstyremøtet til H og Frp gikk inn for begge deler. Dette blir likevel ikke et tema i den nye loven fordi da KrF, V, H og Frp gikk i regjering sammen var det et krav fra KrF i Granavolden-erklæringen dette ikke skal med i ny lov.

Dersom Arbeiderpartiet hadde vært i regjering med blant annet Senterpartiet ville trolig dilemmaet vært det samme: Senterpartiet vil ikke innføre eggdonasjon eller assistert befruktning til enslige. Derfor kan de små partiene KrF og Sp få avgjørende innflytelse på hvordan loven blir.

Men: Hvis Arbeiderpartiet fremmer forslag om eggdonasjon og assistert befruktning til enslige, og Høyre og Fremskrittspartiet lar sine medlemmer stemme fritt, kan det likevel bli vedtatt. Dette er imidlertid lite sannsynlig.

Les også

Stortingsflertall for en rekke endringer i bioteknologiloven

Hvordan påvirker loven de som ønsker barn?

Par som ønsker assistert befruktning må nå legge frem en politiattest som viser at de er skikket. Dette er allerede et krav til enslige eller par som ønsker å adoptere et barn.

Regjeringen kaller dette en «Barneomsorgsattest» og begrunner det med at når staten skal hjelpe barn til verden, må man gjøre det man kan for at de skal få et trygt hjem.

I dag kan par lagre befruktede egg i fem år. Det gjelder både egg som er befruktet med donorsæd eller sæd fra samboer/ektefelle.

Regjeringen vil oppheve denne grensen og la laboratoriene oppbevare befruktede egg til kvinnen egget stammer fra er fylt 46 år. Det betyr i praksis at kvinner kan være nesten 47 år når de blir gravide.

Regjeringen ønsker denne endringen fordi de mener familier er utsatt for et tidspress når de må få de barna de vil i løpet av fem år. Begrunnelsen for en femårsperiode i fryseren har vært at kvaliteten ble dårligere. Slik er det ikke lengre fordi metodene for lagring er blitt bedre.

Hva hvis kvinnen bytter partner og har egg i banken?

Et annet punkt som presiseres i forslaget er kvinners mulighet til å bli gravid med et befruktet egg med donorsæd med en annen mann enn «den planlagte».

Det betyr at en kvinne som gjør det slutt med mannen hun var et par med da egget ble befruktet med donorsæd, kan få satt inn det befruktede egget med en ny partner. Men hun kan ikke få satt det inn dersom hun er enslig.

Hvem kan få lagre egg?

Kvinner som risikerer å mister fruktbarheten i ung alder skal få mulighet til å lagre egg og eggstokkvev.

Ingen kvinner som skal motta assistert befruktning kan være eldre enn fylte 46. Aldersgrensen er ny.

Hvor mange barn kan en donor bidra med?

I dag kan par få hjelp av en sæddonor, men det er strenge retningslinjer: Hver donor kan kun gi opphav til åtte barn fordelt på inntil seks familier.

Noen familier som benytter seg av sæddonor for å få flere barn, ønsker å benytte seg av samme donor slik at barna blir biologiske søsken. Regjeringen vil derfor ha begrensninger per familie og ikke antall barn per donor.

I tillegg foreslår regjeringen at barn som er unnfanget med donorsæd skal få rett til å vite det når de er 15 år. Kravet om at sæddonor ikke kan være anonym blir opprettholdt.

Les også

De magiske eggene

Handler loven bare om unnfangelse av barn?

Nei. Loven omhandler også genterapi. Regjeringen vil at det skal bli enklere å ta bruk genterapi. Dette vil gi flere muligheter til å behandle sykdom ved å reparere eller erstatte gener som mangler. Regjeringen ønsker å ta i bruk denne behandling av alle typer sykdommer, ikke bare de som karakteriseres som alvorlige. I dag brukes metoden på flere muskelsykdommer.

Genterapi er å tilføre nytt DNA til celler for å behandle sykdom. Som oftest er det for å kompensere for eller reparere defekte gener. En annen vanlig bruk er å gi celler tilleggsfunksjoner som kan brukes i behandling, for eksempel å gjøre immunceller bedre til å bekjempe kreftceller.

Genetiske undersøkelser gjør det i dag mulig å kartlegge sykdomsrisiko og skreddersy behandling for den enkelte pasient. I dagens lov er det krav om genetisk veiledning før, under og etter bruk av såkalte prediktive undersøkelser. Nå vil Regjeringen erstatte kravet om genetisk veiledning med en bestemmelse om at pasienten må få tilpasset veiledning.

Hva med gentesting av barn?

Bioteknologirådet har foreslått at det skal bli forbudt for foreldre eller andre å genteste barnet sitt med henvisning til at selvtesting er blitt stadig mer populært. Rådet er bekymret over at det finnes så mange tester man kan ta hjemme. Regjeringen ønsker imidlertid ikke å etablere et slikt forbud.

  1. Les også

    Stortingsflertall for en rekke endringer i bioteknologiloven

Les mer om

  1. Bioteknologi
  2. Eggdonasjon
  3. Barn
  4. Genteknologi
  5. Bioteknologirådet
  6. Bent Høie
  7. Gentesting

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Thrillervotering om bioteknologi tirsdag. Her er oversikten over forslagene som kan bli vedtatt.

  2. POLITIKK

    Foreslår en øvre aldersgrense på 46 år ved assistert befruktning, og 15 andre endringer

  3. POLITIKK

    Kraftig nederlag for KrF: Stortinget vedtok flere oppmykninger av bioteknologiloven

  4. POLITIKK

    Helsevesenet forbereder seg på å hjelpe enslige kvinner å få barn

  5. NORGE

    Slik krysset stortingsrepresentantene partigrensene i bioteknologidramaet

  6. POLITIKK

    Frp vil ha eggdonasjon og assistert befruktning – Ap sier velkommen etter