Norge

Tykke vegger - tynn strømregning

Vinterens kuldegys har fått flere til å ta strømsparegrep. Stein Stoknes' primære varmekilde er seks kvadratmeter vannbåren gulvvarme i gangen.

Ikke så rart at passivhuset er energigjerrig. Stein Stoknes' vegger har en tykkelse på 52 centimeter.
  • Signe Dons
    Fotograf

Les også:

Det er ikke bare kledningen i naturtre og den særegne formen som gjør at Stein Stoknes’ enebolig skiller seg ut i villaveiene på Skøyen.

For mens mange fyrer for kråka for å unngå innendørs stillongstemperatur, nøyer Stoknes seg med gulvvarmen i gangen. Samt en liten elektrisk ovn, men det er bare fordi peisovnen ikke er montert ennå.

– Dette er et veldig komfortabelt hus å bo i. Temperaturen er jevn og god, det samme er inneklimaet. Det er ikke noe trekk, og ikke noe kulderas, sier Stoknes, og viser frem en strømregning pålydende 2997 kr. Den skriver seg fra forrige kuldeperiode, fra 1. november i fjor til 1. januar. Ikke spesielt avskrekkende for 186 kvadratmeter. Så er da også Oslos første passivhus en energigjerrigknark av dimensjoner.

Kroppsvarmehus

Passivhus betyr kort fortalt at huset klarer seg uten konvensjonelle oppvarmingssystemer. Veggene er halvmetertykke. Vinduene er superisolerte. De tekniske løsningene omfatter ventilasjon med varmegjenvinning, og om sommeren sørger solfangere for varmtvann og oppvarming.

Svenskene omtaler gjerne passivhus som «kroppsvarmehus». Rett og slett fordi de som oppholder seg i boligen naturlig sørger for en stor del av oppvarmingen. Man regner med at passivhusene klarer seg med 25–30 prosent av energien sammenlignet med en vanlig enebolig.

– Det føles veldig riktig å bidra til å løse energi— og klimautfordringene. For meg er de økonomiske besparelsene bare en ekstragevinst. Det var aldri motivasjonen. Men, sier han.

Huset skiller seg ut i nabolaget på Skøyen, men passivhus kommer i alle former, materialer og størrelser.

13 av 17 solgt

Flere har nå fått øynene opp for passivhus i Oslo. I fjor la OBOS ut et prosjekt bestående av 17 eneboliger i Rudshagen borettslag på Mortensrud. Aften har tidligere skrevet at salget gikk tregt i starten, men nå er 13 av 17 solgt. Sannsynligvis hjulpet av kuldeperioden tidligere i vinter, tror prosjektleder Håkon Grønnæss

–Noen kjøpere er opptatt av miljø, andre er sikkert interessert i å spare strøm. Samtidig er det ikke mange eneboliger innenfor Oslos grense under 4 millioner. Passivhus innen den prisen fremstår som et godt produkt, poengterer han. Boliggiganten vurderer å fortsette satsingen.

Kommunene kommer etter

Tor Helge Dokka ved SINTEF er en av landets fremste eksperter på passivhus. Ettersom flere får øynene opp for lavenergibyggene, mener han de bare vil bre om seg.

–Det siste halvannet året har passivhus tatt av, særlig når det gjelder leilighetskomplekser. Store entreprenører som Skanska og Veidekke begynner å komme på banen. Det er også positivt at kommunene begynner å komme etter, sier Dokka.

Oslo bystyre vedtok i fjor at alle nye kommunale nybygg skal bygges etter og tilfredsstille krav til passivhusstandard.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook

Les også

  1. Miljøvennlige aktivhus

  2. Varsler om helserisiko med passivhus

  3. Norsk miljøhus kan bli verdens beste

Lagene med isolasjon og treverk holdes sammen av 40 centimeter lange skruer. Det er ikke noe stenderverk i veggene, da disse kan danne kuldebroer. Huset er bygd i sivtre, som er en slags moderne laftemetode.