Har stått ett år i Nav-kø

Ghormach, Afghanistan, sommeren 2010: En gruppe norske soldater sitter i en pansret bil som er under intens beskytning fra Taliban. En rakettdrevet granat slår inn i det ene dekket. Granaten går heldigvis ikke av, men punkterer dekket. Ut hopper løytnant Atle Eriksen, alene.

Da Mathilde Sofie ble født for ni måneder siden var Afganistan-veteran Atle Eriksen nyoperert og ikke i stand til å holde datteren sin.
  • Magnus Aamo Holte

— Det er det vi kaller for «one man risk». Den gang var jeg singel, mens de andre karene hadde koner og unger hjemme. Selvfølgelig var det jeg som skulle skifte dekket, forteller Eriksen.

Hvert dekk veier 250 kilo. Han hører det før han kjenner det. Det tunge løftet river av festene mellom musklene og skulderen, men soldatene i den norske mentorstyrken kommer seg helskinnet tilbake til leiren.

Jessheim, Norge, februar 2012: Vesle Mathilde Sofie sitter på pappas fang. Da hun ble født for ni måneder siden, var han nyoperert og kunne ikke løfte datteren.

- Er du klar over hvordan det føles? spør Atle Eriksen.

Skulderskaden, tinnitus og hørselstap på høyre øre, gjorde at han måtte slutte i Forsvaret. Av samme grunn måtte han i fjor gi opp den nye jobben sin i Politiets utlendingsenhet på Trandum.

Flere skades i krig

Eriksen er bare en av flere hundre veteraner som fortsatt venter på å få erstatning og hjelp for skadene de er påført i tjeneste.

Tall fra Statens Pensjonskasse viser at 229 krigsveteraner venter på at saken deres skal bli ferdigbehandlet. De fleste kravene dreier seg om psykiske skader. Mens 71 prosent av de innkomne sakene var under behandling ved utgangen av 2010, var dette antallet gått ned til 63 prosent på slutten av fjoråret.

- For dårlig, mener Jean Bobér Roosebom De Vries i Norsk Offisersforbund.

— Dessverre ser vi at pensjonskassen bruker veldig lang tid på saksbehandlingen. Ofte kan det bli problemer med å finne sakkyndige, og da ender veteranene som kasteballer i systemet, sier han.

Hvor mange krigsveteraner som står i Nav-kø, har ikke Nav oversikt over.

De siste årene er krigen i Afghanistan blitt mer intens og blodig. Ifølge en rapport fra Forsvaret, ble det i 2010 registrert over 200 personskader i Afghanistan. Frem til 2006 var antallet skader godt under 100 i året. Forsvaret forventer at stadig flere veteraner vil be om hjelp og erstatning i tiden fremover.

— Antall henvendelser har femdoblet seg til over hundre i snitt pr. måned. Omtrent ti prosent av disse får hjelp av vår jurist. Her dominerer spørsmål om erstatning og veiledning om saksbehandlingen i Nav og Statens Pensjonskasse, sier general Robert Mood, leder for Veterantjenesten.

20 saksbehandlere

Mood mener den store pågangen skyldes både at krigsveteranene begynner å få øynene opp for Veterantjenesten, men også at det blir stadig flere Afghanistan-veteraner.

Etter BTs og VGs avsløringer om hvordan Norges krigsveteraner blir behandlet, lovet Forsvaret og regjeringen i januar i fjor at de skulle få slippe å kjempe en ny kamp mot statens saksbehandlere. De opprettet Veterantjenesten, som skulle gi veteranene et kontaktpunkt og en dør inn til systemet.

Det merker Atle Eriksen lite til.

Hørselsskadene hans er klassifisert som 14 prosents invaliditet. 15 prosent er det som skal til for å ha krav på ménerstatning fra Statens Pensjonskasse. For Eriksens del kommer skulderen i tillegg, en skulder legene hans tviler på kan bli helt bra, selv med flere operasjoner. Problemet er at han ennå ikke har fått satt en invaliditetsgrad på skaden, og dermed ikke får tatt erstatningskravet videre.

Og der, i køen hos Nav, har Eriksens sak vandret i halvannet år mellom fire ulike Nav-kontorer.

— Tilsammen har jeg hatt rundt 20 saksbehandlere, forteller han.

Hjulpet tusen veteraner

Ifølge Anders Grindaker i organisasjonen Skadde i Internasjonale Operasjoner (SIOPS), føler krigsveteranene seg fortsatt som kasteballer i det offentlige systemet.

- Vi trenger strukturelle endringer i Nav. Veteranene bør få et fast spesialisert kontor å forholde seg til, slik man før i tiden hadde et eget kontor for krigsinvalide i Rikstrygdeverket. Dette forutsetter også at det må utvikles trygderettslige regler tilpasset denne gruppen, sier han

SIOPS har de siste årene organisert sitt eget spesialiserte advokatnettverk. Syv advokater representerer for øyeblikket rundt 160 krigsveteraner som står i offentlig kø, mange av dem med tjeneste fra Afghanistan. Ifølge Grindaker har 45 av disse tjenestegjort i Afghanistan. 30 av Afghanistan-veteranene er kommet hjem med psykiske skader, mens 15 har pådratt seg fysiske skader.

- Vi får to-tre henvendelser daglig. Vår erfaring er at sakene må rettsliggjøres før veteranene får gjennomslag for eksempelvis refusjonskrav. Nav har en beslutningsstruktur hvor de forskjellige tjenestene og ytelsene behandles hos ulike kontorer og saksbehandlere. Det gjør det umulig med en helhetlig tilnærming, mener Grindaker.

Advokatnettverket til SIOPS har hjulpet over tusen krigsveteraner siden 2006 i både trygde- og erstatningssaker.

Utmattelseskrig på hjemmebane

Av de 15 årene Atle Eriksen var i Forsvaret, tilbrakte han tilsammen fem i konfliktområder. Men det er hjemme i Norge den tidligere soldaten mener han virkelig må ta frem det beste fra krigerkulturen han er opplært i.

Selv kaller Eriksen det en utmattelseskrig. Mot det norske velferdssystemet og Navs saksbehandlere.

- Det tar utrolig mye tid og suger energi. En gang spurte en saksbehandler om jeg trodde budsjettet hennes var utømmelig. Slike holdninger møter man, sier Eriksen.

Hjemme i sofakroken viser han frem den tykke permen som inneholder halvannet års brevveksling med offentlige etater.

Størstedelen av bunken kommer fra ulike Nav-kontorer. Mye er kvitteringer for spesialistbehandling, der han ennå ikke har orket å sende inn refusjonskrav.

Sover med radiopute

Tinnitusen er verst. Smertene i skulderen kan han leve med.

- Forestill deg den høyeste lyden, når en trikk bråbremser. Slik høres det ut, døgnet rundt. I store folkemengder, som på pub eller kafé, intensiveres ubehaget, og det blir umulig å følge med på en samtale. Bare det å delta i en barnebursdag blir for mye, forteller Eriksen.

Om natten sover han på en radiopute til lyden av bekkesilder. Om dagen bruker han høreapparat, for å kompensere for den konstante pipingen.

- Men det går egentlig bra med meg. Jeg har sivil jobb og en herlig, liten familie. De tar tankene vekk fra det onde, sier Eriksen.

— Det gjelder å reflektere over det som er bra i livet.

- Et komplisert regelverk

— Mange av krigsveteranenes skader er så kompliserte at de tar tid å utrede, sier Statens Pensjonskasse, medgir at ventetiden kan være lang for krigsveteraner. - Vi er avhengige av å innhente medisinsk dokumentasjon, både fra behandlende leger og fra Nav. Ofte trenger vi spesialisterklæring for å ta stilling til årsakssammenhengen, sier Rachel Husebø Chambenoit, avdelingsleder i Statens Pensjonskasse. Hun sier det er et komplisert regelverk som regulerer erstatningsordningene for skadede krigsveteraner. - Hovedpoenget er at soldaten skal få erstatning etter det regelverket som gir best resultat for vedkommende. Når vi får en skademelding, vurderer vi etter hvilke regelverk saken skal behandles, sier Chambenoit.

Generalmajor Robert Mood ledet i 2008 FNs observatører i Midtøsten.

Drømmer om veterankontorI en ideell verden ville general Robert Mood hatt et veterankontor som tok i mot alle krigsveteraner i Norge.

Mood, som er leder for Veterantjenesten, er åpen om at mange veteraner fortsatt føler at de kjemper i motbakke mot det offentlige, til tross for regjeringens løfter.

— Vi får mange tilbakemeldinger om at møtet med systemet er en stor utfordring. Hovedutfordringen er at regjeringen har bestemt at de skal håndteres i det offentlige velferdssystemet, fra og med året etter de har sluttet i Forsvaret, sier Mood.

Han sier at tanken bak dette er å sikre en helhetlig ivaretagelse av veteranene.

— Men det fører også til at veteranen blir én av mange i helsekøene. Disse problemene vil vi ikke klare å løse med dagens rammer, sier Mood.

Ønsker tverrfaglig senter

Veterantjenesten ble opprettet i fjor høst, og skal lose veteranene inn mot de riktige etatene.

- Vi skal forsøke å lede dem til riktig instans og riktig person, slik at veteranene til slutt skal få slippe å kjempe mot papirmøllen, sier Mood.

Den erfarne generalen, som tidligere har vært generalinspektør for Hæren, mener selv at den ideelle løsningen ville vært et tverrfaglig kontor, dedikert til veteraner over hele landet.

- Men når vi ikke har bygget opp et slikt apparat, bygger det på en politisk beslutning. Jeg har ingen myndighet over Helse-Norge, Nav eller Statens Pensjonskasse, og må gjøre jobben ut fra den politiske ledelsens ønske, sier Mood.

Innrømmer koordineringssvikt

May Britt Christoffersen, seksjonssjef i Navs fagstab for tjenester, erkjenner at Nav har forbedringspotensial.

- Når soldatene vender hjem, møter de flere instanser som kan hjelpe, men som ikke alltid er koordinert, sier Christensen.

Hun sier at Nav derfor har etablert et kompetansemiljø for veteransaker ved Nav Elverum. Dette kontoret har imidlertid ikke ansvar for andre personer enn dem som bor innenfor Nav Elverums dekningsområde.

- Men kontoret har en informasjons- og veilederrolle overfor eksterne samarbeidspartnere og i forhold til Nav-kontoret på soldatens hjemsted. Vi legger vekt på at krigsveteraner skal få sitt tjenestebehov dekket gjennom lokalt Nav-kontor, i likhet med alle andre, sier Christoffersen.