30–40 nyfødte tas fra foreldre hvert år. Svært få når frem med å klage på akuttplasseringene.
Fra 2016 og frem til nå er 143 spedbarn fratatt foreldrene og akuttplassert av barnevernet rett etter fødsel. Flere av sakene som er klaget inn til Menneskerettsdomstolen, dreier seg om slike nyfødtplasseringer.
Fredag skrev Aftenposten om Vibeke Morrissey og Ken Olsen, som har klaget sin barnevernssak inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Dom i saken blir offentliggjort tirsdag. Det er én av 30 norske saker som er til behandling i EMD.
Datteren deres ble akuttplassert av barnevernet ni dager gammel, mens mor og barn bodde på et senter for foreldre og barn. De ble hentet dit fra barselavdelingen to dager etter fødselen.
Klagen på akuttplasseringen ble ikke tatt til følge, og barnevernet overtok omsorgen for barnet da hun var fem måneder. Etter tre år fikk foreldrene datteren tilbake etter en lang kamp og to rettssaker.
De gikk glipp av datterens tre første år
Flere av sakene som har kommet gjennom nåløyet i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), dreier seg om barn som ble akuttplassert like etter fødsel.
Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) finnes det ikke offisiell statistikk som presiserer årsak til akuttplasseringer av nyfødte, ut over at det er fare for liv og helse på kort sikt hvis barnet blir værende hos biologiske foreldre.
– «Men det er nærliggende å anta at noen av hovedgrunnene vil være at foreldrene har en historie preget av rus, psykisk sykdom og/eller vold og konflikter mellom foreldre», skriver Solveig Valseth, avdelingsdirektør for statistikk og analyse i Bufdir i en e-post.
Professor: – Går rett gjennom systemet
Akuttvedtak er midlertidige. De skal enten oppheves eller raskt følges opp med forslag til fylkesnemnda om mer langvarig plassering.
Tall fra Sentralenheten for fylkesnemndene viser at barnevernet får godkjent nesten alle de midlertidige akuttvedtakene når barnevernsleder i kommunen bestemmer seg for å gå til aksjon. Fylkesnemnda skal behandle vedtaket innen 48 timer.
Hittil i år er 29 nyfødte akuttplassert. Tall fra de siste tre årene viser at bare ett akuttvedtak ikke ble godkjent:
Etter at fylkesnemnda har godkjent akuttplasseringen, er det anledning for foreldrene til å klage. Svært få vinner frem. Tilsammen for de tre årene ble 78 saker klaget inn, barnevernet fikk medhold i 72 av dem.
– Disse tallene viser at akuttplasseringene av barn like etter fødsel går rett gjennom systemet, sier jusprofessor Elisabeth Gording Stang ved Oslo Met.
Hvor mange av de akuttplasserte barna som barnevernet senere overtar omsorgen for, finnes det ikke statistikk over, ifølge Sentralenheten for fylkesnemndene.
Ny lov: Endrer ordlyd fra «kan» til «skal»
– Vi må sikre oss at det er «de riktige» barna som det gjøres akuttvedtak for, understreker Stang.
– Det er absolutt grunn til å spørre om den rettslige kontrollen i fylkesnemnda er god nok.
Flere advokater og andre som deltar i debatten om barnevernet, spør nå om fylkesnemnder og domstoler innhenter god nok informasjon når de behandler sakene, og Elisabeth Gording Stang slutter seg til denne bekymringen. Hun mener de også i større grad må vurdere om menneskerettighetene blir fulgt.
Forslag til ny barnevernslov vil bli lagt frem for Stortinget våren 2021.
I høringsnotatet til den nye loven foreslår Barne- og familiedepartementet å endre ordlyden om akuttvedtak fra kan i den gjeldende loven til at vedtak skal fattes når det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende. Dette gjelder også nyfødte på fødeklinikken.
Hvor mange timer skal moren få være sammen med Emma (13)? Rundt dette bordet avgjøres det.
Frykter flere akuttplasseringer av nyfødte
– Departementet skriver at dette bare er en språklig endring, men jeg er redd for at det vil åpne opp for flere akuttvedtak av nyfødte, sier Stang.
– Det vil i så fall være i direkte strid med EMDs praksis. Ifølge EMD skal det ekstremt mye til å bryte biologiske bånd mellom foreldre og barn før de har fått prøve seg som foreldre.
Samtidig understreker hun at det er viktig å ha en akutthjemmel også i nyfødtsaker der det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli utsatt for skade eller fare ved å flytte hjem med foreldrene. Men hun mener beviskravet bør skjerpes mer i tråd med EMDs praksis.
Etterlyser menneskerettslig vurdering
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) skal påse at Norge overholder menneskerettighetene. I høringssvaret til forslag om ny barnevernslov omtaler NIM nettopp Vibeke Morrissey og Ken Olsens sak, som Aftenposten omtalte fredag, om omsorgsovertagelse av et barn som ble akuttplassert som nyfødt.
«Utfallet av saken vil kunne gi en pekepinn på hvordan EMD vurderer slike saker, og hvordan det norske regelverket og praksis forholder seg til dette», heter det i høringssvaret.
NIM opplyser at akuttvedtak for et nyfødt barn ifølge EMD er et ekstremt strengt tiltak, og at det må ekstraordinært tvingende grunner til før en baby kan bli fysisk fjernet fra sin mor mot hennes vilje rett etter fødsel.
NIM påpeker at det ikke fremgår av høringsbrevet at departementet har vurdert inngrepskriteriene for akuttvedtak og omsorgsovertagelse av nyfødte i lys av de menneskerettslige forpliktelsene. Det anbefaler institusjonen at departementet gjør i det videre lovarbeidet.
EMD-sakene får konsekvenser
I høringen av lovforslaget mente flere at det er behov for mer omfattende vurderinger av menneskerettslige spørsmål.
«En lang rekke barnevernsklager er tatt til behandling i EMD. I lys av dette mener jeg at det er viktig at en ny barnevernslov inneholder gode menneskerettslige vurderinger. Dommer fra EMD vil inngå som en bakgrunn for dette arbeidet», skriver barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) via sin kommunikasjonsavdeling.
Flere av de 140 høringsinstansene fremhever at det er behov for mer omfattende menneskerettslige vurderinger.
