Her avsluttet «milslukeren» årets skisesong i Nordmarka på natursnø

«22,5 m x 445 = 1 mil ved Oppkuvbekken. Takk for meg». Slik lød Tom Stensakers farvel til skisesongen i Nordmarka på Facebook lørdag.

Han har gått åtte og en kvart gang rundt jordkloden på ski siden 1976, men målet er å gå distansen som tilsvarer jorden-månen.

– Det er blitt 1020 mil på ski i vinter. Det er jeg godt fornøyd med, etter å ha klart å drøye ut 60 mil av mai, oppsummerer Tom Stensaker (65).

Med en sesong på 180 dager betyr det at Oslo-arkitekten har tilbakelagt gjennomsnittlig 56,6 kilometer hver eneste dag i vinter. Alt sirlig loggført i årets treningsdagbok for skigåing.

Lørdag avsluttet han skisesongen på det han kaller «villsnø» med tilsammen 445 distanser frem og tilbake på en 22,5 meter lang og noe sliten snøstripe ved Oppkuvbekken midt inne i Nordmarka. For å komme dit måtte han først kjøre flere mil med bil, og så sykle 7,5 kilometer på grusvei.

Han hadde med seg spade, og sørget for å raske sammen litt snø i veikanten slik at traseen ble litt mer kompakt for lørdagsturen. Den tok han på 2 x 5 kilometer, med en halvtimes pause midt på der han koste seg i vårsolen.

– Dette stedet var ideelt å avslutte villsnøsesongen. Det er flatt, fredelig og snøflekken var akkurat stor nok til at det gikk an å få ut en meningsfull tur. Det som var mest krevende var all snuingen. Det er det man blir mest sliten av, sier han.

– Møtte du noen andre under turen?

– En gjeng kom løpende, og de ønsket meg god tur. Så kom det senere to gutter med fiskestenger. De bare lo av meg.

Må kunne runde av distansene

Stensaker har et strengt og firkantet forhold til tall, og de bør helst være mulig å runde av til noe som det er lett å dele på.

– Jeg kan aldri gå 10.060 eller 8700 meter. Det kjennes godt å runde av akkurat ved en mil, forklarer han.

Han er forlengst blitt en skilegende i Marka, og er opp gjennom årene gjennomintervjuet av en rekke medier om sitt ekstreme forhold til skigåing. Siden han var 22 år har han loggført drøye 333.000 kilometer på ski.

– Jeg skriver også logg over alle mil jeg sykler, går på rulleski eller foretar på tur til fots, legger han til.

Galskapen startet etter arbeidsledighet

Skigåingen i marka startet for alvor på begynnelsen av 1990-tallet da Stensaker ble offer for kraftige konjunktursvingninger i arkitektbransjen.

– Jeg var plutselig arbeidsledig i 1992. Da begynte jeg å gå masse på ski. Etter tre år var livet så endret at jeg måtte ta et valg. Det var umulig å gå tilbake til det gamle. Derfor ble det enda mer skigåing, i en mengde de fleste nok vil karakterisere som ganske ekstremt, vedgår 65-åringen.

– Skigåingen blitt en livsstil. Jeg elsker å være ute i naturen, ute på tur, og jeg elsker å telle mil. Det er det jeg liker og lever for, gjør han det klart.

Forsker på skislitasje for skiprodusent

Skiprodusenten Fischer har i flere år sponset ham med ski.

– Jeg hjelper dem med å finne frem til hvordan man skal lage mest mulig holdbare ski. Mange av dem jeg leverer tilbake er jo ganske flisete og slitne, ler han.

Nå i sommer akter han å tegne litt, slik at han igjen kan få inntekter som arkitekt. Han har dessuten en jobb som altmuligmann for Skiforeningen, der han bidrar med blant annet vedlikehold på de mange markahyttene.

– Tiur farligste dyr i skogen, men syklister er verre!

En gang i Østmarka så han en ulveflokk på lang avstand. Elgen har han også hatt et dramatisk møte med, men han mener det farligste dyret er tiur.

– Jeg ble en gang angrepet av en illsint tiur som tok meg som en beilerkonkurrent. Det endte med skrubbsår og merker etter at fuglen slo ned i meg med både klør og nebb, forteller Stensaker.

Likevel holder han moderne syklister som de mest skumle skapningene i skogen.

– De kommer i 100 og er livsfarlige, særlig for dem som har unger med seg, flirer han.

Nå fortsetter sesongen på kunstsnø

De som tror Stensaker er ferdig med årets skisesong, må tro om igjen.

– Jeg har ennå mange mil igjen å gå på kunstsnø. Søndag tenker jeg å gå to mil på kunstsnøen i skiparken på Varingskollen. I fjor holdt jeg på der helt til 19. juni. I år blir det nok kortere. Håpet er at det i alle fall er skiføre ut mai, sier han.