• 1400 norske kvinner fikk tilbud om å kvalifisere seg til Norges tøffeste soldatutdanning.
  • 10 har fullført utdanningen.
  • Sjefen for Forsvarets spesialkommando ønsker at prosjektet med Jegertroppen, kun for kvinner, skal få fortsette. Plutselig svever de som som perler på en snor, i løse luften. Under dem ligger en snødekt vidde, badet i sol. Opplevelsen er fantastisk, oppdraget de skal ut på noe av det vanskeligste norske soldater har gjennomført.

Alle er de barriérebrytere. De første kvinnene til å fullføre jegertropputdannelse i Forsvarets spesialkommando, der de ypperste, spesialjegerne, er fullt på høyde med USAs legendariske Navy Seals og britiske SAS.

En av dem er Tora (23). Som hun sier:

— Jeg har lært hvor langt et menneske kan gå, og hvor mye det bor i meg, og hvordan man fungerer i et lag. I tillegg har jeg fått en fysisk og mental robusthet jeg vil ha med meg videre i livet.

Jegertroppen lander på Hardangervidda.
FSK

Sjef for spesialkommando: Prosjektet må fortsette

I fjor sommer skrev Aftenposten om oppstarten av Jegertroppen, en spesialavdeling der kvinner skulle få vise om de takler de hardeste prøvelsene norske soldater utsettes for, i fredstid.

De har fått bygge seg opp gjennom et helt år. På egne premisser. Etter hvert stadig nærmere de krav til utholdenhet, ferdigheter, fysisk og mental styrke som stilles til yrkessoldatene i Forsvarets spesialkommando (FSK).

— Dette prosjektet må få fortsette ut over de tre planlagte årene. Dette er likestilling. Å se hva kvinner kan klare når de får et spesialtilpasset opplegg, sier oberst Frode Kristoffersen.

Oberst Frode Kristoffersen (t.v.) er sjef for Forsvarets spesialkommando. Major Øyvind Engen har en utviklerrolle.
Stig B. Hansen

Han er sjef for spesialkommandoen og en av landets høyest dekorerte soldater og offiserer.

— Det som gleder meg aller mest er at alle som ønsket å starte på opptak for jegertroppen har valgt å fortsette i Forsvaret, sier Kristoffersen.

To kvinner til Telemark bataljon, tre til etterretning

De som falt av underveis fortsatte førstegangstjeneste i andre hæravdelinger. Mange har utmerket seg spesielt. Av de ti som som klartre å fullføre hele utdanningen har tre blitt værende i spesialkommandoen, to er ansatt i Telemark bataljon, to går på Forsvarets etterretningshøgskole og en er i Etterretningsbataljonen.

— Er kvinner i stand til å bli spesialjegere, de ypperste blant norske soldater?

— Ja, jeg er åpen for at det skal skje. Men mennene som er det i dag har gjerne brukt fire-fem år på å bygge seg opp, etter det første året i Forsvaret, sier Kristoffersen.

I mars kopierte de Linge-soldatenes sabotasjeaksjon

Tilbake til Hardangervidda i mars 2015. «Gunnerside» er navnet på sabotasjeoperasjonen kompani Linge-karene gjorde under krigen. Sprengningen av tungtvannanlegget på Rjukan. Sabotørene senket også DF «Hydro» på Tinnsjøen 20. februar 1944.

Det er senkingen de ti fra jegertroppen skal kopiere.

I Hercules-flyet var luften er tett av nerver og motordur. Selve hoppet er frigjørende.

– Det er en fantastisk følelse å henge der. Alt blir stille, og man kan endelig puste ut, sier Tora (23). På bakken venter blodslit.

Operasjonen handler ikke bare om å bære tungt utstyr over vidda, om å overleve på lite mat, lite søvn. Det har kvinnene gjort før. Som under øvelse «Tundra» i Finnmark, tidligere i mars, da vindstryken på 35 meter i sekundet var så sterk at de hver halvtime måtte ut og bygge nye levegger rundt det nedgravde teltet. Med nok parafin til primusen bare til å varme mat.

Tung oppakning, lange marsjer, mye vanskelig vær. Det er en bærebjelke i utdanningen til spesialsoldat.
Forsvarets spesialkommando

Mennene skal, når de kommer frem, å gå om bord i «Hydro»s søsterskip DF «Ammonia» og plassere sprengladninger som ville medført tap av sivile liv. Ifølge troppssjef Annike, som har fulgt kvinnene fra dag én, ble de raskt modne under «Gunnerside».

— De var glade for at de klarte det bra. Men de hadde også gjort noe som historiessig hadde medført at liv gikk tapt. Vi var på minnestenen. Det ble mye refleksjon, sier Annike.

Da lykkes de: Bygger opp robusthet over tid

I ti år har norske kvinner kunnet søke seg til utdanning som fallskjermjeger. For mange har det vært første skritt mot spesialkommandoen. Under opptakene har menn konsekvent løpt fortere, lengre, med blytung oppakning.

Bak kvinnene i jegertroppen står en kvinne. Annike har vært tropssjef for jentene i pionerprosjektet og har fulgt dem fra dag én.
Stig B. Hansen

I Jegertroppen har kvinnene fått bygge seg opp over tid. Kvinner som veier 50-55 kilo har båret sekker på 40-45 kilo lenger og lenger.

— Det er ikke noe problem å ta det nødvendige antall haugups og pushups. Robustheten som kreves som spesialjeger kommer ikke i løpet av et år, sier Annike.

– Man blir presset så langt ned i kjelleren. Likevel går man ett og ett skritt videre. Når man tror man har tatt ut alt, har man plutselig 30 prosent til å gi. Det er beintøft, men alt sitter i hodet, sier Tora.

Hun husker totalbelastningen som det tyngste, lange marsjer med tung sekk og lite søvn og mat.

– Ved flere anledninger tenkte jeg "hvorfor jeg gidder dette slitet", sier Tora.

— Men jeg angrer ikke. Nå fokuserer jeg på å være en god instruktør i utgave nummer to av jegertroppen, sier hun.

Slik er elitekvinnene forskjellig fra mennene

— Det er veldig fascinerende at når de får muligheten, så har jentene samme motivasjon og interesse for å lære dette helt spesielle faget på en like god måte som gutter, sier troppssjef Annike.

Å bære tung ammunisjon er bare en av prøvelsene for jentene i Jegertroppen.
Forsvarets spesialkommando

— Også gruppedynamikken er veldig sterk. I det nye kullet har den vært så sterk at konkurranseinstinktet forsvinner. Det er viktigere at gruppen sammen fullfører enn at de skal utkonkurrere hverandre. De holder sammen. De «lot ikke noen slutte», sier hun.

— Umiddelbart i fjor oppfattet jeg jentene som veldig nøye. Nøyere enn guttene. Det har stemt gjennom hele året. Spesialkommandoens motto er: «Grundighet gir trygghet». Den enkeltes innbitte vilje til å løse oppdraget er sterk. Holdningsmessig passer de veldig godt inn i avdelingen, sier FSK-sjef Frode Kristoffersen.

Tradisjonelt er har det å bli fallskjermjeger vært inngangsporten til spesialstyrkene. Den har vært dominert av menn, og konkurransen har vært så sterk at deltakerne har vært glade når noen faller av. — Konkurransemomentet har vært så sterkt at vi har bedt dem dempe dette. Vi vil ikke ha konkurransepreget her i FSK. Det er bra at jentene tenker annerledes. Det er en god egenskap, sier Kristoffersen.

Ifølge Annike har kvinner under sterkt press også en annen type humor enn menn. De har mye selvironi. Og i forhold til sine mannlige kolleger sliter de med å spise og sove nok.

Avhengig av kvinner på utenlandsoperasjoner

Det er ikke ren velvillighet som har fått spesialkommandoen til å etablere en egen kvinnetropp. Erfaring fra blant annet Afghanistan viser at Forsvaret er helt avhengig av å ha kvinner med. Kvinner som da også må være hundre prosent til å stole på ute i felt, i strid og under lange marsjer.

I mange tilfeller er det mulig for afghanske kvinner kun å snakke med kvinner. Da er Forsvaret avhengig av å ha egne, som også er fullverdige soldater.
Kristin Solberg

— Det typiske eksemplet er «female advicer», som i Afghanistan. Lære opp afghansk spesialpoliti. Da må vi ha kvinner med. Eller oppdrag som krever kontakt med sivilbefokning, som de fleste oppdrag gjør nå. Jeg kommer til å holde god oversikt over hvor disse befinner seg i Forsvaret, med tanke på fremtidige oppdrag, sier han.

- Ble kvinnene i jegertroppen de de best trente kvinnene i Forsvaret, slik du spådde i Aftenposten i fjor sommer?

— Jeg mener at de ble det, sier Kristoffersen.

Forsvarsministeren: Dette motiverer både kvinner og menn

— Ine Eriksen Søreide, hvor tett har du fulgt prosjektet med Jegertroppen?

— Ganske tett. Jeg besøkte dem blant annet foran en vinterøvelse i mars. De var kjempeinspirerte!

Hva sier det at ti kvinner har klart å gjennomføre denne beinharde utdanningen?

— Det fortreller om en målrettet gjeng. Om grundig utvelgelse. Arbeidet jentene legger ned tjener som motivasjon for andre, både menn og kvinner i Forsvaret.

- Dette er likestilling, når kvinner får muligheter på egne premisser, sier FSK-sjef Kristoffersen. Er du enig?

— Måten FSK har valgt å gjøre dette på er veldig interessant. De har sett behovet for flere kvinner internasjonale operasjoner. Mye i Forsvaret går i retning av at det skilles mer mellom oppgaver, der ikke alle har de og de kravene til fysikk. Men ute i felt, slik FSK opererer, må man kunne gjøre ting på like vilkår. Der kan man ikke risikere at noen ikke klarer jobben sin. Da må man kunne bære tungt, og langt.

- Kristoffersen sier allerede nå at prosjektet bør fortsette?

— De skal være ferdig med en evaluering nå i høst. Men dette er FSKs eget prosjekt. Det kreves ikke noe politisk vedtak. Ønsker de å gå videre er det en militærfaglig vurdering, sier Søreide.

Å være ute i felt 100 døgn i løpet av et år innebærer også storslagne naturopplevelser.
Forsvarets spesialkommando

Slik trenes Forsvarets supersoldater: De trener hjernen til å takle krig.

Da Eirik Johan Kristoffersen, innehaver av Krigskorset med sverd, ga fra seg jobben som sjef for Forsvarets spesialkommando, tok broren Frode over. Også han er høyt dekorert. Her kan du lese om de to brødrene.

To Aftenposten-journalister fulgte deler av «Gunnerside»-ruten. De fikk en tøff tur i dårlig vær.

Slik kan du selv gjennomføre turen, prøve deg som tungtvannshelt.

Frank Kjosås spilte Knut Haukelid, en av heltene fra tungtvannsaksjonen. Møt ham i dette intervjuet.

Les om stedet der tungtvannsaksjonen ble forberedt i Storbritannia under krigen.