Aftenposten har de siste dagene skrevet om hvor attraktive bloggerne er blitt for annonsørene. De største norske bloggerne er blitt store næringsaktører, og stadig flere lever av å blogge. Men mange merker ikke reklame som reklame. Da Forbrukerrådet nylig gransket 41 av de største norske bloggerne, fant de at hele 34 av dem brøt markedsføringsloven. Nå risikerer bloggerne bøter som svir.

Har du fått med deg den første saken om bloggerne i A-magasinet? 20 bloggere tjener nå over en million

Urettferdig

Sophie Elise Isachsen som er Norges nest største blogger med over 46 000 lesere om dagen, synes det er gått for langt og mener bloggerne tas hardere enn andre næringsdrivende. I et blogginnlegg postet lørdag skriver hun:

«Vi bloggere har en MYE strengere regelsetting enn f.eks aviser og motemagasiner. Tror dere virkelig helt ærlig omtalene du ser i et magasin ikke er kjøpt og betalt? For jo, de aller fleste er det. Burde ikke det merkes "spons" da? For det er jo slik det er for oss? Ikke vet jeg, men dette gjør meg forbanna.»

Hun utdyper overfor Aftenposten.

— Jeg vet at markedsføringsloven gjelder likt for alle næringsdrivende, og jeg forstår at bloggere med mange lesere og som tjener penger på det må holde oss til reglene. Men jeg får inntrykk av at Forbrukerombudet følger opp oss strengere enn andre aktører. Jeg ser ofte at nettaviser har sponsede lenker, spesielt i reisesaker, men ingen av dem merkes. Bloggere har fått streng beskjed om å merke slike lenker. Jeg synes det blir urettferdig.

Slipper billigere unna

På bloggen trekker hun også frem TV-programmer og idrettsstjerner som aktører hun mener slipper billigere unna enn bloggerne.

«Skal fotballspillere med en logo på drakten begynne å ha "spons" ved siden av? Og hva med på tv, når det kommer opp en liten P i starten av programmet (produktplassering), hvorfor er det "godt nok"? Da kan jo bare jeg ha en liten "P" øverst i bloggen min for produktplassering, så forstår man at litt av bloggen er det, men ikke hva?»

Markedsføringsloven slår fast at alle former for reklame skal fremstå som reklame, ikke minst når leserne er barn og unge. Den enkle regelen er: Har du fått noe av en næringsdrivende: en gave, en kjole, penger, tjenester, opplevelser eller noe annet av verdi – da skal det merkes som reklame hver gang den omtales. (Se faktaboks. )

Uklart regelverk

Isachsen mener imidlertid deler av regelverket er for uklart.

— Hittil har jeg merket reklame på Instagram med #ad, men så leser jeg i media at det ikke er godt nok og at det må stå på norsk. Det synes jeg at jeg burde fått vite. Når jeg tar kontakt med Forbrukerombudet får jeg ofte uklare svar.

- Mener du at de andre bør tas like strengt som dere, eller at det burde være mindre strengt for dere?

— Mindre strengt for oss. Jeg synes det ødelegger mye av det fine ved bloggen når så mye må merkes. Jeg er ingen reklameplakat selv om jeg tjener penger. Om alt skal merkes hele tiden, får det meg til å se kjøpt og betalt ut.

- Men du er jo kjøpt og betalt når du skriver innlegg om noe du har fått betalt for. Er det ikke rimelig at det merkes?

— Jeg er enig i at jeg skal skrive det når jeg har fått noe. Men jeg mener det blir for mye. Hvis jeg får festivalbilletter må jeg for eksempel merke absolutt alt jeg skriver om den festivalen som reklame, både mens det skjer og for all fremtid. Det blir for mye, mener jeg. Når det er sagt, så følger jeg regelverket, men jeg synes det er for strengt.

- Enkelt

Forbrukerombudet Gry Nergård mener regelverket for merking av reklame er enkelt.
Aas, Erlend

Forbrukerombud Gry Nergård er ikke enig i at regelverket er uklart.— Jeg mener dette er nokså enkelt. All reklame skal fremstå som reklame. Jo tydeligere jo bedre. Det er dersom man forsøker å bevege seg i gråsonen for hva som er tydelig at det blir vanskelig.

Hun kan imidlertid forstå Isachsens frustrasjon over at TV-programmer og nettaviser ikke følges opp like tett.

— Det er riktig at reglene for merking av produktplassering i TV-programmer er mindre omfattende og at det holder med en liten «p» i begynnelsen av programmet. Det skyldes at regelverket for TV er regulert av EU. Det er ikke så mye vi får gjort med det, men vi diskuterer med medietilsynet som følger opp dette regelverket om det er godt nok.

Nergård sier Nettaviser og magasiner som er underlagt redaktøransvaret følges opp av presseforbundet.

Markedsføringsloven gjelder likt for alle, både bloggere og nettaviser. Men det kan stemme at vi har fulgt opp de vi har ansvar for tettere. Nå har det den siste tiden kommet flere saker fra Pressens Faglige Utvalg som gir et signal om at de kommer til å bli strengere, og det er jeg glad for.

- Kan du forstå at bloggerne opplever det urettferdig?

— Nei, regelverket er likt for alle, med unntak av TV som er i en helt spesiell situasjon på grunn av EU-regelverket. Og vi har jo ikke håndhevet regelverket strengt til nå. Vi har informert og snakket og gitt veiledning i fem år. Men nå har vi sagt at det er på tide å begynne å bli strengere fordi aktørene er blitt såpass store, og fordi de har fått mye informasjon om hvordan reklame skal merkes.

Hun forteller at Norge er et foregangsland når det gjelder oppfølging av markedsloven overfor bloggere.

— Vi skal ha et møte på mandag med våre nordiske kollegaer, og da vil dette være et tema. Vi har fulgt opp skjult reklame i sosiale medier i lenger tid enn de andre nordiske landene, men vi regner med at de vil komme etter ganske snart.

Les også: