Slik kan E-tjenesten gi ut data om nordmenn
E-tjenesten gir innsyn i regler om spionasje på nordmenn og datautlevering til utenlandsk etterretning.
For første gang kan Aftenposten fortelle hva som er regelverket når Etterretningstjenesten spionerer på nordmenn i utlandet og gir data til andre land som Norge samarbeider med.
Frem til i dag har reglene vært sikkerhetsgradert. Stortingets kontrollutvalg for etterretnings, overvåkings— og sikkerhetstjeneste (EOS-uvalget) har i årevis etterlyst mer åpenhet om hva som er lov.
Sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen, ga Aftenposten innsyn denne uken, etter at avisen stilte spørsmål ved hvorfor disse reglene har vært hemmelige.
— Det er et fremskritt for den åpenheten som det er fornuftig av dem å ha, sier leder av EOS-utvalget Eldbjørg Løwer om avgjørelsen.
Les de tidligere hemmelige retningslinjene her.
Nye regler for E-tjenesten
Reglene ble fastsatt av forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen 24. juni 2013, og trådte formelt i kraft umiddelbart.
— I samråd med Forsvarsdepartementet har E-tjenesten tidligere i år vurdert hvorvidt hovedinnholdet i retningslinjene for utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester bør gjøres offentlig tilgjengelig. Det er nylig blitt besluttet at retningslinjene skal være ugraderte i form av utfyllende bestemmelser til Instruks om E-tjenesten, sier Grandhagen til Aftenposten.
Har du tips i denne saken? Kontakt journalistene via epost, eller bruk vår krypterte varslingstjeneste.
— Det ble i tillegg besluttet at bestemmelsene skulle omfatte vilkår og saksbehandlingsregler for innsamling mot norske personer i utlandet. Dette for å klargjøre vilkårene utad og styrke tilliten til tjenestens virksomhet.
«I norsk interesse»
Reglene viser at norsk e-tjeneste har til dels vide fullmakter til å utlevere data til utenlandsk etterretning.
Dersom dataene er innsamlet etter E-tjenestens lovhjemler, kan dette skje hvis « utlevering skjer i norsk interesse». E-tjenesten skal gjøre « en forholdsmessighetsvurdering mellom hensynet til å sikre viktige nasjonale interesser og konsekvensene for personen som det utleveres opplysninger om » .
Komplisert regelverk for spioner
Men samtidig er reglene kompliserte og detaljerte. Hver eneste gang en person skal spioneres på eller data skal sendes til utenlandske samarbeidspartnere, skal E-tjenesten gi en juridisk vurdering, begrunnelse, avveie personvern, datakvalitet og hva dataene skal brukes til.
E-tjenesten skal blant annet vurdere «antatt handlemåte for mottager».
Det kan føre til at det tar tid dersom E-tjenesten skal følge loven i hver eneste sak – i jakten på terrorister og trusler mot Norge.
Norsk spionasje i utlandet
De tidligere hemmelige reglene viser også når E-tjenesten kan spionere og overvåke på nordmenn i utlandet:
Det kan skje når «innsamlingen anses nødvendig etter en vurdering av forholdsmessigheten mellom hensynet til å sikre viktige nasjonale interesser og konsekvensene for den personen som berøres av innsamlingen».
Forsvarsdepartementet skal dessuten få en oversikt over absolutt alle saker hvor e-tjenesten driver innsamling mot nordmenn i utlandet, og hvor personopplysninger utleveres til utlandet.
Frp skeptisk til offentlighet
Jan Arild Ellingsen, forsvarspolitisk talsmann i Frp, er skeptisk til at disse bestemmelsene skal være offentlige.
– Man får vite begrensningene til e-tjenesten. Det er uansett bra det finnes et regelsett, men jeg håper ikke jusen stopper jobben som skal gjøres her.
Snorre Valen i SV synes derimot det er veldig bra at dette er nedgradert.
– Men jeg skulle også ønske at den rapporteringen som blir gjort til Forsvarsdepartementet om overvåking av nordmenn også automatisk skulle gått til EOS-utvalget.
