Norge

Jusekspert: Retten feilvurderer i voldtektsdommen

Retten skal ikke vurdere om tiltalte hadde eller ikke hadde «berettiget håp om sex» før en voldtekt, mener ekspert i strafferett.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, Anett Osnes Fause mener Vesterålen tingrett har bommet i lovanvendelsen i voldtektsdommen.
  • Thomas Olsen
    Journalist

I går omtalte Aftenposten en dom i Vesterålen tingrett der en mann ble dømt for å ha tvunget en kvinne til sex med makt. I dommen blir kvinnens oppførsel trukket frem som et formildende element i forbindelse med straffeutmålingen. Etter en detaljert omtale av fornærmedes adferd, slår dommen fast at «tiltalte hadde berettiget håp om at det kunne bli sex mellom dem».

Dommen har vekket sterke reaksjoner. Det er ikke klart om den vil bli anket.

– Det er utelukkende gjerningsmannens handlinger man skal vurdere. Hva fornærmede har sagt og gjort, er ikke relevant for fastsettelse av straff - så lenge det ikke er spørsmål om fornærmede har samtykket til voldsbruk.

Det sier Anett Osnes Fause, ekspert på strafferett ved Universitetet i Tromsø om voldtektsdommen i Vesterålen tingrett.

Både statsadvokaten og fornærmedes bistandsadvokat reagerer på at dommen legger vekt på offerets oppførsel og påkledning forut for voldtekten, som tiltalte har erkjent og tilstått. Dommen på tre års fengsel ble forkynt i forrige uke, og det er ennå ikke avgjort om saken ankes.

Osnes Fause viser til at den 25 år gamle mannen er dømt etter straffelovens voldtektsparagraf 192 første ledd: «for ved vold å ha skaffet seg seksuell omgang, og den seksuelle omgang var samleie».

Rettens oppgave er å vurdere hvilke forhold som er skjerpende eller formildende i forhold til tiltaltes maktbruk – ikke om hans utsikter og forventninger til sex var berettiget, fremholder Osnes Fause, som er førsteamanuensis og ekspert på strafferett, spesielt knyttet opp mot integritetsvern og privatlivets fred.

  • Les hvordan offeret reagerte på dommen: Mener voldtektsdømt hadde «berettiget håp» om sex

– Ikke relevant hva fornærmede gjorde

– Man skal vurdere hva som er skjerpende eller formildende ut fra det faktum at det er brukt vold. Det andre har sagt eller gjort er ikke relevant, om det da ikke er elementer som kan oppfattes som samtykke til vold.

– De momentene som retten vektlegger i dommens straffeutmåling, hverken unnskylder eller forklarer voldsbruken til tiltalte. Det blir galt når retten setter seg ut over sammenhengen som bestemmelsen angir. Det gir dommen karakter av å være noe annet enn en saklig straffeutmåling, sier Osnes Fause.

Hun mener det ekstra viktig av domstolene er presise og saklige i drøftinger i voldtektssaker.

Dommer: Offerets rolle er absolutt relevant

Tingrettsdommer Kjetil Gjøen sitter i Dommernes medieutvalg. Han mener at rettens oppfatning av fornærmedes rolle tvert i mot kan være viktig når straffen skal utmåles.

– Det finnes mange eksempler på det også i saker om seksuelle overgrep. Offerets rolle, og ikke minst hvordan opplevelsen av fornedrelse kom til uttrykk under overgrepet, er absolutt relevant ved fastsettelse av straff i voldtektssaker.

– Men som oftest skjer det i skjerpende retning. Det er derfor ikke riktig at rettspraksis utelukkende fokuserer på tiltaltes handling, sier Gjøen.

Han understreker at det er blitt innført normerte straffer i voldtektssaker, der minstestraffen er tre år og normalstraffen er fire, nettopp for å gjøre fornærmede mindre utsatt for medansvar.

Lisa Arntzen, sosionom ved Dixi ressurssenter for voldtatte mener dommen fra Vesterålen tingrett vitner om dårlige holdninger.

– Handler om tiltaltes handlinger

Lisa Arntzen ved DIXI Ressurssenter for voldtektsutsatte reagerer kraftig på omtalen av offeret i dommen fra Vesterålen tingrett.

– Tiltaltes handlinger er i seg selv alvorlige og det er dette som må ligge til grunn, uavhengig av hva hun har sagt eller gjort tidligere. Hun ga tydelig uttrykk for at hun ikke ønsket å ha sex med ham, og det skal han respektere.

– Dårlige holdninger

Arntzen mener dommen svekker prinsippet om at et nei alltid er et nei. At man har hatt frivillig sex tidligere, skal ikke spille inn, mener hun.

– Bare fordi man har hatt sex én gang, så betyr ikke det at man alltid kan forvente å ha sex. Å tillegge tiltalte den retten er å undervurdere folks evne til å tolke situasjoner rasjonelt. Vi må ikke komme dit at vi fordummer for å bortforklare alvorlig kriminalitet. Det er ganske tydelig noen dårlige holdninger her.

Les mer om

  1. Voldtekt
  2. Straffeloven