Norge

Regjeringen vil ta to tredjedeler av klimakuttene nasjonalt

Norge må sørge for et kutt i klimautslippene på tilsammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030. Klimaminister Vidar Helgesen (H) vil ta to tredjedeler i Norge.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) fremlegger fredag en stortingsmelding om Regjeringens klimapolitikk. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

  • NTB
  • Stine Barstad

Fredag fremlegger klima- og miljøministeren en stortingsmelding med Regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030.

Der kommer det frem at ventede klimautslipp i Norge er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan.

Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på tilsammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå, i tillegg til kuttene som tas gjennom EUs kvotesystem for bedrifter.

Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge.

– Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredjedeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB.

  • Regjeringen omtalte det som «tidenes klimabudsjett»: Koster milliarder for bilistene og kan øke utslippene

Ikke-kvotepliktig sektor

Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter.

Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005.

EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener Regjeringen at Norge bør benytte seg av.

Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030.

Tiltakene er allerede vedtatt

– Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han.

Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt.

De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren:

  • Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025.
  • Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020.
  • Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder.

– Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen.

– Regjeringen legger frem en klimamelding som innebærer at de lener seg tilbake og avlyser nye tiltak for å bekjempe det de beskriver som vår tids største trussel, og de avlyser nasjonale klimamål, sier toppkandidat for SV i Oslo og tidligere partisekretær, Kari Elisabeth Kaski.

Hun mener Regjeringen drivder med talltriksing.

– Det ligger ikke noe mål for hvor høye utslippene skal være i 2030, og ikke noe mål om hvor mye de skal kutte utslippene i Norge, sier hun.

Ap: - Tamt

– Dette virker noe tamt. Det virker som om de oppsummerer fire års klimapolitikk som er vedtatt i Stortinget - ofte motvillig av Høyre og Frp, sier Aps miljøpolitiske talsmann, Terje Lien Aasland, til Aftenposten.

Han mener Regjeringen burde lagt opp til å ta mer av klimakuttene på hjemmebane.

– Ap har et veldig klart mål om at vi skal kutte 40 prosent nasjonalt, og anviste i vårt alternative budsjett hvordan vi tenkte å gjøre det. Det viser at det er mulig å oppnå dette, sier han.

WWF: - Betaler for omstilling av alle andre

Heller ikke leder i WWF Norge, Nina Jensen, er imponert.

– Jeg vil ikke si det er noen grunn til å juble stort over dette, sier hun.

– Hadde Regjeringen vært spesielt fornøyd med det de gjør nå, hadde nok meldingen vært lansert med stor pressekonferanse i går. Nå kan det virke som om de bare håper dette er noe som bare skal gå over. Det er litt samme holdningen Regjeringen har hatt til klimaproblemet, sier hun.

– Regjeringen legger opp til å ta en tredjedel av kuttene via kvotekjøp i EU. Hva tenker du om det?

– Det avgjørende er at de totale globale utslippene går ned. Men hvis vi ikke gjør den nødvendige omstillingen her hjemme, betaler vi bare for at andre skal omstille seg og rigger dem for den fremtiden vi går inn i, og ikke oss selv, sier Jensen.

Hun mener det er paradoks at Helgesen sier man har virkemidler til å kutte 30 millioner tonn, men bare legger opp til å kutte 20–25 millioner tonn.

– Hvorfor gjør de det? Da har de ikke forstått hvor alvorlig problemet er. Jeg hadde håpet at selv Frp klarte å innse viktigheten av gode tiltak for omstilling hjemme i Norge, sier hun.

Stor usikkerhet

Helgesen understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge.

– Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren.

– Dette blir en slags løypemelding, sier han.

Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige.

Les mer om

  1. Klimautslipp
  2. Norge
  3. Klima- og miljødepartementet

Relevante artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Misvisende om Regjeringens ambisjonsnivå i klimapolitikken

  2. NORGE
    Publisert:

    Klimautslippene sank i fjor. Fortsetter det slik i ti år, så når Norge klimamålet.

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Nå kommer regjeringens store klimaplan: – Kommer nok til å bli ståhei

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Fredag la regjeringen frem sin klimaplan. Her er seks ting du bør vite for å henge med.

  5. NORGE
    Publisert:

    Se direkte: Regjeringen presenterer klimaplan

  6. NORGE
    Publisert:

    Utredning foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 over ti år