Norge

Stoltenberg skildret frykt og avmakt på 22. juli

Seks år etter det verste massedrapet i Norge i fredstid forteller Jens Stoltenberg og Utøya-overlevende Lara Rashid om sine følelser og opplevelser den dagen.

Lara Rashid og Jens Stoltenberg møttes fredag til minnesamtale om 22. juli i forbindelse med seksårsmarkeringen for terrorangrepene rammet Utøya og regjeringskvartalet. Audun Braastad / NTB Scanpix

I fjor varslet blant annet støttegruppen etter 22. juli-hendelsene at de ønsket å tone ned markeringene av dagen i årene frem mot tiårsdagen for angrepene i regjeringskvartalet og på Utøya i 2011.

Ett ledd i årets markering er 22. juli-senterets vitnesamtaler. Utøya-overlevende Lara Rashid, pårørende Merethe Stamneshagen, brannmann Kåre Hoel og daværende statsminister Jens Stoltenberg deler sine erfaringer fra den skjebnesvangre dagen.

  • Mye har vært skrevet om terrorangrepet på Utøya. Her er A-magasinets reportasje om beredskapstroppens versjon: I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

Stoltenberg måtte gjemme seg

I sin skildring av 22. juli beskrev den tidligere statsministeren avmakten og desperasjonen han følte i timene etter meldingene om angrepene strømmet inn.

Han fortalte om minuttene fra han hjemme i statsministerboligen bak Slottet hørte et drønn langt unna til rådgiver Sindre Beyer ringte og fortalte at det hadde funnet sted en eksplosjon. Kort tid etter ringer Arvid Samland, som også var Stoltenbergs rådgiver ved Statsministerens kontor.

– Da var kaoset totalt, sa Stoltenberg. Han ble brakt i sikkerhet i statsministerboligens bomberom i tiden etter bombeangrepet i regjeringskvartalet. Sikkerhetspersonell informerte statsministeren om at det ofte kom et sekundært angrep, som de fryktet ville være rettet mot ham.

Rundt to timer senere startet skytingen på Utøya, der den da 16 år gamle Lara Rashid var på politisk sommerleir sammen med storesøsteren Bano. Anders Behring Breivik gikk rundt på den lille øya i Tyrifjorden og drepte 69 mennesker, de fleste unge, engasjerte politikerspirer i AUF, blant dem Bano Rashid.

– Viktig å lytte

– Det er viktig å lytte til beretningene fra dem som var der og ble rammet og fra dem som satt med nasjonalt ansvar. Vi husker og forstår bedre gjennom dem, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i sin innledning til vitnesamtalen mellom Stoltenberg og Rashid fredag.

Han peker på at man må se de personlige historiene i den store sammenhengen.

De to representerer opplevelser fra 22. juli fra vidt forskjellige perspektiver. Stoltenberg representerte demokratiet som ble angrepet, mens Rashid ble et mål på grunn av sitt politiske engasjement. Statsministeren ble vitne til at katastrofen utfoldet seg, mens Rashid sto midt i stormens øye.

Lara Rashid (i midten) og Jens Stoltenberg (t.h.) under 22. juli-senterets seksårsmarkering i gamle kantina ved Høyblokka i Oslo fredag. De to fortalte om sine opplevelser 22. juli 2011. Samtalen ble ledet av fagansvarlig ved 22. juli-senteret, Anne Lene Andersen (t.v.). Audun Braastad / NTB Scanpix

– Reagerte på autopilot

Lara Rashid beskrev flukten fra gjerningsmannen etter at skuddene begynte å hagle på Utøya.

– Jeg begynte å svømme, men så snudde jeg og svømte tilbake fordi jeg er så dårlig til å svømme, fortalte hun. Etter det søkte hun og flere andre tilflukt i en grotte ved vannet.

– Der slo jeg meg til ro med at det som skjer, skjer, forteller Rashid. Hun beskriver i likhet med Stoltenberg en følelse av avmakt som varte lenge etter at angrepet var over.

– Jeg reagerte på autopilot. Det er når man blir reddet at det man ikke har kontroll på kommer.

Hun eksemplifiserer med bussene med overlevende som kom til Sundvollen hotell, der de rammede og deres pårørende hadde samlet seg og det store antallet døde, savnede og uidentifiserte. Hele tiden holdt hun fast i håpet om at søsteren skulle være i live.

Omsorg og trøst

Stoltenberg forteller NTB at arrangementer som vitnesamtalene er en måte fellesskapet kan vise omsorg og trøst for dem som ble rammet og pårørende etter angrepene i 2011.

– Det er en viktig del av Norges historie og identitet. Når årene begynner å gå, er det viktig at det markeres på en eller annen måte, runder han av.

Lørdag holdes det formelle minneseremonier for de 77 menneskene som ble drept i regjeringskvartalet og på Utøya, med blant annet kransenedleggelse på Utøya.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    «Det er et åsted. Det er der man ser merkene etter bomben. Det har en kraft som ingen andre steder har.»

  2. POLITIKK

    Erna Solberg: – Å markere denne dagen er alltid tungt

  3. NORGE

    Tom bakke på årets 22. juli-markering på Utøya

  4. NORGE

    Her er det nye nasjonale minnesmerket etter 22. juli

  5. NORGE

    Stoltenberg: – Andre land ser til Norge og 22. juli når terroren rammer

  6. VERDEN

    Her ble ti unge drept. Nå viser Kjærlighetsstien på Utøya vei for andre lands terrorofre.