Norge

Forsker: De hadde god helse da de kom. Men i Norge eldes innvandrere raskere enn andre.

Livet ble ikke som forventet i Norge. Eldre innvandrere sliter med flere kroniske plager enn resten av befolkningen.

Forsker Beate Lie Sverre påpeker at mange eldre innvandrere sliter med angst og depresjon. Det setter seg i kroppen og kan bidra til raskere aldring.
  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist
  • På fortauet kom et par eldre kvinner mot de eldre innvandrerkvinnene som var på bytur. I det de skulle passere hverandre, grep en av de norske håndvesken sin og slo den mot innvandrerkvinnene.
  • Andre innvandrere opplever at nordmenn reiser seg på bussen – ikke for å gi dem plassen sin, men for å unngå å sitte i nærheten.

Dette er erfaringer som eldre innvandrere i Norge har delt med forskere som studerer innvandreres helse.

Forskerne mener at slike opplevelser kan utløse angst og depresjon. En kombinasjon av vanlig aldring, lav utdanning og dårlig økonomi kan også forklare at innvandrere får flere kroniske sykdommer og eldes raskere enn resten av befolkningen.

– De fleste innvandrere har god helse når de kommer til Norge, men helsen deres blir dårligere etter noen år her, sier sosialantropolog og sykepleier Beate Lie Sverre.

Hun påpeker at å flytte til et fremmed land er en belastning i seg selv. Det er uavhengig av hvilket land man kommer fra. Uavhengig av om man kommer som flyktning, arbeidsinnvandrer eller for å bli gjenforent med familien sin.

Forskeren er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun laget sin doktorgradsavhandling om eldre pakistanske kvinner i Norge og sammenhenger mellom migrasjon og helse.

Sammen med stipendiat og spesialsykepleier Zeljka Cvetkovic deltok lørdag på et åpent arrangement i Drammen om god alderdom, i regi av forskergruppen USN Eldreforsk. Cvetkovic er i gang med en doktoravhandling om eldre innvandrere og psykisk helse.

Mange gamle innvandrere

– Det å tilpasse seg det norske samfunnet, kombinert med holdninger som de møter her, er så krevende at det utgjør en helserisiko. Jo større avstand det er mellom den kulturen du reiser fra og den du kommer til, jo større sannsynlighet er det for å bli syk, sier Sverre.

Norges befolkning blir betydelig eldre i årene fremover, ikke minst vil andelen eldre innvandrere øke, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Noen av innvandrerne har fylt 100 år.

Sverre påpeker at innvandrere generelt sett ikke er sykere enn resten av befolkningen, men noen innvandrergrupper er mer utsatt. Hun viser til egen og annen forskning på feltet. Studier fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser blant annet at innvandrere generelt rapporterte psykiske plager oftere enn befolkningen for øvrig, særlig gjaldt det folk fra Irak, Iran og Tyrkia.

– Er det et paradoks at innvandrere blir sykere etter å ha kommet hit?

– Nei, hovedårsaken er at de fleste har lav utdanning, fysisk belastende jobber og dårlig økonomi. Mange har lite kunnskap om hva som er bra for egen kropp og helse.

– I starten er man kjempeglad for å komme til Norge. Her er det trygghet og alle muligheter for jobb og utdanning. Men man har reist fra det kjente – menneskene, luktene, normene, naturen, maten.

Kultursjokk utløser forsvarsmekanismer

Når alt i det nye landet er fremmed – systemet, maten, språket – slår forsvarsmekanismer inn. Noen blir sinte, andre redde. Sverre påpeker at følelsen av savn og tap ikke er uvanlig. I møte med diskriminerende holdninger på skolen, butikken, gaten, helsestasjonen eller jobben, mister de litt av seg selv. Det kan utløse psykiske plager.

Hun viser til at mange eldre innvandrere sliter med angst og depresjon. Det setter seg i kroppen som kroniske muskel- og skjelettsmerter og kan bidra til raskere aldring. Utbredt er også diabetes 2 og høyt blodtrykk.

Vet ikke hvor de kan få hjelp

– Hvis de får snakket med lege eller legevakt, presenterer de ofte problemet sitt på en slik måte at legen ikke forstår, sier Sverre.

Forskerkollega Cvetkovic har allerede gjort noen overraskende funn om dette. Hun har intervjuet eldre innvandrere som har bodd her i mange år.

Zeljka Cvetkovic er stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og tilknyttet forskergruppen USN Eldreforsk og Senter for Omsorgsforskning samme universitet.

– Når jeg spør hvordan de opplever sin psykiske helsetilstand, får jeg lange fortellinger om hendelser i livet. De forteller om vanskelige relasjoner, tøffe arbeidsforhold, kriser i livet. For å forstå dem, må man lytte aktivt for å stille gode spørsmål.

Sverre påpeker at Cvetkovic’ foreløpige funn antyder et mønster med komplekse forklaringer på helseproblemer som gjør det vanskelig for fastleger og helsepersonell å forstå og hjelpe.

– Fastlegen har ikke tid til å høre på dem, da stiller man heller ikke spørsmål.

Myte om det gode liv i storfamilien

Cvetkovic’ funn viser dessuten at alle eldre innvandrerne slett ikke bor sammen med storfamilien sin.

– Alle jeg intervjuet, unntatt en, bor alene. De forteller om ensomhet og frykt for ensomhet. De har kanskje voksne barn som bor i samme by, eller de har ikke barn her i landet. Noen har en dårlig relasjon til barna sine.

Sverre påpeker at innvandrernes voksne barn lever som voksne flest i Norge.

– Disse barna opplever også tids- og forventningspresset mellom arbeidsliv, eget privatliv og å ta vare på gamle foreldre.

I 2060 vil hver fjerde innvandrer være 70 år eller mer. For å forebygge og lette trykket på helsevesenet mener forskerne at mer kunnskap om eldre innvandreres helse blir viktig fremover.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Innvandring
  3. Eldreomsorg
  4. Depresjon
  5. Migrasjon