Dette er krisen i Forskningsrådet

Sliter du med å henge med? Dette er pengekrisen i Forskningsrådet kort forklart.

Forskningsrådet er et organ som får over 10 milliarder kroner fra ulike departementer hvert år.

Deretter kan forskere ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og næringsliv søke om penger gjennom tildelinger innen ulike felter. Det kan være forskning på klima, historie, helseteknologi eller hva som helst annet.

Det gjør Forskningsrådet helt avgjørende i finansieringen av forskning.

Nå er det imidlertid blitt for lite penger. Det gjorde at Ola Borten Moe sparket styret.

Hva har skjedd?

1. Hvordan deles pengene ut?

Å bruke opp penger man får til forskning, er ikke gjort i en håndvending. Årsaken er at forskning tar lang tid.

Først lyses midlene ut. Forskere sender søknader der de beskriver hva de ønsker penger til. Til slutt tildeles noen penger. Hele prosessen kan ta omtrent et år.

Deretter får forskere ofte tildelt penger over fire-fem år.

Det gjør at Forskningsrådet mener de må sette en del av pengene på sparekonto. Da kan de betale ut over tid.

2. Hva skjedde med sparepengene?

Den forrige regjeringen likte ikke at mye av pengene de ga til forskning, havnet på sparekonto. De ville at pengene skulle få synlig effekt raskere.

Derfor gjorde de enkeltkutt i Forskningsrådets budsjetter. Målet var at avsetningene – pengene på sparekonto – skulle bli mindre.

Problemet er at en del av disse midlene allerede er lovet bort til forskere de neste årene. Forskningsrådet har derfor forventet at regjeringen betaler tilbake kuttene når utbetalingene nærmer seg.

Det ser ikke ut til å bli realitet. Det er en av grunnene til at man setter av penger til fremtidige utbetalinger.

3. Har de brukt mer enn først planlagt?

Ja. Samtidig som sparepengene er blitt mindre, har Forskningsrådet forventet midler til også nye utlysninger som ikke har kommet.

I fjor lyste de ut 1 milliard kroner til toppforskning. De ventet å få halvparten i statsbudsjettet. Men de pengene kom ikke.

I tillegg koster for eksempel støtte til EU-forskning mer penger enn ventet. Det mangler 500 millioner i år.

Fordi man måtte redusere sparepengene, valgte også Forskningsrådet å dele ut mer penger enn først planlagt i noen av tildelingene.

Samlet sett gir dette større utgifter enn det som først var planen.

Enkelt sagt har Forskningsrådet mistet noen penger, brukt mer penger og ikke fått alt de forventet.

4. Har Forskningsrådet brutt reglene?

Forskningsrådet skal ikke ha brukt penger på noe de ikke skulle. Penger har ikke forsvunnet.

Men de har brutt reglene for hvordan man kan flytte penger. I vinter undersøkte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring måten Forskningsrådet finansierer forskning på.

For å få budsjettene til å gå opp over tid, slik Forskningsrådet mener de er avhengig av, har de flyttet penger på tvers av ulike poster i budsjettet.

Et tenkt eksempel er at man låner penger fra miljøforskning til å betale ut penger til forsvarsforskning. Så betales det tilbake senere.

Denne flyttingen av midler mellom ulike poster i budsjettet er ikke lov.

Det gjorde at Forskningsrådet måtte regne alt på nytt. De havner i kraftig minus på enkelte poster når de ikke lenger kan «låne» penger fra en annen post midlertidig.

Det gjorde at pengemangelen ble kraftig forverret.

5. Hva skjer nå?

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett valgte statsråd Ola Borten Moe å sparke hele styret, som skulle sitte ut året.

Han satte inn fem personer han mener har mer kompetanse på budsjettstyring og offentlig forvaltning. Kristin Halvorsen ble styreleder.

Nå er det nye styret i gang med å se på løsninger fremover. Det er ventet avklaring på hvordan pengemangelen kan ramme forskning, og hvilke tiltak som må til. Men det kan ta tid.

Forslag til løsninger er å gi Forskningsrådet fullmakt til å flytte penger på tvers av poster i budsjettet og å gi dem lengre tid på å rydde opp.

Mens vi venter på løsningen kan du lese flere saker om pengekrisen i norsk forskning: