UDI-ansatte på felgen etter fire måneder med asylkrise

Mange har måttet krisejobbe nesten døgnet rundt under høstens asylsjokk. Nå ber Regjeringen om en statlig dugnad for Utlendingsdirektoratet (UDI). Andre etater og departementene skal avgi medarbeidere med kompetanse for å avlaste UDI.

UDI-ansatte har jobbet nesten 30.000 timer overtid siden asylsøkerne begynte å strømme på i sommer. Både tillitsvalgte og ledelse i UDI frykter at medarbeidere skal bryte sammen etter måneder med krisehåndtering og ekstrem overtidsjobbing.

— Det var helt sykt. Det eskalerte så raskt at de ansatte her ble tatt fullstendig på senga, forteller Bjørn Fridfeldt, regiondirektør for Utlendingsdirektoratet (UDI) i nord. Han beskriver høsten i Kirkenes og på kontoret i Narvik som helt Texas.

— En dag fikk vi brått melding av politiet i Sør-Varanger om at de akkurat hadde lastet tre busser med asylsøkere. Skaff innkvartering, var beskjeden. Vi var nødt til å skaffe flere hundre overnattingsplasser i løpet av noen timer. Det ble hverdagen i flere uker.

Da Norge ble tatt Schengen:

To UDI-ansatte sendt for å motta 5000

I løpet av noen uvirkelige uker i høst kom det brått mer enn 5000 asylsøkere trillende over grensen fra Russland. Da var UDI allerede på hælene etter rekordankomster sørfra siden august.Til å begynne med ble to UDI-ansatte sendt til Kirkenes for å håndtere kaoset, mens fem ansatte og en leder i Narvik fikk oppgaven med å skaffe overnattingsplasser i den mest grisgrendte delen av Finnmark. Og mens temperaturene sank i Kirkenes-området, steg antallet mennesker som krysset Storskog-grensen time for time.

— Jeg tror ikke noen tenkte klart, vi utviklet tunnelsyn og var bare opptatt av Innkvartering, innkvartering, innkvartering. Ting endret seg så raskt at vi jobbet med en planleggingshorisont på to timer til et halvt døgn. Klokken 11 på formiddagen kunne vi ha fått 30–40 ankomster, mens det klokken 21 på kvelden var kommet 200 stykker som trengte tak over hodet. Da det tok av i september kunne vi flere ganger se på hverandre og si at dette går ikke. Men det løste seg hver gang, forteller Fridfeldt.

Se vårt oppdaterte kart:

Blir syke når det roer seg

UDI-teamet klarte å finne innlosjeringsløsninger for hundrevis av asylsøkere over hele Nord-Norge. Men da asylinvasjonen passerte 1000 i uken og vinteren nærmet seg, slo politiet alarm. Situasjonen kunne bli farlig.

Da måtte UDI improvisere, og man begynte å sende asylsøkerne sørover med chartrede fly. Og på et par uker tidlig i november rigget man et ankomstsender med plass til 600 asylsøker. Forholdene i brakkeleiren var kaotiske, og helsemyndighetene truet med å stenge senteret.

Aftenposten var med da 132 asylsøkerne ble fløyet til Haugesund:

Men i løpet av noen dager i desember stoppet menneskestrømmen like brått som den hadde startet.

Nå går trafikken andre veien:

De siste ukene har UDI-folkene i nord kunnet senke skuldrene – og man har fått reaksjoner på hardkjøret, forteller regionsjefen.

— Folk var helt tømt, og flere ansatte ble syke etterpå. Det er når man slipper ned garden du oppdager at immunforsvaret er helt på bunnen. De ansatte har vært vanvittig lojale og har stått på langt mer enn man kunne forlange. De som nå er sykmeldt, var dem som sto på som verst, også etter arbeidstid, sier Fridfeldt.

300 timer overtidDet er ikke bare i nord UDI har vært i unntakstilstand og ikke rukket annet enn å løse kriser.

Sentrale tillitsvalgte frykter at flere ansatte skal gå ned for telling i tiden fremover, Flere avdelinger har vært under et vanvittig press – og folk har vært på jobb både dag og natt.

Regions— og mottaksavdelingen, som har ansvaret for å ta imot og å innkvartere asylsøkerne, jobbet i november to og en halv gang så mye overtid som i hele fjor. Avdelingen hadde 7200 overtidstimer fra i sommer til november, og flere ansatte skal ha jobbet mer enn 300 timer overtid.

– Vi er bekymret for flere, og har gjennom hele høsten fått signaler om at situasjonen sliter på mange. UDI har vært i beredskap, og svært mange ansatte har brettet opp ermene og jobbet ekstra. Vi har ikke fått tilbakemeldinger om at noen har «møtt veggen» som en følge av dette, men er bekymret for hvordan situasjonen vil påvirke de ansatte dersom de blir stående i dette over lengre tid, sier UDIs hovedverneombud Irene Avløs Torgersbråten og Irene Brønlund Opseth, hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne.De har vært bekymret for overtidsbruk og svært utfordrende arbeidsforhold i deler av organisasjonen.

— Men vi vurderte det ikke som aktuelt å «sette ned foten» da dette har vært en helt spesiell situasjon som bare måtte håndteres og som nærmest endret seg fra time til time.

- Krevende og motiverende

Det har vært ekstra krevende å stå midt i en krise som har vært så politisk ladet. Man har jobbet både med å koordinere frivillige og svare urolige mottaksnaboer på folkemøter.

— Beredskapsplaner som ikke tok høyde for det store antallet asylsøkere, stort medietrykk og politiske svingninger. Det blir belastende over tid uansett hva du er skrudd sammen av. Det er krevende med den uforutsigbare situasjonen, det å ikke vite hvor lenge man skal stå i dette. Og man får aldri helt fri. Uansett hva man har skrudd på av medier, handlet alt om flyktningkrisen. Men dette er også motiverende. Man forstår at vi gjør en viktig jobb. Og det er aldri kjedelig å gå på fest og fortelle at du jobber i UDI, sier Opseth.

Nå er hun og verneombudet opptatt av å få normalisert arbeidsdagene, og at UDI oppbemannes og rustes for de nye utfordringene med 30.000 nye asylsøkere: opprette ordinære mottak, behandle søknader, forberede bosetting og retur.

De siste ankomsttallene:

— Vi kan ikke fortsette som nå

UDIs HR-direktør er imponert over medarbeideres innsats og kreativitet i høst Men hun er bekymret for at mange har hatt helsefarlig lange og tøffe arbeidsdager.

— Vi har ikke fått noen rapporter om sammenbrudd eller alvorlige reaksjoner, men jeg tror kanskje det kan komme fremover. Vi kan ikke fortsett sånn som nå. Belastningen har vært altfor stor for enkelte, sier Elisabeth Halsen.

I september gikk alarmen:

Overtidsbruken har gått til himmels i flere pressede avdelinger Særlig den siste måneden har flere jobbet faretruende mye, mener Halsen.

— Region- og mottaksavdelingen (RMA) og Asylavdelingen som har hatt en voldsom økning i bruk av overtidstimer. I RMA er det flere eksempler på personer som har over 300 timer overtid. Flere har over 100 timer bare i oktober og november. Avdelingsdirektører får ikke overtidsbetaling og fremgår ikke i oversiktene. Jeg er redd noen av disse ligger høyere eller vel så høyt som de mest ekstreme eksemplene, - Har dere grepet inn og bedt ansatte gå hjem i høst?

— Det har vært dialog mot enkeltpersoner som har ekstremt mye overtid. Det fortelles historier om at flere har vanskelig for å sette grenser for seg selv. Mange har stått så lenge midt i dette og har kommet så langt at de ikke klarer å kjenne etter selv. Da må vi gripe inn.

I Sverige ga man opp å huse alle asylsøkere i november:

— Krise utløste kreativitet

Halsen begynte å jobbe som personalansvarlig i UDI først i sommer. Hun tror UDI har gjort en god jobb under forholdene i høst, men er forberedt på kritikk for håndteringen av flyktningkrisen.

— UDI vært gjennom ting før, men aldri så ekstremt. Mange snakker om at det å jobbe under slike forhold utløser mye kreativitet, nye måter å jobbe og samarbeide på. Det er en imponerende organisasjon. Jeg er imponert over måten medarbeidere har taklet krisen på. Det så vi da registreringsmottaket på Tøyen kollapset. At man klarte å få til dette senteret på Råde er et eksempel på en utrolig kreativ måte å lete etter løsninger på. Tenk å finne Smart Club-lokalet, og få senteret opp i løpet av tre uker.

Nå skal ekstremhøsten i UDI evalueres, ansatte skal få lufte sine inntrykk og opplevelser. Halsen vil likevel ikke friskmelde forholdene.

– Nå må vi ikke tro at dette er over, selv om tallene går ned. Mye skal på plass for dem som er her allerede, og ankomsttallene går jo alltid ned på denne tiden av året. Vi har ikke avblåst beredskapen. Vi vet ikke hvordan det blir fremover. På Storskog så vi det på noen dager kan oppstå en helt annen situasjon.

Ikke drømmejobb å fortelle at mottak opprettes:

Staten sender medarbeidere til UDI

I februar kommer første pulje av 170 nyansatte saksbehandlere i asylavdelingen. På samme tid får UDI trolig eksperthjelp fra ulike deler av offentlig forvaltning.

I begynnelsen av desember besluttet nemlig Regjeringen å tromme sammen til en statlig dugnad for UDI.

Alle departement har fått en smørbrødliste med behovene til asyletaten. Folk med kompetanse innen økonomi, anskaffelser, branntilsyn, oppfølging av barn og mediehåndtering etterlyses.

Beskjeden er klar: Alle underliggende etater og virksomheter skal vurdere om man kan avgi personell. "Det forutsettes at dette tas innenfor rammen til avgivende etat", heter det i brevet fra Justis— og beredskapsdepartementet, som ønsket å få tilbakemeldinger på aktuelle medarbeidere før 18. desember.

Sender sine bekymringer til Erna:

— Behovene som er spilt inn fra UDI er først og fremst ment for å dekke et mer kortsiktig behov for ekstrakapasitet. Dette omfatter selvfølgelig arbeidet med å etablere mottak og sørge for innkvartering til alle asylsøkere og behandling av asylsøknadene, men også administrative funksjoner, forklarer HR-direktør Elisabeth Halsen.

Etter at UDI iverksatte beredskapsplanene sin i september, har man samarbeidet og fått bistand fra en rekke etater. Blant annet har UDI fått hjelp fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sivilforsvaret og Forsvaret til å opprette ankomstsentre og større mottak i høst.