Nakstad svarte leserne om omikron og de nye tiltakene

Hva er egentlig en nærkontakt, hva vet vi om omikronvarianten så langt og hvordan ser koronafremtiden ut? Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har svart på Aftenposten-lesernes spørsmål.

Utbruddet av omikron-varianten har ført til nye og strenge koronatiltak i Oslo-området. Mye er fremdeles uklart rundt den nye virusvarianten, og det er mange i befolkningen som har spørsmål.

Fredag var assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad innom Aftenpostens redaksjon for å svare på spørsmål fra leserne. Her har vi samlet noen av svarene som ble gitt.

Spørsmål: Vil hurtigtestene som brukes nå avdekke smitte av omikronvarianten? Hva tror du er grunnen til at de to ansatte ved Scatec testet negativt, men allikevel klarte å smitte så mange andre på julebordet?

Svar fra Nakstad: Hurtigtestene vi bruker nå vil slå ut positivt på omikron, men de vil ikke kunne si om det er omikron eller deltavarianten du er smittet av.

Jeg vet ikke når eller hvordan hurtigtestene ble brukt, men det er mulig å teste negativt med en test og få timer senere bli smitteførende.

Spørsmål fra leser: Kan vi arrangere fotballtrening for voksne (breddeidrett) som vanlig?

Svar fra Nakstad: Per i dag er det ingen restriksjoner for trening, og det er heller ikke noen særlig stor risiko forbundet med utendørsaktiviteter. Hvis man har arrangementer innendørs med publikum, er man nå begrenset av maks 600 publikummere som må sitte i kohorter av maksimalt 200 personer.

Spørsmål fra leser: Jeg er fullvaksinert, og er hjemme i isolasjon med deltavarianten; altså fått 3. dose. Min sønn har hatt samme variant, han er tilbake i barnehagen. Kan vi være smittebærere av omikron fremover til tross for at vi nylig har hatt korona? F.eks. dersom han er blitt smittet i barnehagen men ikke har symptomer. Jeg spør fordi vi skal besøke besteforeldre snart. Burde vi uansett teste oss før vi besøker dem, uavhengig om vi har symptomer eller ikke?

Svar fra Nakstad: Etter gjennomgått sykdom er man bedre beskyttet mot deltavarianten enn hvis man ikke har vært syk, men hverken vaksine eller sykdom er noen garanti for ikke å kunne bli smittet på nytt.

Derfor er det viktig å følge de vanlige rådene om å holde seg hjemme og teste seg hvis man får nyoppståtte luftveissymptomer.

Spørsmål fra leser: Må vi lære oss å leve med dette viruset? I så fall, må ikke da viruset på et eller annet tidspunkt få lov til å bre seg? Hvorfor ikke nå, men senere?

Svar fra Nakstad: Vi må nok lære oss å leve med dette viruset det neste halvåret på den måten at smittevernrutiner blir en del av hverdagen vår.

Når våren kommer kan vi forhåpentlig leve med viruset på en annen måte, og på sikt vil vi forhåpentlig kunne leve som før pandemien – selv om viruset skulle dukke opp vinterstid og kreve vaksinasjon av de som er mest utsatt. Omtrent slik vi lever med influensa i dag.

Spørsmål fra leser: Jeg synes det er vanskelig å forstå definisjon av nærkontakter nå, utover husstand. Hvem skal egentlig varsles og må teste seg nå dersom man blir smittet?

Svar fra Nakstad: Nærkontakt = nærmere enn 2 meter i mer enn 15 minutter. Men det er vanskelig å vurdere hvem som er reelle nærkontakter og ikke.

Opphold innendørs gir dog større smitterisiko enn utendørs. Det å definere nærkontakter blir ofte et “detektivarbeid” i kommunenes smittesporingsteam og hos FHI.

Spørsmål fra leser: Kan vaksinerte få «long covid» dersom de blir smittet av covid-19? Vet at de fleste vaksinerte får mildt forløp dersom de blir smittet, men det er jo ikke alle som har fått «long covid» som har vært alvorlig syke, noen har også hatt mildere symptomer. Så lurer på om det finnes noe data på dette med vaksinerte og «long covid»?

Svar fra Nakstad: Det ser ut som man som vaksinert kan få mange av de samme symptomene, muligens også litt mer nysing og rennende nese enn uvaksinerte, men som regel langt mildere symptomer enn uvaksinerte.

Det ser også ut som vaksinerte kan få langtidseffekter, slik som tap av smak/luktesans, men det er usikkert hvor mye vaksinering beskytter mot dette.

Spørsmål fra leser: Hei! Når blir det dose 2 for ungdom?

Svar fra Nakstad: Det vurderer FHI fortløpende.

Spørsmål fra leser: Hva med reiser? Vi bestilte en langhelg til Europa når ting så lysere ut, men bør/kan denne gjennomføres nå?

Svar fra Nakstad: Smitterisikoen på reise i Europa er ikke nødvendigvis større enn på bussen i Oslo, men det er lurt å sette seg inn i reglene i land man planlegger å reise til.

Den mest oppdaterte informasjonen finner man på helsenorge.no og UDs reiseråd på regjeringen.no.

Spørsmål fra leser: Kan du forklare meg hvordan det her ikke er slik vi kommer til å leve resten av våre liv? Jeg kan ikke se at dere har noen som helst løsninger som kommer til å løse problemet. Vaksinen funket tydeligvis ikke som ønsket, hvis ikke hadde dere ikke anbefalt å stenge ned.

Svar fra Nakstad: Ved tidligere pandemier i historien, for eksempel spanskesyken, har immuniteten i befolkningen gradvis bedret seg og viruset er blitt et mer typisk sesongfenomen, slik influensa er i vintersesongen.

Ingen vet hvor lang tid det tar før verdens 7,8 milliarder mennesker har tilstrekkelig immunitet til at sars-cov-2-viruset vil påvirke oss omtrent slik influensavirusene gjør, ved at det først og fremst dukker opp vinterstid og ikke rammer like mange mennesker. Men hvis vi fortsatt har virksomme vaksiner og viruset endrer seg mindre vil det på sikt gå riktig vei.

Spørsmål fra leser: Finnes det noen holdepunkter pr. nå om at omikronvarianten smitter videre lettere eller mer fra man blir smittet og før man selv får symptomer enn deltavarianten?

Jeg tenker at hvis det er slik så bør informasjon om dette raskt ut til befolkningen, og vil kanskje gjøre at råd om hurtigtesting før arrangementer/møter etc. styrkes ytterligere?

Synes dere gjør en imponerende innsats under denne pandemien. Stå på.

Svar fra Nakstad: Hei, meg bekjent vet man ikke om asymptomatisk/presymptomatisk smitte er mer eller mindre vanlig med denne varianten. Sannsynligvis er det ganske likt for alfa, beta, delta og omikron, men jeg ser, som du, frem til å få mer sikker kunnskap om det.

Det kan dog være at smittedosen er lavere med omikron, fordi flere viruspartikler lykkes i å feste seg til våre cellereseptorer. Det forklarer i så fall økt smittsomhet og vil i så fall fortsette å bidra til en god del asymptomatisk/presymptomatisk smitte.

Spørsmål fra leser: Vi har planlagt juleferie i Danmark. Tror du det er fare for at grensene stenger? Eller krav om karantene?

Svar fra Nakstad: Jeg tror ikke det er stor fare for stengte grenser, men testplikt og eventuelt karanteneplikt vil kunne variere i ulike europeiske land.

Så det er lurt akkurat nå å sette seg inn i reglene som gjelder i det landet man planlegger å reise til.

Spørsmål fra leser: Vil de som har vært smittet av deltavarianten i løpet de siste 6 månedene være utsatt for smitte av omikron?

Svar fra Nakstad: Foreløpige data tyder på at tidligere sykdom med deltavarianten ikke beskytter like godt mot omikron som mot delta.

Dette skyldes antagelig at antistoffene man utvikler ikke fester seg like godt til de nye, endrede piggene på omikronvarianten. Dette er sannsynligvis forklaringen på at antistoffer etter vaksinering ikke ser ut til å virke like godt.

Spørsmål fra leser: Hvorfor promoterer dere ikke lenger Smittestopp-appen? Ville ikke den ha hjulpet oss i en situasjon som denne, hvor mange har et uoversiktlig nærkontaktsbilde og smitten igjen flyter i et relativt åpent samfunn?

Svar fra Nakstad: I gårsdagens pressekonferanse ble alle anbefalt å installere Smittestopp-appen og ta den i bruk.

Den er et viktig virkemiddel nå som vi har mange nærkontakter i hverdagen.

Spørsmål fra leser: Omikronvarianten gir muligens mildere symptomer. Dersom det viser seg å være riktig, kunne vi da vurdert å la alle (små) barn som ikke tilhører risikogruppene eller bor sammen med noen i risikogruppene, gjennomgå sykdommen og dermed oppnå en (midlertidig) flokkimmunitet som beskytter de mer sårbare og la barna slippe å måtte teste seg hver gang de får luftveissymptomer?

Svar fra Nakstad: I et bestefallsscenario der den nye varianten gir langt mildere sykdom og effektiv og langvarig immunitet, vil det selvsagt kunne være gunstig at mange smittes og på den måten bidrar til effektiv befolkningsimmunitet.

Men dessverre er det foreløpig ingenting med de påviste mutasjonene eller rapportene fra ulike land som tyder på dette. Vi vet ikke om man blir mer, mindre eller like alvorlig syk av den nye varianten.

Og vi vet ikke hvor lenge immuniteten etter gjennomgått omikron-infeksjon varer. Vi får være åpne for at begge deler i teorien kan være mulig, og at vi snart får mer kunnskap om dette.

Spørsmål fra leser: Jeg er klar over at det er mye vi fortsatt ikke vet om viruset, men samtidig har vi levd i pandemien i snart to år.

Hva er den mest logiske langsiktige planen for samfunnet i årene som kommer? Vil det være naturlig at vi stenger ned deler av samfunnet de neste 2–5 årene når vinteren kommer? Menneskeheten har vel bare ett ordentlig forsvar mot viruset, og det er vaksinen som nå er tilgjengelig for alle.

Svar fra Nakstad: Hvis vi ser oss tilbake, har vi hatt to sommerhalvår med lite smitte og et ganske normalt liv i Norge, og en vinter (2021) som var preget av mange smitteverntiltak pga. en ny mer smittsomme virusvariant (alfa).

Nå går vi inn i en ny krevende vinter, men vi har lært oss å leve mer normalt selv om vi følger smittevernrutiner i hverdagen, og det er gode utsikter til at vi kan få justerte vaksiner om noen måneder dersom det blir nødvendig.

Så vi får kanskje ta de neste månedene og årene som de kommer, og håpe på en stadig mer normal situasjon.