Norge

Knuser forslag til ny, kirkelig regnskapsføring

Riksrevisjonen og Den norske Revisorforening slakter statens forslag til hvordan folkekirken skal føre sitt regnskap.

Norske revisormiljøer fraråder at den selvstendige norske kirken skal få særbehandling med forenkelt regnskapsføring når Kirkemøtet fra nyttår blir ansvarlig for hvordan statens årlige rammebevilgning skal fordeles.
  • Liv Berit Tessem

Kirken bør føre et forenklet regnskap etter reglene som gjelder for små foretak når stat og kirke skiller lag 1. januar 2017, foreslår Kulturdepartementet i et utkast til forskrift for Den norske kirke.

Departementet begrunner forslaget med at «det som kjennetegner regnskapene til små foretak i det store og hele også vil kjennetegne regnskapet til Den norske kirke». Altså foretak med lite kompleks virsomhet. Finansieringskilden til folkekirken vil også i fremtiden være basert på årlige bevilgninger fra staten.

Departementet mener at et forenklet regnskap vil være hensiktsmessig med tanke på oppfølgingen av statens finansieringsansvar av majoritetskirken.

Den norske kirke er Norges majoritetskirke, fullfinansiert av staten. Etter nyttår starter Kulturdepartementet arbeidet med støtteordninger til andre tros - og livssynssamfunn. Grunnlovens paragraf 16 fastslår likebehandling.

Den viktigste konsekvensen av forslaget er at Den norske kirke slipper å balanseføre sine pensjonsforpliktelser i regnskapet, men kun føre dem som fotnote.

Den norske kirke er en stor samfunnsaktør som ikke bør ha noe å skjule. Det er ingen grunn til at den skal unntas krav om regnskapsføring og rapportering som gjelder alle andre. Kristin Mile i Human-Etisk Forbund

Mangelfull informasjon

Forslaget har høringsfrist mandag. I sine høringssvar advarer Riksrevisjonen og Den norske Revisorforening mot å dele opp regnskapet på en slik måte fordi det vil føre til mangelfull informasjon til offentligheten.

– For regnskapspliktige av stor samfunnsmessig interesse, store foretak, er regnskapskravene utvidede i forhold til de generelle reglene. Dersom Den norske kirkes regnskapsrapportering skulle avvike fra normalreglene, hadde det vært vel så naturlig å drøfte dette i forhold til utvidede krav som forenklede regler, skriver Den norske Revisorforening i sitt svar til Kulturdepartementet.

Foreningen fraråder en slik forskrift fordi den vil stride mot de prinsippene Stortinget har lagt til grunn for andre norske regnskapspliktige.

Prinsipielt uheldig

Riksrevisjonen legger i sitt høringsbrev vekt på at det er prinsipielt uheldig at Den norske kirke skal avlegge regnskap etter andre regler enn hva som hadde vært tilfelle dersom man fulgte bestemmelsene i regnskapsloven. Det betviles også at regnskapsloven vil hindre tilfredsstillende oppfølging fra departementet.

Tvert i mot legger Riksrevisjonen vekt på at regnskapet til Den norske kirke vil være en viktig informasjonskilde for øvrige tros- og livssynssamfunn som søker statlige tilskudd, samt for media og borgere forøvrig.

– Det er derfor viktig å velge regnskapsstandarder som reflekterer behovene til flere brukere, skriver Riksrevisjonen som ikke kan se at informasjonsbehovet til de ulike bruker gruppene er tilfredsstillende vurdert.

Hvordan skal trossamfunn finansieres i fremtiden:

Les også

  1. Trossamfunn bør finansiere seg selv | Ingunn Økland

  2. Statlig støtte er ikke et paradoks

Nytt underlig forslag

– Dette forslaget føyer seg inn i rekken av underlige forslag i forbindelse med skillet mellom stat og kirke, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund som stiller seg bak den revisorfaglige kritikken.

Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund

– Departementet kan ikke fortsette med å lage egne regler for Den norske kirke, kirken må tilpasses reglene som gjelder for alle. Den norske kirke er en stor samfunnsaktør som ikke bør ha noe å skjule. Det er ingen grunn til at den skal unntas krav om regnskapsføring og rapportering som gjelder alle andre.

Økende pensjonsutgifter er en utfordring for mange virksomheter, og Mile aksepterer ikke at Den norske kirke skal ha særbehandling med egne forskrifter.

Ingrid Rosendorf Joys, leder i Samarbeidsrådet for tros - og livssyn.

Overgangsfase

Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL), hvor Den norske kirke er et av 14 medlemmer, reagerer også på at Kulturdepartementet nok en gang ser ut til å ville forskjellsbehandle Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn med forslaget til regnskapsførsel.

Ingrid Rosendorf Joys, leder av STL, sier at man godt kan være raus med Den norske kirke idet stat og kirke skiller lag.

– Men det er en forutsetning at fremtiden for alle tros- og livssynssamfunn er basert på likebehandling. Det vil være svært uheldig om Kulturdepartementet legger opp til særbehandling av regnskapsførselen til Den norske kirke.

Les mer om tro og livssyn:

Les mer om

  1. Den norske kirke
  2. Kulturdepartementet
  3. Riksrevisjonen
  4. Livssyn
  5. Trossamfunn