Norge

Etterretningsstasjoner i nord anklages for hemmelighold. Nå slår E-sjefen tilbake.

Vardø-samfunnet har levd med den omstridte radaren i mange tiår. Nå skal dagens radar erstattes med en ny.

Flere utsagn fra arrangøren om mangel på demokratisk kontroll er alvorlige og krever en kommentar, sier etterretningssjef Morten Haga Lunde.

  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

«Etterretning som demokratisk blindsone.» Dette er tittelen på en konferanse som åpner i Vadsø mandag. Arrangøren hevder at man vet svært lite om hva som skjer og hvem som jobber ved byens største arbeidsplass, etterretningsstasjonen.

Kritikerne mener også at stasjonen og en ny radar som kommer i Vardø, provoserer naboen Russland, noe som angivelig kan få følger for lokalsamfunnene.

Arrangøren, med frontfigur Bård Wormdal, prisbelønt NRK-journalist og forfatter av boken «Spionbasen - Den ukjente historien om CIA og NSA i Norge», i spissen, spør om norsk etterretning virkelig er under demokratisk kontroll.

Han hevder at offentligheten er ført bak lyset i spørsmålet om Norges militære forhold til USA.

E-sjefen fortviler over påstandene

Anklagene får Norges etterretningssjef Morten Haga Lunde til å riste oppgitt på hodet. I dette intervjuet med Aftenposten lister han opp alle kontrollpostene som følger E-tjenesten, og hvilke oppgaver etterretningsstasjonene i Nord-Norge har.

E-sjef Morten Haga Lunde på Lutvann i Oslo, der etterretningstjenesten har sitt hovedkvarter.

– Jeg anerkjenner selvfølgelig at det er en demokratisk rett å diskutere etterretning. Men flere utsagn fra arrangøren om mangel på demokratisk kontroll er alvorlig og krever en kommentar, sier Lunde.

– Arrangøren argumenterer som om tiden har stått stille, fra etterretningsvirksomheten slik den ble drevet fra 1945 og frem til 70-tallet. Som om ingenting har endret seg de siste 40-45 årene, som om Stortingets EOS-utvalg ikke eksisterer. Som om åpenheten har stått på stedet hvil, sier Lunde.

Slik kontrolleres norsk etterretningstjeneste

Her lister Lunde opp kontrollmekanismene han er underlagt:

  • Fem ganger i året inspiseres E-tjenestens av Stortingets EOS-utvalg. De får full tilgang til tjenestens datasystemer.
  • E-tjenesten sender åpne rapporter til Stortinget og har årlige gjennomganger med Stortingspresidenten og Riksrevisoren.
  • E-sjefen har månedlige møter med forsvarsministeren og får oppdrag og styringsdokumenter fra Forsvarsdepartementet.
  • E-tjenesten har en egen, stedlig representant fra Riksrevisjonen.
  • E-tjenesten blir fulgt og kontrollert av et eget koordineringsutvalg, ledet av departementsråden i Forsvarsdepartementet.
  • Tjenestens virkeområde er ifølge Lunde nøye beskrevet i egen lov fra 1998.
Det har vært mye fokus på mulig stråling fra radaren i Vardø. E-tjenesten viser til en fersk rapport med målinger av elektromagnetiske felt nå i 2016. Den viser at strålingen ligger langt under de nivåene Norge opererer med som skadelig.

Etterretningsfolk stigmatiseres i lokalsamfunnene

– Hvis ikke dette dokumenterer demokratisk kontroll, så vet jeg ikke hva det skulle innebære, sier Lunde.

– Vi er tross alt en hemmelig tjeneste. Vi må å skjerme vårt personell. Jeg vil gi heder til mine ansatte som i dag opplever å bli stigmatisert og mistenkeliggjort i lokalsamfunnet der vi har stasjoner. De utfører et lovpålagt og viktig arbeid for Norge, sier Lunde.

– Hvorfor må de skjermes?

– Det er ingen tvil om at utenlandske etterretningsorganisasjoner forsøker å kartlegge ansatte.

– De som ønsker å kartlegge dem, vil vite bakgrunn, utdanning og adresser. Denne informasjonen vil kunne inngå i en situasjon hvor Norge utsettes for ytre trusler blant annet i en hybridtilnærming fra en motstander. Og det er ikke bare vår nabo, men også andre stater, og andre, ikke-statlige organisasjoner, som ønsker denne kunnskapen, sier Lunde.

Stasjonene skal også virke i en krigssituasjon

– Hva bruker motstandere denne informasjonen til?

– På Krim gikk de som førte hybridkrigen, direkte på ukrainere i militæret, på statstjenestemenn, folk som ble truet til ikke å møte på jobben. Det kunne skje fordi personene var kartlagt på forhånd, sier Lunde.

– Derfor vil jeg ikke fortelle hvem eller hvor mange som jobber for meg i lokalsamfunnene i Nord-Norge. For disse stasjonene skal også virke i en krigssituasjon.

Disse svære områdene sperret Russland av i uke 38 og 39 for å blant annet å drive øvelsesskyting med missiler. Dette skjer oftere, og i større områder, sier Etterretningstjenesten. Kartet er bygget på et bilde Aftenposten har fått fra E-tjenesten.

- Russerne stenger av store områder

– Jeg har ikke noe problem med å fortelle hvilke stasjoner vi har i Norge, og hvorfor de er der de er. Vi har et Russland som er selvhevdende, som nabo, fortsetter E-sjefen.

– Akkurat nå har Russland sperret av store områder til havs i nordområdene. Mitt oppdrag er å følge med på hva som skjer.

– Hva skjer når de stenger et område?

– Russerne er helt åpne om at de vil drive øvelser og gir oss koordinater som viser hvor det ikke kan seiles eller flys mens øvelsen pågår. Det samme gjør vi når vi øver. De driver skyting med luftvernmissiler, med strategiske missiler, de øver på landgang, som på Frans Josefs land, ubåter deltar, det som skjer er at de demonstrerer sine kapasiteter og ambisjoner for Arktis. De trener på å beskytte sine egne anlegg, men også på å ta kontroll over den maritime situasjonen i Norges nærområder.

– Den russiske avsperringen skjer nå i store områder, dette skjer oftere, og det skjer i større grad enn på lang tid, sier Lunde.

- Dataene går ikke rett inn i noe rakettforsvar

Det lever fortsatt hardnakkede påstander om at norske etterretningsdata går rett til USA, sogar rett inn i systemer med missilforsvar.

– All deling av data skjer under kontroll av norske tjenestemenn, ingenting går direkte ut, og ingenting går rett inn i et missil defense-system styrt av andre, sier Lunde.

  • At Vardø-radaren er viktig for et amerikansk rakettskjold er likevel bekreftet fra amerikansk hold.

Her forklarer Pentagon-tilknyttede Philip E. Coyle hvorfor.

I tillegg til ikke å være åpen om ansatte setter E-sjef Lunde også en annen grense for åpenhet.

– Det vi ikke ønsker å si noe om, er våre metoder. Det er ikke vanskeligere enn at en stjernekokk ikke går ut med sine oppskrifter. Noen hemmeligheter er vi nødt til å ha for å kunne fungere. Men også metodene våre er kjent for de demokratiske kontrollmekanismene, sier Lunde.b

- Driver etterretning for å unngå problemer med naboen i øst

– Hva med lokal bekymring om stasjonene nordpå, og frykten for at etterretningsaktivitet provoserer naboen i øst?

– Det vi gjør, stabiliserer situasjonen i nord. Vi gjør det for å unngå at vi havner i en situasjon med konflikt, og der våpen kan bli benyttet. Vi gjør det for å gi våre beslutningstakere det beste grunnlaget for å ta de riktige avgjørelsene, sier Lunde.

– Dersom andre enn Norge hadde drevet etterretning i nord, ville det trolig blitt ubalanse, og vi kunne vi sett for oss en helt annen situasjon i nord enn den vi har i dag, sier E-sjefen.

For første gang i historien skal Norge ha to spionskip i Norskehavet og Barentshavet.

Her forklarer E-sjefen hvorfor - og hva skipene skal gjøre.

Vardøhus festning er ikke som andre militærleirer: Kommandant Lars Andreas Rognan har sannsynlig militær-Norges vakreste kontor og møterom.

Les mer om

  1. Russland
  2. Vardø
  3. Nato
  4. USA
  5. Etterretning
  6. Sikkerhetspolitikk
  7. Forsvarsdepartementet