Norge

- Hjertet mitt slo så hardt at jeg kjente det hamre mot brystbeinet

Frivillige fra Norsk Folkehjelp var til stede på Utøya da tragedien rammet. Her er deres historie.

Fra v: Hege Hermansen, Wenche Holmen, Guttorm Skovly og i bakgrunnen står Jon Halvorsen, leder i Norsk Folkehjelp Sanitet. FOTO: MONICA STRØMDAHL Foto: Monica Strømdahl

  • Jon Robin Halle

Gjennom en årrekke har Norsk Folkehjelp stått for helsetjenestene på Utøya når AUF har leir der.

Fredag 22. juli hadde Norsk Folkehjelp Hadeland åtte personer på øya. Samtidig som de fryktet for sine egne liv gjorde de det de kunne for å hjelpe skadede og livredde ungdommer.

To av dem var ekteparet Elin og Guttorm Skovly.

Pust ut, pust inn. Jeg sa det sikkert tusen ganger
Elin Skovly

Pust ut, pust inn

Stemningen på leiren var allerede påvirket av det som hadde skjedd i regjeringskvartalet. Da Elin Skovly hørte de første skuddene forsto hun ikke umiddelbart hva som skjedde:

— Dette var et usedvanlig dårlig tidspunkt å sprenge kinaputter på tenkte jeg.

Men etter hvert gikk det opp for menneskene på øya at det faktisk ble skutt.

Mange tok seg inn i bygningen som kalles skolestua.

— Vi dekket vinduene, slukket lyset og la oss ned på gulvet, sier Elin Skovly.

Samtidig forsøkte hun å hjelpe ungdommer på randen av panikk:

- Pust ut, pust inn. Jeg sa det sikkert tusen ganger.

Fra v: Eli Skovly, Anna Fjalestad (datter til den savnede Hanne Fjalestad), Anne Berit Stavenes, Even Kleppen. FOTO: MONICA STRØMDAHL Foto: Monica Strømdahl

Skadet 16-åring

En av ungdommene inne i skolestua var en 16 år gammel jente som hadde blitt truffet av et skudd. Hun ble tatt med inn på et mindre rom i bygningen.

Like mye for å skjerme de andre ungdommene fra synet av den sårede jenta, som å skjerme jenta. Guttorm Skovly var i rommet sammen med henne.

— Det var en veldig tapper jente. Hun hadde en skuddskade i skulderen som gjorde vondt, men lå helt stille og lagde ikke lyd, forteller han.

Kom nærmere

Samtidig nærmet morderen seg skolestua.

- Vi hørte skudd som nærmet seg, men så ble det stille. Var det over? Nei, skuddene kom nærmere, forteller Elin Skovly.

Drapsmannen tok tak i døra og forsøkte å komme seg inn, men døren var låst. Så skjøt han to skudd i glassruten på døren.

- Forferdelig vond følelse

Guttorm Skovly var sikker på at gjerningsmannen snart ville forsøke å komme inn i rommet der han var.

— Jeg la brystet og magen mot døra og ventet at han skulle forsøke å komme seg inn hvert øyeblikk. Hjertet mitt slo så hardt at jeg kjente det hamre mot brystbeinet. Du kunne målt pulsen min på en meters avstand. Det var en forferdelig vond følelse.

Solo til politiet

Elin Skovly forteller at hun helt mistet tidsperspektivet mens dramaet pågikk. Men til slutt dukket politiets innsatsstyrke opp.

— Vi stolte ikke på dem, var dette ekte politi, men gjorde likevel som de sa. Så ga Guttorm politimennene solo. Nå kjøper han oss i hvert fall tid før vi blir skutt tenkte jeg, sier Elin Skovly.

Møtte sine egne

Men menneskene i skolestua var trygge nå og ble etter hvert fraktet til fastlandet. Politiets opptelling viste at 47 mennesker ble berget i skolestua.

For både Guttorm og Elin Skovly var kanskje det fineste øyeblikket da de møtte sine egne, andre frivillige fra Norsk Folkehjelp.

Syv av de åtte fra Norsk Folkehjelp hadde overlevd det forferdelige dramaet på Utøya, men Hanne Fjalestad er fremdeles savnet.

- Alle på Utøya opplevde forskjellige lyder og lukter, selv om de lå ved siden hverandre. Alle som var der har sin egen historie om Utøya, sier Elin Skovly.

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kronikk: Så nær vi kommer

  2. A-MAGASINET

    Hun holdt 22. juli-terroren på avstand i mange år. Så skjedde noe som forandret henne.

  3. A-MAGASINET

    «Jeg ble bare et nummer på listen hans, mens han kom ett skritt nærmere det å være kul»

  4. A-MAGASINET

    «Ikke ring meg. Dere er verdens beste foreldre»

  5. A-MAGASINET

    Meldingene fra Utøya

  6. A-MAGASINET

    De ble angrepet av terrorister. Dette er hva de gjorde for å unngå å bli drept