Stadig færre menn i klasserommene

Andelen menn i skolen blir lavere for hvert år. Menn dropper læreryrket på grunn av lav lønn og status, mener forskere.

Øivind Andresen Bersvendsen er eneste mannlige lærer på Bakås skole. Her sammen med kollegene (f.v.) Alda Baldursdóttir, Ane Johnsrud Skogen, Anne-Berit Rebne, Ida Moe, Gro Elisabeth Folgerø, Sissel Heggestad, Monica Pihl og Ellen Østreng.

På sin første personalfest danset Øivind Andresen Bersvendsen (38) hele kvelden.

— Det var så artig. Det var faktisk en mann man kunne danse med, sier kollega Gro Elisabeth Folgerø.

Som eneste mann blant rundt 15 lærere på Bakås skole i Oslo er han populær blant både lærere og elever.

— Han er verdens beste lærer, kommer det fra elevene hans som flokker seg rundt oss i skolegården.

Men lærere som ham blir stadig sjeldnere. Andelen mannlige lærerstudenter og lærere har sunket de siste årene. Dette skoleåret var det nesten 900 færre mannlige grunnskolelærere enn i 2005. I 1992 var 36 prosent av grunnskolelærerne menn. I skoleåret 2004–2005 hadde andelen sunket til 29 prosent. Dette skoleåret er 26 prosent av lærerne menn. Det synes de åtte kvinnene og mannen rundt bordet på lærerværelset er synd.

Bygget lavvo

En av kvinnene, Alda Baldursdóttir, forteller at hun har jobbet på en skole der det var omtrent lik kjønnsfordeling.

— Det var noe helt annet. Det var mer fokus på uteaktiviteter, sier hun.

Bersvendsen har, til elevenes store begeistring, tatt initiativ til å bygge en lavvo ved skolen.

— Jeg tror kanskje ikke det er tilfeldig at vi var tre menn som bygde den: Lederen for aktivitetsskolen, vaktmesteren og jeg, sier den nyutdannede læreren.

— Man ser jo at menn velger seg bort fra typiske ungdomsyrker. Noen tror læreryrket bare er snørr, bæsj og sosialarbeid, men glemmer at det er læring.

- Hva savner du med å ha flere menn her?

— Det vet jeg ikke, jeg har ikke jobbet med mange menn. Men menn og kvinner er vel litt forskjellige. Jeg ser jo at kvinner «bonder» (knytter bånd, journ. anm) over litt andre ting enn meg.

Forskere sier den skjeve kjønnsfordelingen handler om lønn og status. Flere studier viser at dette er viktigere for menn enn kvinner.

— Det handler om at læreryrket er relativt lavtlønnet. Lønn betyr ganske mye får menn når de velger utdanning. Hadde vi fått opp lønnen ville vi også fått flere menn, sier Harriet Bjerrum Nielsen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.

Negativ spiral

Hun beskriver en negativ spiral.

— Når et yrkes status faller, blir det et kvinneyrke. Skolen og lærerne har ikke det samme kunnskapsmonopolet som tidligere. Yrket gir lavere status og lønn. Det fører til at menn faller fra og flere kvinner kommer inn, noe som fører til ytterligere lavere status.

Pedagogikkprofessor Elaine Munthe istemmer:

— Hvis læreryrket hadde blitt forstått og anerkjent på en annen måte, kunne en kanskje klart å rekruttere flere menn.

Øivind Andresen Bersvendsen med klassen sin.

Hun leder en forskergruppe som kommer med årlige rapporter om grunnskolelærerutdanningen som ble innført i 2010.

Årets rapport viser at kjønnsfordelingen blant studentene har vært omtrent uendret siden 2010. Men tallene tyder på at det vil bli enda færre mannlige lærere på barnetrinnet og flere på ungdomstrinnet.

— Vi er fremdeles veldig bekymret for rekrutteringen av nye lærere. Dette gjelder særlig rekrutteringen av menn, og til utdanningen for 1.–7. trinn, heter det i rapporten.

Dropper ut av studiet

Flere menn enn kvinner dropper ut av lærerstudiet.

— Det kan være en ond sirkel. Det kan vanskelig å være den eneste mannen på en skole, sier hun.

Menn helst vil jobbe med eldre elever. Det er større andel mannlige lærere på ungdomstrinnet enn barnetrinnet. I videregående skole er det nesten like mange kvinner som menn.

Men forskningen tyder ikke på at lærerens kjønn har noe å si for læringsutbyttet.

Men det er et dårlig signal å gi til elevene gi at det er noe kvinnelig å ha ansvar for små barn, sier Harriet Bjerrum Nielsen.

— Elevene vil helst ha en blanding. Det kan hende unge mannlige lærere klarer å få en mer kameratslig tone til elever på ungdomsskolen, men de fleste elever har også et godt forhold til de kvinnelige lærerne, sier hun.

Mannlige favorittlærere

På lærerværelset på Bakås skole tror de kvinnelige lærerne at guttene identifiserer seg mer med Øivind enn med dem. En NOVA-undersøkelse fra 2011 viser at flertallet av elevenes favorittlærere er menn.

De siste årene har det vært kjørt rekrutteringskampanjer blant annet for å lokke flere menn til læreryrket.

- Det har ikke hjulpet?

— Nei, ikke ennå. Det er ikke bare rekrutteringskampanjer som skal til, veldig mye skal på plass, sier Munthe.

Kunnskapsministeren: - Trist

I en e-post kommenterer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) utviklingen:

— Jeg tror barneskolen generelt strever med et rykte om at det er mindre faglig utfordrende å jobbe der. Det er ikke riktig. Det å ha gode pedagoger med høy fagkunnskap på de laveste trinnene er veldig viktig.

— En bedre kjønnsbalanse er viktig både for læringsmiljøet og arbeidsmiljøet på skolen. Når det er sagt er det viktigste at elevene har gode lærere uavhengig av kjønn. Det er trist at det blir stadig færre menn i læreryrket i skolen. Det er viktig at barn får møte rollemodeller av begge kjønn i skolen.

— Er det greit med så få menn?

— En god balanse mellom kjønnene er bra for alle arbeidsplasser, men å ha gode lærere i skolen er det aller viktigste, uavhengig av kjønn.

Høyere lønn

Røe Isaksen trekker frem flere tiltak Regjeringen har iverksatt eller varslet som skal gjøre det mer attraktivt å bli lærer: Videreutdanning, strengere krav for å komme inn på lærerutdanningen og innføring av masterutdanning for lærere.

— Vi er særlig spent på å se om realfagssatsingen i «Lærerløftet» bidrar til å rekruttere flere menn, forteller han.

Utdanningsforbundet sier at høyere lønn må til.

— Hvis vi skal gjøre yrket attraktivt, både for menn og kvinner, er vi nødt til å snakke om lønn. Lærere må også ha mulighet til å utvikle seg i yrket. Siden arbeidsgiveransvaret for lærere ble overført til kommunene har lønnsutviklingen vært nesten 10 prosent dårligere enn andre kommunalt ansatte. Det er klart at det har noe å si for rekrutteringen, sier nestleder Steffen Handal.