Barn kan arve foreldrenes traumer

En oppsiktsvekkende studie av Holocaust-overlevere viser at deres opplevelser kan påvirke barnas gener.

Foreldre som sliter med vedvarende angst og depresjon etter ekstreme opplevelser, har genforandringer som kan overføres til barna og gjøre dem mer utsatt for lignende psykiske lidelser.

Et internasjonalt forskningsteam ledet av professor Rachel Yehuda ved det kjente Mount Sinai-sykehuset i New York har undersøkt en gruppe overlevende etter Holocaust og deres barn og funnet de samme forandringer på et spesifikt gen som styrer stressmestring. Dette betyr at foreldres sterke opplevelser fra før barna ble unnfanget, kan være en forklaring på at barna har fått lignende angst og depresjon uten selv å ha opplevd traumatiske hendelser.

— Dette er svært interessante resultater om en sammenheng vi hittil bare har hatt en mistanke om. Nå begynner vi å se objektive funn som styrker denne teorien, sier direktør Sissel Rogne i Bioteknologirådet.

Kan gi nøkkelen til forebygging

Mens genforandringen blant foreldrene skyldes de ekstreme påkjenningene de har vært utsatt for, kan de tilsvarende endringene hos barna være et resultat av såkalt epigenetisk arv.

Funnene kan i neste omgang være et skritt på veien til å finne løsninger på hvordan man kan forebygge at alvorlige traumer og stressreaksjoner overføres fra foreldre til barn.Professor Rachel Yehuda, som ledet forskningsteamet, sier til avisen The Guardian at så langt hun kjenner til, er denne studien den første som viser at foreldres stresserfaringer fra før deres barn ble unnfanget, kan lede til epigenetiske endringer både hos foreldre og barn. Det vil si endringer som ikke er i selve genet, men i form av en kjemisk markør som er festet til det.

Studien ble publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry i august.

Overføres gjennom kjønnscellene

Alle levende organismer er et produkt av arv og miljø, men i de senere år er det kommet stadig flere studier som viser at miljøeffekter og livshendelser ikke bare kan overføres fra celle til celle gjennom celledeling, men at de også kan overføres til neste generasjon gjennom kjønnscellene.

Tidligere har en studie fra Emory-universitetet i Atlanta påvist at dyr kan arve enkelte former for frykt. Mus ble trent til å frykte lukten av kirsebærblomstring ved at de fikk et lett elektrisk støt sammen med denne lukten. Etterhvert skalv de bare ved lukten, uten at de fikk støt. Det samme gjaldt deres avkom. Nå har Yehudas Holocaust-studie vist arveoverføring av stress blant mennesker.— Vi har også noen holdepunkter for at traumer etter seksuelle overgrep kan gå i arv. Dessuten har undersøkelser av unge selvmordsofre vist at de hadde et annerledes markørmønster enn kontrollgruppene, sier Rogne i Bioteknologirådet.

«Arvesynden» ved røyking og kosthold

Det er imidlertid ikke bare stress og traumer som kan overføres til neste generasjon, men også miljøforhold som kosthold, røyking og annet. Det er derfor man i forskningsmiljøer halvt i spøk og halvt i alvor snakker om «arvesynden».

For eksempel har en studie fra Sverige vist en sammenheng mellom frekvensen av diabetes hos barn og besteforeldrenes dårlige ernæring da de var enten i puberteten eller i mors liv på 1930-tallet.En studie fra National Institute of Environmental Health Sciences i Nord-Carolina viste at nyfødte med røykende mødre hadde endringer i over 100 gener, deriblant dem som har sammenheng med nikotinavhengighet og fosterutvikling. Barn av ikke-røykende mødre hadde ikke de samme endringene.

— Nå ser det også ut til å komme dokumentasjon på at effekten av miljøgifter kan overføres til neste generasjon, sier Rogne.

Analyserte Holocaust-overlevere

Professor Rachel Yehudas forskningsteam gjorde en genetisk studie av 32 jøder som enten var overlevere fra konsentrasjonsleirer, hadde vært utsatt for eller overvært tortur eller hadde måttet gå i dekning under annen verdenskrig. Genene til barna deres ble også analysert. Det samme ble en kontrollgruppe bestående av to generasjoner jøder som bodde utenfor Europa under krigen og derfor ikke hadde vært utsatt for samme påkjenninger.

Les også:

Forskerteamet så spesielt på en del av et gen kalt FKBP5, som er med på å regulere stresshormoner i kroppen og som kan gi risiko for depresjon og posttraumatisk stressyndrom. De fant annerledes mønster av såkalte epigenetiske markører på de samme delene av dette genet både hos Holocaust-overleverne og deres barn. Det samme ble ikke funnet i kontrollgruppen.

— Holocaust eneste forklaring

Holocaust-overlevernes barn ble også intervjuet for å sjekke at de ikke hadde hatt egne traumatiske opplevelser som kunne forklare denne genetiske endringen.

— Barnas genforandringer kan bare tilskrives foreldrenes Holocaust-opplevelser, sier professor Yehuda til The Guardian.

Til den amerikanske TV-kanalen PBS utdyper hun dette og sier at et traume er noe som forandrer deg og at forandringen ikke trenger å være negativ.

— De fleste mennesker som opplever traumer, lærer mye av opplevelsen, og noe av den lærdommen kan bli overført til barna, og det er ikke negativt.

Kontroversielt resultat

Yehudas konklusjoner om overføring av traumer er ikke ukontroversielle. Konvensjonell viten på dette feltet har vært at arvematerialet er DNA-molekylene, og at det er forandringer eller manglende forandringer i disse som blir overført mellom generasjoner og som gir effekter på helsen vår.

Gener blir hele tiden påvirket av miljøet gjennom kjemiske markører som fester seg til vårt DNA. Disse skrur av og på genene og gir dermed også mulighet til å regulere aktiviteten deres. Men hittil har man ment at slike epigenetiske markører blir visket ut når kjønnscellene lages eller like etter befruktning.

Nyere forskning, som den utført av Yehuda og hennes team, tilsier at noen av disse markørene blir overført til nye generasjoner. Hvorvidt markørene skrur av eller på genet, kan ha stor innflytelse på hvor mye stresshormon som blir produsert og hvordan vi mestrer stress.

Jakten på risikofaktorer for depresjon

Yehuda sier at man fortsatt ikke vet hvordan overføringen skjer, men at hennes studie kan gi utgangspunkt for videre forskning som kan svare også på dette spørsmålet.

I dag kan en lege gi pasienten beskjed om risikofaktorer for hjerteinfarkt; som vekt, kosthold og variasjon i gener.

— Det hadde vært flott om vi kunne utvikle en lignende risikoprofil innenfor mental helse, slik at vi kunne forstå hvor risikofaktorene for depresjon og angst kommer fra, sier Yehuda til PBS News.

Kilder: Tidsskriftet Biological Psychiatry, forskningsinstitusjonen Max Planck Gesellschaft, The Guardian, PBS News, Institutt for biovitenskap, Bioteknologirådet

Les mer: