Asylsøkere forstår ikke avslag - nå skal UNE skrive klart og tydelig

De fatter endelige vedtak om folk får asyl, familiegjenforening eller skal kastes ut av Norge. Men de det gjelder forstår ofte ikke bæret. Nå skal Utlendingsnemda lære seg å skrive klart språk.

Suspensjon av utreiseplikt, underholdskrav, ikrafttredelsestidspunkt, notoritet og utsatt iverksetting.

Tunge juridiske begreper, kronglete setninger og omstendelige formuleringer.

Nå har Utlendingsnemnda (UNE), som er avgjørende klageinstans for utlendingssaker i Norge, undersøkt om folk forstår innholdet i deres vedtak.

Forstår ikke at de må reise

I tillegg har Opinion brukertestet asylvedtak på tidligere asylsøkere, slektninger, mottaksansatte, tolker og rettshjelpere - personer som gjerne blir spurt om å forklare innhold i et brev fra UNE.

Her er noen av konklusjonene:

• Mange av UNEs vedtak og beslutninger er vanskelige å forstå for klagerne/brukerne.
• Vedtak er skrevet i et komplisert språk hvor hensynet til juridisk etterprøvbarhet ofte er mer fremtredende enn at de skal kommunisere med
  klagerne
• Tunge juridiske formuleringer gjør det i stor grad vanskelig å forklare og videreformidle vedtakene til søkerne.
• Det går ikke alltid klart frem hva klageren skal gjøre etter å ha fått vedtak av UNE.
• Ved avslag kan det føre til at klageren/asylsøkeren ikke forstår om han/hun skal reise hjem.
• Ved innvilgelser kan det føre til at klageren ikke forstår betingelsene ved fornyelse av oppholdstillatelse.
• Flere asylsøkere med avslag har aldri forstått det faktiske i vedtaket. Inneholdet har enten blitt misforstått av tolken eller personen som i første omgang har videreformidlet brevet. Dårlig UNE-språk er med å svekke rettsikkerhetet og gir brukerne følelsen av å være på utsiden av samfunnet
• Misforståelser og dårlig språk fører til ekstra press på UNEs publikumstjeneste.
• Vanskelig språk skaper unødvendige uklarheter og usikkerhet. Asylsøkere som får nei blir ofte frustrerte og urolige og det hjelper lite at videreformidleren av vedtaket ikke selv forstår grunnlaget for avslag.

– UNE har alltid vært språkbevisste. Vi har vært opptatt av at språk og vedtak skal ha et høyt presisjonsnivå og være juridisk holdbart i retten, forklarer kommunikasjonssjef i UNE, Bjørn Lyster.

– Men vi har ikke vært like bevisste på at teksten i et vedtak skal leses av noen i andre enden som ikke har samme forutsetninger som en jurist.

Les om Ibrahims lange asylreise: UNE snudde, ble hentet tilbake etter fem månderer

Skrivekurs og språkvask

Derfor skal den statlige etaten, med ca. 300 jurister, saksbehandlere og rådgivere, samt rundt 300 nemndmedlemmer, gjennom en omfattende klarspråk-kampanje.

Det lanseres en egen "Språkprofil for UNE" og ansatte skal på språkkurs og skriveverksted. I tillegg skal standardbrev og vedtaksmaler i flere sakstyper renvaskes for vanskelige ord, tunge formuleringer eller juridisk stammespråk, og få et mer forståelig oppsett og brukervennlig språkdrakt.

– Vi satt oss som mål at de tekstene som retter seg til brukerne våre skal skrives i et språk som skal kunne forstås av norsktalende flest uten juridiske forkunnskaper, opplyser Lyster.

Ser du forskjell?

Under ser du eksempel på et UNE-vedtak før og etter klarspråk-vask. Dra i bildet for å se alternativet.

– Vanskelig stammespråk

Tidligere har UNE testet vedtak om familiegjenforening på tidligere søkere og deres ektefeller. Også der var det flere som ikke forsto UNEs beslutninger, selv ikke søkere som var vokst opp i Norge.
Nå er asylvedtak testet på en målgruppe som ofte må videreformidle brevene til asylsøkere.

Men selv personer som leser en del asylvedtak og kjenner denne typen informasjon, hadde problemer med å forstå mye av innholdet i UNEs vedtak på grunn av vanskelige formuleringer og tunge setninger.

–Vi har fått tydelige tilbakemeldinger på at det er for vanskelig. Juridisk stammespråk og -sjargong er et resultat av at det rett og slett er så mange jurister i UNE, og at man kommuniserer mest med advokater, jurister og andre inneforståtte fagfolk i utlendingsforvaltningen. Du er litt utsatt som nyutdannet jurist her, og man tilpasser seg, innrømmer seniorrådgiver Tonje Bruun i UNEs kommunikasjonsenhet.

Vil sende ut 860 asylsøkere: UDI: Greit å returnere til Ungarn - UNE: Returnerer ikke til Ungarn

– Ofte uforståelig og kryptisk

– UNEs vedtak er gjerne lange, ofte på 10-15 sider, og de er ofte helt uforståelige for folk flest, også nordmenn. Noen ganger er vedtakene så kryptisk skrevet at selv vi, som har jobbet med dette i mange år, sliter, forteller Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), som hvert år bistår flere tusen utlendinger i Norge.

Han forteller at det kan få store konsekvenser når en utlending ikke forstår innholdet i vedtakene.

– Det kan i verste fall føre til at de ikke skjønner at de kunne søkt opphold på en annen måte eller gjort noe annerledes. Vi møter folk som har gått i årevis uten at noen har forklart dem hva de skal gjøre. De skjønner kun at de har fått avslag.

– Får aldri møtt asyladvokaten

Schjerven Hansen mener at det er for lite hjelp å få fra fagfolk, selv om asylsøkere har rett på fem timer advokatbistand.

– Mange asylsøkere får lite hjelp fra advokatene de får oppnevnt av UDI. Og halvparten av asylsøkerne jeg møter, har aldri møtt advokaten de har fått oppnevnt. De har kanskje snakket litt på telefon, sier Schjerven Hansen.

– Det er positivt at UNE vil bli bedre på språk. Men noen ganger, når UNE vil være vanskelige, kan de være virkelig kreative på sirkelargumentasjon. Og mange ganger er innholdet så "far out" at språkvask ikke er nok.

Han viser til utdrag fra UNE-vedtak, som er lagt ut på bloggen til Seif:

"Uttalelsen viser at advokaten var klar over at klageren burde fremsette søknad om familiegjenforening på et tidspunkt som fortsatt var innenfor ettårsfristen i § 10-8 femte ledd.(…) At advokaten avslutter brevet med å påpeke at hun ikke kan bistå med orientering av regelverk og rettigheter ved familieinnvandring, kan ikke føre til annet resultat.

(…)Klageren identifiseres med advokaten og følgelig var det ikke utenfor klagers kontroll at familiegjenforeningssøknad ikke ble fremmet tidligere."

– Mye tekst - lite retter seg mot mottakeren

Juridisk rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), André Møkkelgjerd er enig i at UNE-brev kan være en prøvelse.

– Innholdet i UNEs vedtak kan være vanskelig å forstå, ikke bare for utlendinger som vedtakene retter seg mot, men også for andre med kjennskap til Norge og norsk forvaltning. Vedtakene inneholder ofte mye tekst, hvor kun en liten av teksten er individuelt rettet inn mot utlendingens sak.

Møkkelgjerd er glad for at UNE nå tar kommunikasjonen med brukerne på alvor.

– Det er derfor bra om UNE kan finne en løsning som ivaretar både språklig og juridisk presisjon, samtidig som de på en pedagogisk måte forklarer hva som har vært avgjørende i den enkeltes sak, sier han.

Ikke alle har en jurist ved sin side

Nå skal de ansatte i UNE kurses i klarspråk. Og man skal flytte nødvendige henvisninger til lovverk og jus nedover i brev og vedtakene fra UNE. Beslutningene skal først forklares enkelt tidlig i teksten, gjerne med punkter og lettfattelige saksfremstilling.

– Dette handler om veldig inngripende vedtak. I asylsaker har man krav på advokat, men i de andre sakstypene våre er det ikke fri rettshjelp, og mange har ingen jurister til å hjelpe seg i for eksempel familieinnvandringssaker, sier Lyster.

Skal ha Jan-Ole, Sara og Pablo i tanken

Kommunikasjonssjefen forklarer at med en brukergruppe som spenner fra analfabeter til høyt utdannede som kan flere språk, har man valgt å utarbeide tre prototyper som saksbehandlere kan tenke på når de formidler UNEs beslutning:

En norsk fotballeder som har forsøkt å få oppholdstillatelse for utenlandske spillere til Norge, en fastlege med bakgrunn fra Leger uten grenser og en innvandrer fra Ecuador med norsk far.

Jan-Ole Jansen, Sara Strøm og Pablo Paulsen er nå de tre oppdiktede personene UNE-ansatte skal kunne innbille seg at de kommunisere med når brev og vedtak skrives.

– Hvis ikke vi forenkler språket vårt, vil det gjøre det vanskelig for den som sitter i formidlerrollen - og viktig presisjon kan gå tapt. Dette er personene som må forklare vedtaket til den det gjelder. Det kan være en ansatt på et mottak, en helseansatt eller en fotballtrener, sier Lyster.

– Hva ønsker dere å oppnå med denne kampanjen?

– At brukerne bedre forstår hvorfor de får et avslag. De som får en tillatelse, vil kanskje ikke bry seg så mye om begrunnelsen, men det er gjerne noen betingelser i vedtaket. Vi ønsker at de gjør som vi ber om, forstår når man må fornye tillatelse og konsekvenser av å bryte frister og betingelser, svarer Bruun.

– Kan miste rettigheter

– Asylsøkere med avslag vil kanskje uansett være uenige og hevde at de ikke forstår UNEs vedtak, så hvorfor er det viktig at bedre språket?

– Det er viktig at asylsøkerne skjønner at de har fått en grundig vurdering, at de ser hva som er vurdert og tatt stilling til. Det er lettere å slå seg til ro med noe når man forstår at man har fått en rett og rimelig behandling, sier Bjørn Lyster.

– Det er også viktig at vi blir flinkere til å kommunisere konsekvens av vedtak. Hva som skjer hvis en ikke reiser ut av landet og følgene dette får for opphold i hele Schengen-området. Hvis en asylsøker som får avslag på søknaden, samtidig har hatt et forhold og kanskje fått barn i Norge, kan man søke familiegjenforening. Men man har uansett plikt til å reise hjem.
Men denne rettigheten kan forsvinne hvis en påbegynner et ulovlig opphold i Norge. Da kan det bli en utvisningssak med innreiseforbud og karantenetid. Da kan du ikke komme tilbake mens innreiseforbudet gjelder, sier Lyster.

Disse tre skal UNE-ansatte tenke at de kommuniserer med:

Jan-Ole Jansen (50), daglig leder i en fotballklubb i2.divisjon. Utdannelse innenfor økonomi- og markedsføring.

Hadde ikke noen interesse for utlendingssaker før han ble fotballleder. Men har nå vært borti flere typer saker etter at klubben prøvde å få et par nigerianske spillere på kombinert spill/jobb hos sponsor. Det fikk de ikke tillatelse til. Hatt inne spillere som var asylsøkere eller på midlertidig opphold, hvor klubben ble opptatt av utlendingssaken fordi de ønsket å beholde dem. Jan-Ole har også forhandlet med kommunen om at beboere på asylmottaket får bruke klubbens baner på dagtid og asylbarn inkluderes
i klubbens avdelinger.

Pablo Paulsen (33), lærer. Norsk far, moren fra Ecuador.

De bodde i morens hjemland til Pablo var 14 år, da flyttet de til Norge. Pablo har to ganger opplevd at elever har blitt sendt ut av Norge etter avslag på asylsøknad. Etter dette har han engasjert seg i flere enkeltsaker, både i pengeinnsamlinger lokalt og i å få tatt opp saker på nytt.

Pablo har kommet borti flere utlendingssaker med slektninger i Ecuador. Prøvde å få bestemoren til Norge på familieinnvandring, noe de ikke lyktes med fordi hun hadde barn og barnebarn også i hjemlandet.

Sara Strøm (45), lege som er opptatt av internasjonale spørsmål. Hatt flere oppdrag for Leger uten grenser.

Jobber som fastlege i en kommune med et stort asylmottak og har flere pasienter derfra.

Opptatt av asyl- og flyktningpolitikk og medlem i flere frivillige organisasjoner.

Har vært nemndmedlem i UNE, og flere spør om hun vil lese UNE-vedtak og gi råd.

Skriver en del helseattester som asylsøkere bruker i saken sin. Selv om hun er idealistisk, er hun også profesjonell og nøye på å skrive attestene med god faglig integritet, også når hun sympatiserer med pasientene.

Forstår du et avslag?

Dette er UNE-vedtaket Opinion brukertestet. Vedtaket er oppdiktet, men det er mye standardtekst i det som er lik for de fleste asylvedtakene.

Ser du forskjell?

Under ser du eksempel på et UNE-vedtak før og etter klarspråk-vask. Dra i illustrasjonen for å se eksempelet skrevet etter UNEs nye skriveregler.