Forsinkelser til 95 millioner pr. måned

Togkaoset i Oslo- området i vinter kostet samfunnet 190 millioner kroner bare i tapt arbeidstid og fritid. Det viser nye beregninger fra BI.

Time etter time har frosne togpassasjerer ventet på toget i vinter. For første gang har nå BI laget et overslag over hva forsinkelsene koster samfunnet.

I perioder i januar og februar skjedde det nesten hver eneste dag: Frosne togpassasjerer ventet på kalde perronger på tog som var sterkt forsinket – og kanskje til slutt innstilt. Situasjonen ble så prekær at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa erklærte togkrise og kalte inn sjefene i NSB og Jernbaneverket til hastemøte.

Men hva koster en slik unntakstilstand i samferdselssektoren for samfunnet?

I Norge er det ingen som lager slike oversikter, men professor i samfunnsøkonomi Dag Morten Dalen ved Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra Aftenposten laget et overslag over hva forsinkelsene koster i tapt arbeidstid og fritid. Til grunn for regnestykket ligger tall fra Jernbaneverket og NSB over antall forsinkelsestimer og antall passasjerer som daglig trafikkerer Oslo-området.

190 mill.

Beregningen viser at kostnadene er svært store. Til tross for at overslaget bare tar med tapt arbeidstid og fritid, viser det en samfunnsøkonomisk kostnad på 190 millioner kroner i januar og februar.

Det er nesten like mye som Oslo-politiet hadde i totale lønnsutgifter for alle ansatte i den tilsvarende perioden.

–Dette viser at det er forsinkelser som er så omfattende at det er av samfunnsøkonomisk betydning. Det er ikke ubetydelig når kostnadene nærmer seg 100 millioner i måneden, sier professor Dalen.

I regnestykket er det ikke tatt hensyn til at NSB må sette opp alternativ transport ved forsinkelser. NSB regner med å bruke 250 millioner kroner på det som kalles planlagte og ikke-planlagte avvik i år, samme sum som i fjor. Mye av pengene brukes til alternativ transport som busser og drosjer. Senest på mandag ble dette budsjettet kraftig belastet da alle tog i Norge sto stille i tre timer og passasjerer ble sendt så langt som til Skien i taxi.

Det er heller ikke tatt hensyn til flere ulike forhold som gjør at samfunnskostnaden kan være høyere enn hva BIs anslag viser:

*Tredjeperson. Kostnader ved at ansatte i for eksempel barnehage eller skolefritidsordning må bli igjen etter vanlig stengetid for å passe barn som foreldrene ikke kom tidsnok frem for å hente fordi toget var forsinket.

*At toget blir mindre attraktivt. Mange forsinkelser på toget gjør at folk velger alternativ transport, for eksempel bil. Det vil utløse samfunnsøkonomiske kostnader i form av drivstoffutgifter, veislitasje, køproblemer og andre samfunnsøkonomiske kostnader.

Det er vanskelig å si hvorvidt det har en mer langvarig effekt ved at noen fortsetter å bruke bil også etter at de verste forsinkelsene er forbedret. I analysen er det tatt hensyn til at flere fremskynder reisen for å være sikker på å komme frem i tide, for eksempel ved å reise til flyplassen på et tidligere tog enn ellers nødvendig.

*Påkjenning ved venting. Ubehaget folk opplever ved å stå i kulden og vente i fullstendig uvisshet om når toget faktisk kommer. Det er en kostnad som økonomer beregner ved å spørre folk på perrongen hva de vil være villig til å betale for å slippe å vente.

Når samferdselsprosjekter blir diskutert, er prisen alltid et sentralt tema. Direktør for næringspolitikk i NHO, Petter Brubakk, sier professor Dalens analyse illustrerer godt at det ikke å bygge ut eller vedlikeholde infrastrukturen også har en høy pris.

–Overslaget viser at det koster mye penger ikke å bygge ut eller vedlikeholde også, det viser kostnaden ved dårlig infrastruktur. De kostnadene er ofte vanskelige å måle, men de bør tas med når man beregner hva det koster å bygge ut et samferdselsprosjekt, sier Brubakk.

Stress.

Han mener myndighetene selv burde lage gode overslag på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved forsinkelser.

–Dette er et interessant funn fra BI som viser at vi snakker om store penger. I tillegg til den direkte kostnaden kommer irritasjon og stress, sier Brubakk.

NSB og Jernbaneverket sier de ikke har noen grunn til å tvile på tallene fra professor Dalen. NSBs kommunikasjonssjef Anne Rygg legger til at overslaget viser at nye investeringer må gjøres raskt.

–Disse tallene demonstrerer at det vil betale seg raskt å ruste opp jernbanenettet rundt Oslo. I tillegg til at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, så vil det hindre mye frustrasjon for dem som velger å reise miljøvennlig, sier hun.