Norge

Nye arveregler får betydning for forskudd på arv og bruk av testament

Den nye arveloven trer i kraft ved årsskiftet og gir nye regler for forskudd på arv som både arvelater og arvinger gjør klokt i å sette seg inn i.

Den nye arveloven øker friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander ved bruk av testament, sier justisminister Monica Mæland (H). I mange familier er hytter blant disse objektene.
  • NTB-Helle Høiness

Etter nesten 50 år får Norge ny arvelov. Mye er som før, men det er også viktige endringer i den nye loven.

– Arveloven angår oss alle. Den nye loven gir oss moderne og oppdaterte regler i et språk som er enklere å forstå, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Verdifulle hytter

Noe som er viktig etter nyttår for mange familier, er at man kan testamentere bort for eksempel en eiendom som huset og hytta.

– Dette øker friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander i testamentet, sier justisministeren.

Monica Mæland (H), justisminister.

Den nye loven sier at arvinger skal betale den overskytende verdien tilbake til boet dersom eiendommen de får, overstiger pliktdelen av arven.

Pliktdelsarven til barn, eventuelt barnebarn, er fortsatt totalt to tredjedeler av verdien som i dag. Men nå løftes taket til 15 G, altså omkring 1,5 millioner kroner, til hver.

Samboer-felle

Noe som ikke endres i den nye arveloven, er rettighetene en samboer har når en partner går bort. Arveloven legger fortsatt opp til at folk gifter seg og bare har ett sett barn. Spesielt samboere som ikke har felles barn, trenger et testament hvis de skal sikre hverandre når den ene dør.

– Det er vanskelig å avklare hvem som inngår i gruppen samboere, og spesielt samboere uten barn. Det kan jo være alt fra studenter som er kjærester og deler rom på studenthjemmet, til pensjonister som har møtt hverandre på sykehjemmet, sier John Aasland som er leder for Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo til nettstedet Juridika.

Aasland har vært med på arbeidet med den nye arveloven.

Samboere som har felles barn, kan få bli boende i felles hus eller hytte og benytte bil som begge brukte. Hvis den avdøde har barn fra tidligere, kan den eller de kreve arveoppgjør med en gang hvis de ikke har gitt samtykke om noe annet.

Les også

Arveavgiften var en stridssak i Norge allerede for 150 år siden

Frist før nyttår

En annen viktig endring i arveloven gjelder dem som allerede har gitt en verdi som er ment som forskudd på arv, og som arven senere skal avkortes med. Dette må bestemmes før nyttår, ellers mister man den muligheten.

– Etter de reglene som gjelder frem til nyttår, kan et avkortingspåbud komme i et testament, som er skrevet etter at gaven ble gitt. Med den nye loven må man gjøre vilkåret om avkorting kjent for gavemottageren allerede på gavetidspunktet. Da er det for sent å gjøre dette i et etterfølgende testament, sier Aasland.

Det betyr at man i den nye loven bør gjøre det skriftlig for at det ikke skal være tvil om at den som arver, har forstått at arven som man får, senere blir avkortet med verdien av forskuddet.

– Muntlige fastsatte vilkår kan skape bevisproblemer, advarer Aasland.

Les mer om

  1. Arv
  2. Arveloven