Norge

E18 gjennom Vestfold: Hver tredje fjellskjæring må sikres mot ras

For et år siden gikk et stort steinras på E18. Nå slår Veivesenet fast at 40 fjellskjæringer må sikres bedre langs motorveien gjennom Vestfold.

17. desember 2019. Veivesenet sprenger en større steinblokk på E18 på Bommestad ved Larvik. Raset som gikk her fire dager i forveien, satte en støkk i Veivesenet.
  • Sveinung Berg Bentzrød
    Sveinung Berg Bentzrød
    Journalist

Strekningen ved Larvik hadde nylig åpnet, og plutselig raste store steiner ned på den tett trafikkerte motorveien. Ingen liv gikk tapt, men raset satte et støkk både i bilistene og Statens vegvesen. Veiselskapet oppdaget at jobben de hadde gjort for å sikre fjellskjæringen, var for dårlig.

En fjellskjæring er en fjellvegg eller fjellskråning som lages ved fysiske inngrep når veier og jernbanestrekninger bygges.

Nå kan Bygg.no fortelle at Veivesenet siden den gangen har sjekket samtlige 111 fjellskjæringer på E18 mellom Sande vest for Drammen og Langangen i Telemark. Her er det de siste årene bygget mye ny motorvei. Resultat: 40 steder må ettersikres.

– Vi har forsømt oss, innrømmer prosjektleder Tore Jan Hansen i Veivesenet til Bygg.no.

Normalt utgjør eldre fjellskjæringer langs norske veier en større risiko enn nye. Det sier en av landets ledende eksperter på feltet til Aftenposten. Han utelukker ikke at det kommer flere slike ras.

Slik så raset på Bommstad ved Larvik ut:

Flere tabber ble gjort

Etter raset i desember 2019 satte veidirektør Ingrid Dahl Hovland ned en ekspertgruppe for å finne ut hva som skjedde.

Gruppens rapport lister opp en rekke kritikkverdige forhold:

  • Den 30 meter høye fjellskjæringen ble på forhånd beskrevet som et sted som kunne kreve ekstra sikringstiltak.
  • Boltesikringen som ble utført underveis i byggingen, var «klart mangelfull».
  • Det ble ikke gjennomført en analyse av stabiliteten, slik Veivesenets egne håndbøker krever.
  • Men også «uheldige omstendigheter» knyttet til svakheter ved fjellområdet bidro til raset.

Professor ved NTNU, Bjørn Nilsen, ledet ekspertgruppen.

Han ble også hentet inn som ekspert etter det dramatiske raset i Hanekleivtunnelen på E18 1. juledag 2006. Granskningsrapporten fra den gang konkluderte med at Veivesenet i Vestfold hadde minimal, om i det hele tatt noen, kompetanse på tunnelbygging da de fikk i oppdrag å bygge Hanekleivtunnelen.

Granskningen førte til at en lang rekke tunneler i fylket ble stengt og ettersikret.

Professor Bjørn Nilsen fra NTNU (ytterst til høyre) har ledet arbeidet med å se på hva som forårsaket raset ved Bommestad. Her er han avbildet utenfor Hanekleivtunnelen i Vestfold i desember 2006. Til venstre sivilingeniør Per Bollingmo fra Multiconsult.

– Bommestad et varsku til oss selv

Det er også et stort alvor over ettersikring som er i gang etter raset ved Bommestad ved Larvik.

– Raset var et varsku til oss selv. Dette er et område hvor vi har forsømt oss. Det må vi være ærlige på, uttaler prosjektleder Tore Jan Hansen.

Han forklarer behovet for ettersikring på 40 steder med «noe svakheter under utbyggingen». Men først og fremst har ikke Veivesenet hatt nok fokus på å vedlikeholde fjellskjæringene, sier han.

Hansen konstaterer at slike skjæringer påvirkes av alt fra regn og frost til sol, samt røtter som vokser og legger press på fjellet. I verste fall fører dette til at steinmasser sklir ut, slik det skjedde ved Bommestad.

Bildet er tatt tre dager etter raset ved Bommestad på E18 i desember 2019. Veivesenet arbeider med å rydde opp og sikre området.

Vil ta tre år å sikre alle steder

Samferdselsdepartementet har delt ut betydelige summer for å holde entreprenører i sving under koronakrisen. Takket være disse pengene er ettersikringen langs E18 i full gang.

Akkurat nå arbeider Veivesenet ved Holmenåsen sør for Sem. Her går det en skjæring på hele 750 meter.

Ifølge Tore Jan Hansen kan sikringen av de 40 punktene komme til å koste 50 millioner kroner. 25 personer gjør selve arbeidet. Det pågår nå gjennom hele døgnet, syv dager i uken. Det vil likevel ta tre år før alle stedene er sikret, sier Hansen.

Så langt det er mulig, prøver Veivesenet å unngå å sprenge ut blokker for å sikre skjæringene. Det meste av arbeidet gjøres med bolting.

Kan ikke utelukke flere ras

Aftenposten har spurt Bjørn Nilsen om vi må regne med flere slike ras langs norske veier. Ikke minst som følge av klimaendringene.

– Det kan vi ikke utelukke. Og risikoen er nok større ved gamle fjellskjæringer enn ved nye. De ble bygget med andre metoder og med mindre strenge regler enn i dag, sier Nilsen.

– Generelt sikres nye skjæringer ganske så grundig. Vi har fått strengere krav og retningslinjer for hvordan de skal utføres. For de gamle er det løpende kontroll som skal hindre slike hendelser, sier Nilsen.

Les også

  1. Slik sparer Statens vegvesen titusener for hver meter vei de bygger

Les mer om

  1. E18
  2. Statens vegvesen
  3. Ingrid Dahl Hovland