Hetero, homo, bi eller trans - dette er smart å vite om kjønn og seksuell orientering

Sjekk listen nedenfor, les hva de forskjellige begrepene betyr - og møt fire skeive ungdommer.

- Det er nesten som en superkraft, det å kunne elske personligheten til et menneske uten tanke på kjønn, sier bifile Miriam Myhra Pollestad (bak til høyre). Sammen med Vemund Kulleseid Nilsen(bak til venstre), Cecilie Marianne Andersen og Line Halvorsrud (foran) er hun aktiv i organisasjonen Skeiv Ungdom, og du møter dem underveis i denne artikkelen.
  • Hilde Harbo
Jakob Semb Aasmundsen(18) har intervjuet de fire representantene fra Skeiv Ungdom for Aftenposten.Han har vært medlem av organisasjonens internasjonale utvalg og er grunnlegger og leder av World Against Prejudice.En kortere versjon av artikkelen står i papirutgaven onsdag 28. januar.Nesten hele avisen er denne dagen initiert av en redaksjon bestående av ti unge mennesker, deriblant Jakob, i anledning 10-årsjubileet for Aftenposten Si;D

Vi mennesker kommer i mange ulike utgaver. Også når det gjelder seksualitet og kjønnsidentitet:

Heterofil:

  • Heterofile tiltrekkes først og fremst av mennesker av motsatt kjønn, og heterofili er den vanligste seksuelle legningen.
    Statistikk over seksuell legning gir ulike tall, men de fleste viser at minst ni av ti anser seg som heterofile.

Homofil/lesbisk:

  • Homofile tiltrekkes av personer av samme kjønn som dem selv.
  • Menn foretrekker menn, og kvinner foretrekker kvinner.
  • Homofile kvinner kalles ofte lesbiske.
    Selv om homofili har eksistert til alle tider, og vært akseptert i ulike kulturer opp gjennom historien, er homofiles historie også en historie om diskriminering og utstøting.

Helt frem til 1972 var sex mellom menn straffbart i Norge. Siden den gang er man kommet langt i retning full juridisk likestilling mellom homofile og heterofile, ikke minst når det gjelder ekteskap og adopsjon.

Men fortsatt er «jævla homo» ett av de mest brukte skjellsordene blant ungdom, og undersøkelser viser at homofile står nederst på listen over hvem ungdom ønsker å være venner med. Det kommer stadig rapporter om at homofile blir utsatt for vold på grunn av sin legning. Les også:

Likevel er holdningen til seksuelle minoriteter vesentlig mer åpen og aksepterende i dag enn tidligere, og utviklingen ser ut til å fortsette i samme retning. For eksempel arbeider nå sterke krefter innen Kirken for homofil vigsel, og det er få som protesterer mot homoparader i det offentlige rom.

Vemund Kulleseid Nilsen (23)

«Alle de verste utfallssituasjonene surret rundt i hodet mitt» — Hvordan og når skjønte du at du var homofil, Vemund?

— Jeg innså tidlig at det kunne være en mulighet, men jeg syntes det var ubehagelig, så jeg unngikk å tenke på det rett og slett. Samfunnet forteller deg jo på en måte at du skal være heterofil, så jeg hadde ikke lyst til å ta stilling til det.

- Hvordan var det å samle mot til å komme ut, og hvilke reaksjoner ble du møtt med da du fortalte om det?

— Jeg måtte absolutt samle litt mot, fordi for meg - som for mange i samme situasjon - surret alle de verste utfallssituasjonene rundt i hodet mitt. Det endte med at jeg kom ut av ren oppgitthet da en jeg kjente sa at alle homofile bare burde holde seg inne i skapet. Da spurte jeg: - Så du synes jeg skal holde meg inne i skapet, da?Det var aller skumlest å komme ut overfor mine foreldre. Man tenker at man ikke må bry seg hvis de reagerer negativt, men samtidig så er det veldig sårt ikke å få støtte fra foreldrene sine.

- Hva er den største fordommen mot homofile?

— Homofilidealet er en eneste stor fordom. Stereotypiene om at alle homofile ser på Eurovision og liker å shoppe, skaper et skeivt bilde av skeive. Det er mange som har feminine interesser, og det er mange som har maskuline interesser. Det er viktig å få frem at ikke alle homofile er like, selv om vi har samme legning, sier Vegard.

Cecilie Marianne Andersen (22)

«For meg var det vanskeligere å fortelle mamma at jeg hadde meldt meg ut av statskirken enn å si at jeg var lesbisk» — Hvordan og når skjønte du at du var lesbisk, Cecilie Marianne?

— Det er vanskelig å svare på. Jeg har jo alltid vært meg selv. Det er på en måte som å finne ut at man har negler; det er som en selvfølge, og når man innser det så tenker man: - Neimen, så kjekt, da! Jeg skjønte det i 9. klasse på ungdomsskolen, og det føltes normalt for meg. Like normalt som når heterofile oppdager sin legning.

- Hvordan var det å samle mot til å komme ut, og hvilke reaksjoner ble du møtt med da du fortalte om det?

— For meg var det vanskeligere å fortelle mamma at jeg hadde meldt meg ut av statskirken enn å si at jeg var lesbisk. Hun reagerte som mange andre foreldre med at hun var redd for ikke å få barnebarn. Jeg måtte da minne henne på at lesbiske par har lik rett til adopsjon i Norge. Jeg syntes ikke det var så vanskelig å komme ut, men jeg kommer fra et veldig åpent hjem. Det har mye å si. - Hva er den største fordommen mot lesbiske?

— Det er mange lesbiske som får høre at de umulig kan være lesbiske fordi de er feminine og har langt hår. Lesbiske blir ofte satt i bås. Heterofile forventer at som lesbisk må man alltid være mannlig. På samme måte som at alle heterofile kvinner er forskjellige, er også alle lesbiske kvinner forskjellige, sier Cecilie Marianne.

LES OGSÅ:

Bifil:

  • Bifile er personer som tiltrekkes av både kvinner og menn.
    For noen bifile kan tiltrekningen til ett av kjønnene være sterkest, og for noen kan det veksle over tid. Ikke alle som har seksuell erfaring med begge kjønn, definerer seg som bifile.

Undersøkelser viser at en del mennesker som definerer seg som heterofile har hatt sex med en person av samme kjønn, og at en del homofile har hatt sex med en person av motsatt kjønn. Seksualvaneundersøkelser viser at dette gjelder stadig flere. Spesielt blant unge som definerer seg som heterofile, er det en økende andel som oppgir at de har hatt seksuelle erfaringer med en person av samme kjønn.

Miriam Myhra Pollestad (24)

« Det er nesten som en superkraft å kunne elske personligheten til et menneske uten tanke på kjønn» — Hvordan og når skjønte du at du var bifil, Miriam?

— Det begynte en homofil gutt i klassen min i 10. klasse. Det var først da det ble et tema - vi begynte å snakke om det. Det gikk etter hvert opp for meg.

- Hvordan var det å samle mot til å komme ut, og hvilke reaksjoner ble du møtt med da du fortalte om det?

— Jeg kom egentlig aldri ut. Det kom bare frem da jeg kom hjem med min første jentekjæreste da jeg var 16 år. Min far fortalte meg at han syntes det var litt vanskelig i starten. Han trodde han var mer åpen enn han var. Likevel fant han fort ut at dette ikke gjorde noe i det hele tatt. Denne reisen er lik for en del fedre. Det som var litt mer problematisk, var at jeg fikk stempelet lesbisk med en gang. Men jeg definerer meg som bifil. Det har vært en ganske lang prosess å prøve å snu det. - Hva er den største fordommen mot bifile?

– Jeg får ofte høre «kan du ikke bare velge en retning – slutte å vingle så mye». Det er mange – heterofile og skeive – som ikke forstår seg på den bifile legningen. Jeg mener jo at jeg er heldig. Det er nesten som en superkraft det å kunne elske personligheten til et menneske uten tanke på kjønn. Det er derfor synd at ikke folk tror på at det går an å like begge deler, seir Miriam.

Panseksuell:

  • Panseksuelle er personer som forelsker seg i mennesker uavhengig av kjønn.
    De tenner på personlighet, uavhengig av biologisk kjønn og kjønnsuttrykk. Panseksuelle ser ofte på maskulinitet og femininitet som noe tillært, ikke noe som følger naturlig av hvilket kjønn man tilhører.

Aseksuell:

  • Aseksuelle er mennesker som ikke har seksuelle følelser og ikke opplever seksuell tiltrekning til noen.
    Noen skiller mellom aseksuelle og dem som har seksuelle lyster, men foretrekker å tilfredsstille dem selv.

Les også:

Transperson:

  • Noen transseksuelle opplever å være «født i feil kropp».
  • Kjønnsidentiteten samsvarer ikke med det kjønn vedkommende er blitt tildelt ved fødsel ut fra ytre kjønnsorganer.
    Det betyr at en person som er født med kvinnelige kjønnsorganer kan føle seg som mann, og en som er født med mannlige kjønnsorganer kan føle seg som kvinne. Dette gjør at mange også føler seg spesielt fremmede overfor de forventninger som ligger i tradisjonelle kjønnsroller.

Transseksualitet er ingen legning som sier noe om hvilket kjønn man blir tiltrukket av, men en diagnose knyttet til kjønnsoppfatning og identitet. Det er heller ikke det samme som transvestitt, som er personer som innimellom liker å kle seg og oppføre seg som det motsatte kjønn. (Men både transseksuelle og transvestitter kan inkluderes i samlebetegnelsen transpersoner.)

Det finnes også transpersoner som hverken føler seg som mann eller kvinne. De kan oppleve seg som en mellomting, eller ønsker å veksle mellom to identiteter, uttrykt gjennom for eksempel klær, sminke og frisyre. Enkelte føler at de ikke har noen tilknytning til kjønn overhodet.Men mange transseksuelle føler sterkt ubehag med kroppen sin og den kjønnsrollen de forventes å fylle, og ønsker kirurgi og hormonell behandling for å få et utseende som er mer likt det kjønn de opplever å tilhøre.

I Norge er det bare Rikshospitalet som kan avgjøre om en person får gjennomgå kjønnsbekreftende behandling, eller det som på folkemunne kalles kjønnsskifte. Behandlingen er langvarig, og foregår i mange trinn.

Men for å skifte juridisk kjønn i Norge, og få nytt personnummer, fornavn og pass, må man fjerne enten eggstokker eller testikler, og dermed bli ufruktbar. Dette er kontroversielt, og mange har tatt til orde for at dette ikke skal være et kriterium for å få skifte juridisk kjønn.

Line Halvorsrud (24)

« Man stiller seg spørsmålet om hvilken gjeng er det som er min gjeng?» — Hvordan skjønte du at du var trans, Line?

— Dette handler om identitet. Identitet er gruppetilhørighet. Man stiller seg spørsmålet om hvilken gjeng er det som er min gjeng? Man oppdager seg selv gjennom hele oppveksten, og alle har en viss peiling på om de liker hunder eller katter, ski eller fotball, vaniljeis eller sjokoladeis. Det er det samme med seksualitet og kjønnsidentitet.

Noen må prøve litt ut, og andre ikke - sånn er det. Det fungerte på samme måte da jeg oppdaget kjønnsidentiteten. Man finner seg selv hele veien, og så føler man til slutt at man er på rett plass her i verden.

- Hvordan var det å samle mot til å komme ut, og hvilke reaksjoner ble du møtt med da du fortalte om det?

— Det som skjer er at det samler seg opp en frustrasjon over tid, og så når man et punkt hvor man bare har lyst til å være seg selv. For noen trengs et stort mot - visse miljøer er vanskelige å stå frem i.

Jeg har kommet ut to ganger. Jeg syntes ikke det gikk så bra første gangen, men jeg fikk på en måte en andre sjanse til å gjøre det riktig. Da gikk det veldig bra, fordi jeg har et åpent og støttende nettverk rundt meg.

Jeg tror hovedproblemet er at man fortsatt må si om man spiller på a-laget eller på b-laget. Man bør ikke måtte spørre om tillatelse fra noen for å være den man er. Likevel føles det slik for mange.

- Hva er den største fordommen mot transpersoner?

Man tenker at alle transseksuelle har samme historie og samme identitet. Mange har et vanskelig forhold til kroppen sin, men det gjelder ikke alle. Noen transmennesker ønsker å få utført kjønnsbekreftende operasjon, andre har det ikke. Det er ikke genitaliene dine som skal definere kjønnet ditt, sier Line.

Hun er leder for Skeiv Ungdom, og sier at alle skeive har opplevd å bli forskjellsbehandlet og har møtt utfordringer som heterofile ikke møter.

— Undersøkelser viser at skeive under 25 år i Norge er overrepresentert blant dem som sliter med rusmisbruk og psykisk helse. Dette er et resultat av fordommene de møter og har mot seg selv for å bryte heteronormen.

Line vil jobbe for normendring, ikke toleranse.

— Toleranse er «å bli tålt på tross av». Maktforholdet blir feil. Majoriteten skal liksom være snille og tåle minoriteten. Man forstår ikke det som ligger bak diskriminering. Det er en samfunnsmekanisme som sier at hvis minoriteten bryter normen, så blir det sanksjoner.

Mange skeive godtar at de blir litt forskjellsbehandlet fordi de bryter de sosiale normene, men dette er ikke greit. Vi må jobbe mot et samfunn der normer og sanksjoner hele tiden blir utfordret. Ingen ting skal være «normalt», og ingenting skal være «unormalt», sier Line.

Hun minner samtidig om at i en tredjedel av verdens land er det kriminelt å bryte heteronormen, og at det er viktig for folk i land som Norge å fortsette kampen i solidaritet med dem som sliter.

LES OGSÅ:

Intersex/interkjønn:

  • Noen mennesker blir født med kropper og kjønnsorganer som gjør at det kan være vanskelig å registrere juridisk kjønn på bakgrunn av ytre kjønnsorganer.
  • Andre oppdager først i puberteten at de ikke utvikler seg som forventet. De kalles interkjønn.
    Interkjønn er ikke en seksuell legning, men en diagnose. Tilstanden skyldes en ikke-typisk sammensetning av hormoner, kromosomer, indre og/eller ytre kjønnsorganer.

Intersex-barn får tildelt kjønn etter en nærmere undersøkelse av kromosomer og indre kjønnsorganer, og blir ofte operert for at de skal få kropp som er mer lik gjennomsnittet for det kjønn de er blitt tildelt.

afp000830918-9rtHli8O7K.jpg

Tre tips til ungdom:

  • Når du vil ut av skapet, understreker Skeiv Ungdom at det går bedre enn du tror.
  • Hvis du er usikker på å si det til vennegjengen eller foreldre først, kan du velge deg ut en person du vet er raus og åpen. Gjerne en kul tante.
  • Det går også an å lodde stemningen hjemme med en aktuell nyhetssak: Hvordan reagerer de når de ser bilder av homohets i Russland, for eksempel?

Tre tips til foreldre

  • Skeiv Ungdom mener at foreldre som har en anelse om at barnet deres er skeivt, ikke skal spørre, men heller skape et åpent og trygt miljø hjemme. Det å forstå det selv er en viktig reise, hvor trygghet hjemmefra er viktig.
  • Når barnet ditt først er kommet ut, må du vise bekreftelse og støtte.
  • Du må lære barnet ditt at det ikke har noen forklaringsplikt eller trenger noen tillatelse fra noen for å være på en viss måte.

Tidslinje — viktige årstall:

Før reformasjonen i 1536 kunne menn i Norge som hadde sex med menn straffes med landsforvisning og formuesinndragelse.

1687: I Christian Vs Norske Lov heter det at « Omgængelse, som er mod Naturen, straffes med Bål og Brand» (homofili straffes med døden).

1804: Napoleon avkriminaliserer homofili.

1972: Homofilt samliv mellom menn avkriminaliseres i Norge.

1989: Danmark er første land i verden som innfører partnerskap mellom likekjønnede.

1993: Partnerskapslov innføres i Norge.

2001: Nederland er første land i verden som innfører likekjønnet ekteskap.

2009: Endringer i den norske ekteskapsloven likestiller homofile og heterofile par, slik at homofile kan gifte seg og adoptere barn. Lesbiske par kan få assistert befruktning.

Begreper:

LHBTIQ

  • Forkortelse og internasjonal fellesbetegnelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, intersexpersoner og queer-personer.
    Skeiv:
  • Skeiv er en fellesbetegnelse for alle som ikke er heterofile, og brukes på samme måte som uttrykket queer på engelsk.
  • Det norske uttrykket skeiv skal ha sin opprinnelse i at Det norske forbundet av 1948 (senere LLH) en tid holdt til i Venstres Hus.
  • Uttrykket å møtes « på keiva» (som i venstrehendt/keivhendt) ble til skeiv .
    Gay:
  • Annen betegnelse på homofil.
  • Opprinnelig brukt av mannlige prostituerte, som tok etter tidligere tiders betegnelse på kvinnelige prostituerte, kalt gay ladies (muntre damer).
  • Betegnelsen har i dag ingen tilknytning til prostitusjon.
    Heteroseksualitet:
  • Romantisk og seksuell tiltrekning til person av motsatt kjønn.
  • Begrepet ble opprinnelig tatt i bruk av homoaktivisten Karl Maria Kertbeyn i 1869 for å beskrive en «sykelig pervers» tiltrekning til det motsatte kjønn.
  • Før det 20. århundre ble det ikke brukt noen spesiell betegnelse på det som ble oppfattet som vanlig seksualitet.
    Kilde: Wikipedia

Jakob Semb Aasmundsen (18) har intervjuet de fire representantene fra Skeiv Ungdom for Aftenposten.

Han har vært medlem av organisasjonens internasjonale utvalg og er grunnlegger og leder av World Against Prejudice.

Aftenpostens ungdomsavis

En kortere versjon av artikkelen står i papirutgaven onsdag 28. januar.

Nesten hele avisen er denne dagen initiert av en redaksjon bestående av ti unge mennesker, deriblant Jakob, i anledning 10-årsjubileet for Aftenposten Si;D

Les også: