Filmen setter norsk barnevern i dårlig lys – i helgen skal flere barnevernsansatte se den

Den indiske filmen om norsk barnevern skaper stort engasjement i Norge. Flere ansatte i to departementer og barnevernet skal på kino.

Norsk barnevern har de siste årene fått dårlig rykte i flere land, særlig i Øst-Europa. Fredag kveld har den indiske filmen «Mrs. Chatterjee VS Norway» premiere i Norge. Den er basert på en barnevernssak fra Stavanger der et indisk par ble fratatt sine to små barn i 2011.

Fredag ettermiddag hadde filmen Norges-premiere på Klingenberg kino i Oslo.

Etter forestillingen skal det være en debatt om filmen, hvor blant annet representanter for UD, Barne-og familiedepartementet og Bufdir vil delta.

Mediene i Norge og India dekket saken bredt den gangen. Det utløste også et diplomatisk press for å få barna tilbake til India.

Aftenposten er kjent med at flere ansatte i barnevernet har snakket om filmen de siste dagene. Aftenposten har vært i kontakt med Utenriksdepartementet (UD) og flere bydeler i Oslo for å høre om ansatte derfra kommer til å se filmen.

– Ansatte i ledelsen i barnevernstjenesten ønsker å se filmen. Deretter vil vi tematisere innholdet med de øvrige ansatte, sier Joacim Solum.

Han er enhetsleder for barnevern i bydel Søndre Nordstrand.

– Norsk barnevern er mislikt i flere land. Hva tror dere grunnen til det er?

– Her er det nok mange svar. Et svar er at barnevernstjenestene i Norge over tid har vært for lite kultursensitive i møte med mennesker med annen kulturell bakgrunn. En annen grunn kan være at kriteriene om at barn skal ha gunstige oppvekstvilkår og «barnets beste-vurderinger» kan fremstå som vage og lite forståelige for foreldre fra for eksempel India eller Øst-Europa, svarer Solum.

Se filmens trailer her:

Har fokus på det flerkulturelle

Solum legger til at 20 prosent av bydelens ansatte i barnevernet har annen kulturell bakgrunn enn norsk. Bydelen har høy bevissthet rundt viktigheten av å ha kunnskap om kulturelle forskjeller.

Solum presiserer at det er svært strenge vilkår for at barnevernstjenesten skal kunne overta omsorgsansvaret fra foreldrene, som alvorlig omsorgssvikt i en familie.

– Omsorgsovertagelse skjer kun i de mest alvorlige tilfellene. Bare en liten brøkdel av barnevernssaker ender slik. I slike tilfeller må barnevernstjenesten først ha vurdert og konkludert med at frivillige tiltak ikke er tilstrekkelige til å sikre barnet en god nok omsorgssituasjon, påpeker Solum.

Jobber for å motvirke fordommer

Thomas Wrigglesworth er kommunikasjonssjef i bydel Stovner. Han sier at det ikke er planlagt noen felles visning av filmen for barnevernsmedarbeidere, men vet at flere medarbeidere vil se filmen på fritiden.

Han tror at det er flere grunner til at barnevernet har dårlig rykte i noen land.

– På Stovner jobber vi for å motvirke fordommer mot barnevernet ved å være åpen der vi kan, være synlig og forklare hvordan vi jobber, sier Wrigglesworth.

For noen år siden demonstrerte flere personer med somalisk bakgrunn mot barnevernet på Grønland.

Tore Pran er direktør i bydel Gamle Oslo. Han skriver i en e-post at barnevernsansatte står fritt til å se hvilke filmer de måtte ønske. Pran har ikke svart på spørsmål om hvordan barnevernstjenesten i bydelen har jobbet for å bedre forholdet til norsksomaliere i ettertid.

Håper barnevernsansatte ser den

Guro Owren er leder for barnevernet i bydel Alna.

– Det er sikkert flere i barnevernstjenesten som ønsker å se filmen. Det håper jeg de gjør. Den tar opp en tematikk som vi naturlig nok er opptatt av, sier Owren.

Hun tror at barnevernets dårlige rykte kan skyldes flere forhold.

– Her er ikke én grunn. Kriteriene om at barn skal ha gode oppvekstvilkår og «barnets beste-vurderinger» kan tolkes forskjellig ut ifra både kultur og egne lands lovgivning vedrørende barn og deres familier. I Alna jobber vi med at vi skal ha kompetanse om andre land og deres kultur og syn på barnet i familien. Det er likevel slik at norske barnevernstjenester må følge de lover og regler som er gjeldende i Norge.

Kan føre til misforståelser

Ragnhild H. Simenstad er kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet (UD). Hun sier at filmen kan føre til misforståelser.

– Filmen er fiksjon, selv om den er inspirert av en konkret sak. Fremstillingen kan føre til misforståelser om norsk barnevern, og det er viktig for norske myndigheter å få frem et mer korrekt bilde av det norske barnevernet.

Simenstad påpeker at det har vært et godt samarbeid mellom Barne- og familiedepartementet (BFD), Barne-, ungdoms- og – familiedirektoratet (Bufdir), Utenriksdepartementet (UD) og ambassaden i New Delhi

Noen av UDs ansatte kommer derfor også til å se filmen, sammen med kolleger i BFD og Bufdir.

– UD samarbeider tett med BFD om omdømmet til norsk barnevern internasjonalt. Innspill fra ulike land blir videreformidlet til BFD som er ansvarlig fagdepartementet i Norge.