Fire moské-ledere om: Sharia, Islam Net, misjonering og drømmen om en islamsk stat

Lederne i fire Oslo-moskéer svarer etter Aftenpostens serie om islam i Norge.

I forbindelse med Aftenpostens serie om islam i Norge har vi intervjuet ledere i fire moskéer om hva de mener om fremveksten av bokstavtro islam, hvordan de arbeider for å nå unge og hva slags samfunn de ønsker seg.

• Intervjuene med Basim Ghozlan fra Det Islamske Forbundet (Rabita-moskéen), Ghulam Sarwar og Nehmat Ali Shah fra Central Jamaat-E ahl-E-Sunnat, Faruk Terzic i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina og Ikhlaq Ahmed i Islamic Cultural Centre ligger etter hverandre nedover i denne artikkelen!

Basim Ghozlan, Rabita-moskeen: — Det hender vi inviterer noen som har sagt noe veldig dumt

Styreleder Basim Ghozlan i Det Islamske Forbundet - Rabita-moskeen - har de siste dagene vært i verbalt basketak med leder for den salafistiske ungdomsorganisasjosnen Islam Net. Etter at Islam Net-leder Fahad Qureshi sa at Islam Net har samme verdier som moskeene, men at moskeene føler seg mer bundet av staten og er livredd for dårlig medieomtale.

«Helt bak mål», mener Ghozlan. Og sier at målet for Rabita-moskeen er å skape sunne og balanserte ungdommer, som er nyttige for seg selv og samfunnet.

— For å være en god troende må man være et godt menneske.

Selv mener han at muslimske miljøer må innrømme at det finnes mange forskjellige tolkninger av islam.

— De som mener at det bare finnes én islam, må da tenke på det som er ment i Himmelen. Ellers er de trangsynte. Gud sendte ett budskap, men kun Profeten er helt sikker på hva det er. Koranen er én, men man leser den og tolker den forskjellig, sier Ghozlan.

Han peker at islam har mange ytterpunkter: Tolkninger skreddersydd for å beskytte korrupte regimer, der demonstrasjoner er haram, kvinner nektes å delta i arbeidslivet og regimene legitimeres gjennom religionen.

- En annen type islam ser på resten av menneskeheten, inkludert andre muslimer, som enten frafalne eller hyklere. For dem er legitimering av vold vanlig, sier Ghozlan.

For Ghozlan og Rabita-moskeen er det viktig å spre det han kaller en moderat, positiv tolkning.

— Forskjellige prinsipper krysser hverandre i islam, og vi er opptatt av ikke å formidle en veldig streng tolkning. Hvis noen synes det er vanskelig å bruke hijab, vil vi ikke fordømme henne, men gi henne styrke og glede til å være så god muslim man klarer, sier Ghozlan.

Også Rabita-moskeen inviterer lærde fra utlandet.

— En person som adopterer grunnpinsipper som å være godt integrert og bidrar til samfunnet, om han anser seg som en del av samfunnet han lever i. Vi vil ikke invitere noen som har sagt for eksempel at demokrati er haram, at jenter ikke kan delta i arbeidslivet, eller at «om du ikke er med oss, er du mot oss». Men det er ikke alltid vi lykkes. Vi kan invitere noen det viser seg har uttalt ting jeg synes er veldig dumt, sier Ghozlan.

- Islam Net er ikke så store

Ghozlan mener at fremveksten av salafistiske retninger i Norge er overdreven.

— Jeg mener at Islam Net ikke er så store som det gis inntrykk av. De når ungdommer gjennom gjestene som inviteres, og det er gjestene som trekker. Når det skjer noe spesielt, kommer folk for å høre, men det betyr ikke at de er enige i alt, sier Ghozlan.

Han er delvis enig i at salafisme i Norge er en ny trend, men påpeker samtidig at antallet muslimer i Norge har vokst totalt sett, og at mange også har en mindre streng forståelse av islam enn foreldregenerasjonen.

Søndag avviste han at både steining, dødsstraffene for utroskap og frafall er en del av islam, slik han forstår religionen.

Salafismen tar utgangspunkt i de tre første generasjonene etter Muhammed, og søker å leve som dem. Ghozlan mener også at dette er den beste generasjonen i islam.

— De tre første generajonene var best, men det handler ikke om levemåte. Det handler om moral. Vi må anstrenge oss for å etterligne deres moral, men ikke for å opprettholde konkrete levemåter som kanskje var tilpasset denne tiden, sier Ghozlan.

- Føler meg hjemme i Det muslimske brorskap

Selv har Rabita-moskeen blitt beskyldt for å ha nære bånd til det islamistiske partiet Det muslimske brorskap i Egypt.

— Brorskapet står for en grunnretning i islam som jeg føler meg hjemme i. Jeg kan være helt uenig med dem i enkeltsaker, og jeg er ikke underlagt deres program eller politikk. Men de er for demokrati, fred og likestilling i Midtøsten, sier Ghozlan og understreker at han ikke ønsker noen islamistisk politikk i Norge.

Ghozlan har også havnet i hardt vær for å støtte den egyptiske lærde Yusuf al-Qaradawi, som blant annet skal ha uttalt at Holocaust var en guddommelig straff for jødene iverksatt av Hitler.

— Mye av anklagene mot Qaradawi er ikke riktige, og motstanderne hans prøver å svartmale ham. Det han sier i denne talen er ikke at han mener Holocaust var en god ting. Han har sagt det samme om muslimenes lidelser. Qaradawi er en verdenskjent person. Han har skrevet mange tusen sider og har deltatt i flere hundre tv-programmer. Hans holdninger og meninger er godt kjente og han er ikke redd for å si sin mening. Dette klippet som jeg ikke har sett konteksten av, kan ikke endre det jeg har kjent ham for gjennom mange år., sier Ghozlan.

— Det er jo likevel oppsiktsvekkende å tenke på grufulle politiske hendelser som guddommelig inngripen?

— Jeg ville ikke uttalt meg sånn. Men han snakker som en teolog, til et publikum som forstår hva han sier. Han har jo mange ganger understreket at han ikke har noe imot jøder, og jeg har heller aldri lest noe av ham som skulle tilsi noe annet. Jeg finner det merkelig at hans offisielle hjemmeside sier noe helt annet enn det dette klippet sier. Derfor velger jeg å tro på hans offisielle side enn på Memri-klipp ( en omstridt side av oversettelser fra arabisk til engelsk, journ.anm. ), sier Ghozlan.

- Skjegg og niqab er feil fokus

Mens organisasjoner som Islam Net driver dawah (invitasjon til islam) ved å innby til å konvertere og formidle islamsk lære på gaten og internett, forstår Rabita-moskeen sin dawah-plikt på en annen måte.

— Dawah er en veldig god ting, og det er å tilby hjelp, støtte og oppmuntring, sier Ghozlan.

Han nevner å gå natteravn som en typisk dawah-aktivitet. For 90 prosent av islams regler handler om å bli et bedre menneske, sier Ghozlan.

— Profeten sa at «ett skritt i din brors tjeneste er bedre enn 70 år i bønn og faste». Når man i stedet satser på å ha langt skjegg, eller gå med niqab, har de fokus på feil ting.

Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat: — Muslimer ønsker at hele verden skal bli islamsk

— Vi må respektere ikke-troende. Man skal ikke snakke stygt om hverandre. Det skaper bare skiller mellom folk.

Det sier Ghulam Sarwar, styreleder i en av Oslos største moskéer, Central Jamaat-e Ahl-e Sunna i Oslo. Han er representant for den første generasjonen innvandrere fra Pakistan.

Han erkjenner at ungdomsorganisasjonen Islam Net er mer aktiv på internett, og treffer mange unge der. Dessuten trekker karismatiske foredragsholdere fra utlandet en del unge til Islam Nets årlige fredskonferanse.

- Vi kjemper på en mer gammeldags måte. Men vi mener det er bedre å lære om islam av en imam som står foran deg, enn å se et foredrag på nettet.

Han er bekymret for at omstridte foredragsholdere kan påvirke unge mennesker til å vende seg mot det norske samfunnet, bli radikalisert, og at det kan føre til parallelle samfunn. Han er dessuten bekymret over at unge reiser til Syria og Irak for å slåss.

- Vi kan ikke dømme noen til helvete

Moskéen i Urtegata prøver å nå unge med aktiviteter som ofte er knyttet opp mot muslimske merkedager som profeten Muhammeds fødselsdag, eid, ramadan og muslimsk nyttår. De har klasser for gutter og jenter – i adskilte grupper – som studerer en norsk oversettelse av Koranen og hadithene.

Sarwar sa søndag at at muslimske foredragsholdere som snakker hatefullt om ikke-troende og som snakker høyt om dødsstraff bør nektes innreise i Norge. Han påpeker at kuffar betyr ikke-troende, men at det ikke betyr at de skal omtales negativt.

— Vi kan ikke dømme kuffar, ikke-troende, til helvete. Det er opp til Allah å bestemme. Vi møter hverandre som mennesker, vi har plikt til å hjelpe hverandre, respektere hverandre, også ikke-troende. Man skal ikke snakke stygt om hverandre, det skaper bare skiller mellom folk.

Tar ikke avstand fra hudud

Sarwar tar ikke avstand fra de såkalte hudud-straffene i islam, lovene som foreskriver dødsstraff mot homofili, utroskap og frafallenhet fra religionen.

De utgjør en del av sharia, det islamske lovverket, som regulerer alt i muslimers liv. Men det er ikke disse straffene han vil fremheve.

— Vi mener at det islamske budskapet vi må spre, er fred og vennskap! Vi bor her, vi må respektere norske lover. Det er ikke dødsstraff i Norge.

- Men er det greit å implementere disse straffene i andre land?

-Alle land har sine regler, det er for eksempel dødsstraff i USA og Pakistan. Men slik vi leser Koranen står det ikke at man skal ta liv, snarere tvert om. Det er det budskapet vi er opptatt av.

-Noen islamske lærde sier at islam ikke er forenlig med vestlige demokratier?

-Slike folk finnes overalt, men jeg tror ikke at de kommer i flertall. De passer ikke inn i det norske samfunnet, de vil ikke samarbeide, vil ikke bo i samme blokk som ikke-muslimer, det blir vanskelig. De blir farlige for seg selv fordi de definerer seg ut, blir stående utenfor samfunnet. Det er også farlig hvis de radikaliserer og hjernevasker ungdommen.

I løpet av intervjuet kommer også moskéens mangeårige imam, Nehmat Ali Shah, som for et år siden ble utsatt for drapsforsøk.

-Noen muslimer sier at alle muslimer ønsker å bo i en islamsk stat, at et kalifat er målet. Bør Norge endres, på sikt bli en islamsk stat?

— Muslimer ønsker at hele verden skal bli islamsk, ikke bare Norge. Islam er bra for menneskene, sier imam Shah.

Styreleder Sarwar legger til:

— Men det finnes ingen islamsk stat, og det kommer ikke til å skje her. Vi er fornøyd med den norske staten, og vil ikke forandre den. Vi har kommet hit, og dere har godtatt oss. Ferdig med den saken.

Faruk Terzic i den bosniske moskeen: — Man kan ikke bare bli muslim på gaten

Faruk Terzic, imam i Det Islamske Fellesskap Bosnia-Herzegovina i Oslo, har doktorgrad i islamske studier fra Pakistan der han bodde i 15 år.

Han har lite til overs for appellen de karismatiske, konservative foredragsholdere med store Youtube-kanaler har hos unge. Han kjenner bare overfladisk til noen av dem Aftenposten omtalte på søndag.

— Jeg vet ikke hva disse står for. Når jeg leser om islam, liker jeg å lese klassiske og originalbøker. Vi må være forsiktig med hvem vi inviterer til å snakke til våre unge. Det er veldig viktig hvem vi gir autoritet til å veilede oss spirituelt og religiøst.

- Det er farlig å lære islam bare fra internett. De beste lærde er ikke populære på Youtube. Foredragsholdere med lite religiøs kredibilitet får alt for mye oppmerksomhet. De er kanskje blitt populære på internett på grunn av sine uakseptable og problematiske holdninger. Hvis du skal ha noen til å reparere noe i huset ditt, vil du ha en fagperson til å gjøre det, ikke sant?

- Bokstavelig forståelse problematisk

Imam Terzic understreker at kunnskap om islam må søkes hos lærde, intellektuelle som har høy utdanning fra respekterte institusjoner og etisk og religiøs autoritet.

- Flere av de karismatiske lærde som er aktive på internett, fremhever at idealet for muslimer bør være å leve som de tre første generasjonene etter profeten Muhammad, såkalt salafi. Hvordan passer det med vår tid?

— Det er ikke alt som har skjedd tidligere i historien, og alt vi hører fra disse folkene, som passer i dagens samfunn. Bokstavelig forståelse av tekstene er problematisk. Vi må være kritiske. De kan tolke noe bokstavelig, men deres forståelse av målene og intensjonene er kanskje ikke riktig.

- De sier at de islamske tekstene, islam, ikke kan reformeres?

— Koranen og hadithene (fortellinger om det profeten Muhammed, journ.anm.) er hellig for muslimer. Tekstene blir tolket av menneskene.

- Disse lærde snakker blant annet høyt om de strenge hududstraffene – om dødsstraff for utroskap, dødsstraff for homofili og frafallenhet?

— Ja, «alle» snakker om det, men jeg tror ikke at dem som har sterke meninger om disse straffene, er eksperter i disse temaer. De forstår ikke lovene, Koranen og islamsk filosofi i sin helhet. Det er viktig å si. Det krever mange år å bli spesialisert i dette. Noen videoer på Youtube kan ikke forklare slike akademiske temaer som må forstås og forklares mer helhetlig.

- Hva mener du om hududstraffene?

— Hva vi ser i Midt-Østen er skremmende, og IS misbruker hudud til å straffe, spre frykt, eliminere motstand og etablere sin makt.

- Dødsstraff for homofili, utroskap og frafallenhet. Skal disse straffene brukes i vår tid?

— Det foregår mye forskning for å forsøke å forstå disse lovene. Folk som ikke har nok bakgrunn til å snakke om det, snakker høyest om det. De presenterer det som om disse straffene er det viktigste i islam.

- Vi må stoppe denne galskapen

Han presiserer at hududstraffene er en liten del av sharia.

Imamens budskap er at islam står for fred, nåde, toleranse og sensitivitet. Han sier at det viktigste i islamsk filosofi er å bevare liv, ikke å ødelegge det.

— Når jeg hører ordet sharia i mediene blir jeg redd.

- Hvorfor det?

— På grunn av måten folk snakker om. Jeg kjenner ikke igjen det islam jeg har lært og formidler. Alt dette snakket om brutalitet og vold: Jeg beklager det.

- En del snakker foraktelig om kuffar, ikke-troende?

— Ja, det er vanskelig for meg å forstå. Islam lærer oss å respektere andre, andre trosretninger, også ikke-troende. Ifølge islamsk teologi er vi alle brødre og søstre, til og med dem som er i konflikt med hverandre. Vi må stoppe denne galskapen.

Han mener de fleste unge muslimer i Norge praktiserer en tradisjonell islam som de har lært i familien. Den har vekt på ærlighet mot andre og Gud, å ikke stjele og lyve, respektere eldre, hjelpe andre, jobbe hardt, studere, og ikke bruke alkohol eller narkotika.

— Salafi, bokstavtro tolkning, øker blant noen unge. Vi vet ikke hvor mange det gjelder. Salafi i seg selv burde ikke være problematisk, det refererer til de første generasjonene i islam, kanskje den beste tiden i islam. Problemet er hvordan man tolker, forstår og praktiserer det i dag.

Imam Terzic har forståelse for at noen blir så religiøse at de vil leve mer asketisk ved ikke å håndhilse på det motsatte kjønn, ikke gå på steder hvor det serveres alkohol, spise kjøtt eller gå med dyre klær, for å unngå alt som forstyrrer deres spiritualitet og kontakt med Gud.

- Er det dette flere unge søker?

— Vel, kanskje. Men måten folk snakker om dette på høres ikke bra ut. Det er til og med fornærmende. Spiritualitet skal ikke fornærme andre eller skape avstand mellom folk, eller føre til at folk blir redd muslimer. Noen er jo redd muslimer i dag. Det er ikke bra. Profeten sier at «den som har en nabo som er redd for ham, er ikke en troende».

At flere adapterer en bokstavtro tolkning, og at kvinner ikler seg niqab, synes Terzic er trist.

— Jeg synes det er veldig trist at kvinner blir gjort til en slags målestokk for religiøsitet: Jo mer tildekket, jo mer religiøs? Jo mindre tildekket, jo mindre religiøs? Skal folk vurderes med en slik overfladiskhet? Jeg mener noen folk er for opptatt av hvordan de kler seg, om skjegget skal være langt eller kort. Formalitetene blir satt foran de virkelige verdiene.

- Alvorlig valg å bli muslim

Den bosniske moskeen driver ikke misjonering.

— Det er et alvorlig valg å bli muslim. Man kan ikke bare bli det på gaten. Man må ha lært, studert og erfart noe først. Vi trenger ikke å gjøre misjon. Hvorfor skulle vi gjøre misjon? Vår fremste oppgave er å arbeide med bosniere som allerede er muslimer, sier Terzic.

- På Youtube ligger oppskrifter på hvordan man skal si trosbekjennelsen, og så er man muslim. Hva tenker du om det?

— Mange, også muslimer, har rare ideer om islam. Nå kan nesten hvem som helst kalle seg lærd. Er man lærd fordi man går i kjortel og langt skjegg? Nei. I hvilke respektert publikasjoner han man publisert sine artikler? Hvor er man utdannet? Slike spørsmål må vi stille.

- Kan islam reformeres?

— Ingen seriøs muslim vil si ja til å «reformere islam». Men tolkningene og forståelsen av islam burde bli bedre slik at det blir mer i tråd med situasjonen vi lever i. Det er et konstant behov for endring og fornyelse. Stagnasjon er ikke et godt tegn.

- Flere, også muslimer, sier at alle muslimer drømmer om en islamsk stat? Et kalifat?

— Nå får du håret til å reise seg på. Islamsk stat (IS) som herjer i Midtøsten nå, er det ingen som vil ha. Mer samarbeid mellom muslimske land ville vært bra, men da må det være en felles vilje og politisk enighet om det.

Ikhlaq Ahmed i Islamic Cultural Centre (ICC): — Verdiene i Norge er for så vidt veldig islamistiske

Talsperson Ikhlaq Ahmed i Islamic Cultural Centre (ICC) påpeker at første generasjon muslimske innvandrere var mer opptatt av organisasjonsarbeid og felles aktiviteter. Mange unge er blitt mer bevisst sin religion etter 11/9. ICC har en egen ungdomsorganisasjon som er blitt mer aktiv de siste fem årene.

— Vi må gi ungdommen riktig forståelse av islam, sier Ahmed.

- Hva er riktig forståelse?

-Det er riktig teologisk forståelse av islam som det er bred enighet om. Vi jobber nå med en ny oversettelse av Koranen. Det gjøres av en gruppe som er født og oppvokst i Norge med god hjelp av imam Mehboob ur-Rehman som har bodd i Norge i over 25 år og kjenner det norske samfunnet godt. Med forklarende fotnoter ønsker vi å unngå mistolkinger, slik at versene må sees i en helhet. De blir ofte tatt ut av sin kontekst av ekstreme stemmer.

— Vi oppfordrer våre unge å møte i moskeen, og fraråder dem fra bare å gå søke informasjon på nettet, spesielt det som omhandler praktiske tilnærming. Vi bor i Norge, vi forholder oss til det norske samfunnet.

Eksemplarisk samfunn, uten rasisme

Ahmed sier at ICC er fornøyd med sine egne imamer, og ser derfor ikke behov for å hente teologer fra utlandet. Noen muslimer er religiøse, andre ikke så religiøse. Ahmed sier at dem som praktiserer islam på riktig måte er gode samfunnsborgere. Det innebærer ikke bare å be fem ganger i døgnet, faste under ramadan, gi almisse, men også være omsorgsfull mot eldre, holde avtaler, ikke lyve, være snill mot naboer, kolleger, lærere.

— Vi skal være en del av det gode. Hvis vi går tilbake i tid, den første tiden etter profeten var et flott samfunn, fritt for rasisme og basert på likeverd. Alle fikk sine rettigheter. Det var eksemplarisk. Dessverre finnes det ikke noen islamsk stat i verden i dag.

— Mange av dagens norske ordninger som barnetrygd, sosiale rettigheter og arbeidsledighetstrygd, stammer fra den tiden, sier han.

- Ønsker muslimer mer sharia-lover i Norge?

— Her har vi religionsfrihet, vi har lov til å bygge moskéer og kan praktisere vår religion åpent så jeg føler ikke at det er behov for å endre lovene i Norge. Før vi snakker om sharia, må vi definere begrepet. Tidligere var det fatwa, nå er sharia blant de mest misbrukte ordene i islamsk terminologi. Det er et enormt begrep, men for eksempel vil en god praktiserende muslim som unngår å lyve, praktisere sharia. Utdanning er et aspekt i sharia, dessuten har det et samfunnsmessig aspekt, blant annet lover og regler for regjeringer. Myndighetene har ansvaret for å skape et velferdssamfunn og et korrupsjonsfritt rettssystem. Først da kan vi snakke om denne delen av sharia.

Bruk av hudud-straffer forutsetter velferdssystem

- Kan du forstå at de såkalte hudud-straffene er problematiske for nordmenn?

— For å snakke om hudud-straffene, må man forstå hele systemet. Selv om noen lærde snakker om disse straffene, påpeker de også at det må være et velferdssystem og et fungerende rettssystem. Aller viktigst er det at det kun er myndighetene som har lov til å utøve.

Ahmed påpeker at enkeltpersoner ifølge sharia ikke har lov til å ta loven i egne hender.

— Når ting tas ut av kontekst, kan jeg forstå at samfunnet har vanskelig for å forstå dette. Dette temaet er ikke aktuelt for oss i Norge, og jeg tror ikke det er nødvendig å snakke om dette med ungdom i Norge, sier Ahmed.

Han har liten sans for å snakke negativt om kuffar (ikke-muslimer).

— Alle mennesker er Guds mennesker, og vi skal ha respekt for alle. Det er ikke riktig hvis kuffar-begrepet blir brukt i hatretorikk. Hvis jeg forlanger at ikke-muslimer skal respektere min religion, skal jeg respektere andres tanker.

For ham er de tre første generasjonene etter Profeten det beste samfunnet. Samtidig ønsker han seg ikke tilbake til den tiden.

— Vi bor i et helt annerledes samfunn, og for meg, som praktiserende muslim, handler det om å leve livet i balanse. I korte trekk dreier det seg om å leve etter profetens eksempel. Det var det folk i de tre første generasjonene etter Muhammed gjorde, sier Ahmed.

Lov å utvikle samfunnet

Å stemme ved demokratiske valg, ser ikke Ahmed noe problem med. Fahad Qureshi sa til Aftenposten lørdag at dette var et omstridt ,teologisk spørsmål.

— Mennesker har fått evnen fra Gud til å forandre samfunn. Det er mye som er menneskeskapt, og det er selvsagt lov å utvikle samfunnet. I alle land er det jo mennesker som styrer, og noen må velge noen til å styre. Det må man bidra til, sier Ahmed.

Han tror at marginalisering er årsaken til at unge muslimer ender opp som radikale og reiser til Syria.

— Noen er kanskje utstøtt fra samfunnet, og søker kunnskap på nettet som ikke er korrekt. Derfor må alle moskeer jobbe opp mot ungdom, fange dem opp slik at de ikke utvikler de ekstreme holdningene. Samfunnet har et enda større ansvar. Uthenging og mobbing av personer eller grupper fører sjeldent noe godt med seg. Særlig når ungdom ikke får jobb, eller leser om muslimhat annen hver dag i media, tror jeg en del føler seg utenfor, sier Ahmed.

Bånd til islamistisk parti som er forbudt i Bangladesh

Det er tidligere omtalt at ICC har bånd til det islamistiske partiet Jamaat E-Islaami (JEI) i Pakistan.

— Det er en stor politisk organisasjon som har eksistert i flere tiår. På samme måte som vi henter informasjon fra andre organisasjoner og lærde, henter vi informasjon fra dem. Men de styrer ikke oss, vi jobber helt uavhengig av dem.

- Støtter dere dem?

- La meg presisere igjen, JEI er et politisk parti i Pakistan og har ingen ting med oss å gjøre. Det eneste vi deler med dem er inspirasjonen fra Maulana Syed Mawdudi som gjorde mye bra i sin tid. Han har blant annet skrevet verdens mest oversatte tolkning av Koranen. Mange i Norge verdsetter hans arbeid høyt. Vi står fritt til å velge hvor vi skal hente informasjonen, og bruker det vi synes er greit for oss av dette materialet.

- Jamaat E-Islami er forbudt i Bangladesh?

— Jeg vet at det er mange som har fått dødsstraff fra JEI fordi de støttet Pakistan i 1971, i stedet for Bangladesh. Det er derfor de er forbudt. Jamaat E-Islami er svært demokratisk i Pakistan og Bangladesh.

- Men det er et islamistisk parti?

— Igjen, vi bruker begreper uten å forklare dem. Det skaper stor misforståelse blant muslimske ungdommer, og i storsamfunnet. Ja, det er et islamistisk politisk parti der de fleste er religiøse, og kjemper for velferd, et fungerende og korrupsjonsfritt rettssamfunn. Altså de samme verdiene vi har i Norge som for så vidt er veldig islamistiske, sier Ahmed.

Håndhilser på kvinner

Da Erna Solberg gjestet ICC i vinter, fikk hun kritikk fra Hege Storhaug i organisasjonen Human Rights Service for å besøke en ekstremistisk moské.

— Det får stå for hennes regning. Vi har en transparent moské, årlig åpen dag, demokratiske valg hvert år og mye mer. Vi er ikke bekymret for hennes populistiske uttalelser, men vi er bekymret for hvordan slike ekstremistiske stemmer er med på å skape mer hat i samfunnet, sier Ahmed.

- Du håndhilser på kvinner. Men hva tenker du om at unge, praktiserende muslimske menn ikke gjør det?

— Det er en overdramatisering av situasjonen. Det er nettopp slik marginalisering som skaper større avstand. Unge liker å ha ting presentert svart/hvitt, men realiteten er heldigvis ikke svart/hvitt. Den er fargerik og nyansert, sier Ahmed.

Den somaliske moskéen Tawfiiq Islamsk Senter har ikke svart på Aftenpostens henvendelser. World Islamic Mission i Åkebergveien henviste til sin talsperson, Mehtab Afsar, som også er generalsekretær i Islamsk Råd Norge. Han har heller ikke besvart våre henvendelser.