Norge

- Man må benytte sjansen til å få faglig påfyll

For første gang på 20 år har lærer Anne Grøstad eksamensnerver.

Lærer Anne Grøstad (45) er igjen student og skal snart ha eksame.
  • Jørgen Svarstad

Etter— og videreutdanning for lærere er den borgerlige regjeringens store skolesatsing og torsdag ble de første opptakstallene etter regjeringsskiftet klare.

Fra før av var det kjent at aldri har så mange lærere søkt om plass (7106) som i år.

Det var derfor knyttet spenning til hvor mange søknader kommunene, som må ta en del av regningen, ville godkjenne. Kommuner har tidligere blitt beskyldt for å være bremseklosser.

Nå viser det seg at antallet godkjente søknader er over dobbelt så høyt som i fjor, som betyr at over 3000 lærere får plass neste skoleår.

  • Les også: Rekordmange lærere får etterutdanning

Fristende tilbud

Lærer Anne Grøstad (45) ved Bondi barneskole i Asker har det siste året studert matematikk, med vekt på IKT, på deltid ved Høgskolen i Hedmark.

- Det var et fristende tilbud å få lov til å oppdatere seg litt. Man må benytte sjansen til å jobbe redusert og få litt faglig påfyll, sier hun.

Det er over 20 år siden jeg var hun begynte som lærer. Skolehverdagen har endret seg mye når det gjelder IKT-bruk, forteller hun på telefon fra en studiesamling på Notodden.

— Da jeg studerte brukte vi ikke PC-er i det hele tatt. Nå brukes en del programvare i undervisningen. Elevene lærer regneark, bruker programvare til geometrioppgaver og gjør forskjellige oppgaver på nett

Mange må vente

I år ble 4202 av de 7106 søknadene om etterutdanning godkjent av kommunene.

Men én av fire lærer som er klare for å sette seg på skolebenken, må belage seg på å vente. For første gang siden videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet startet i 2009, er det flere søkere enn plasser, til tross for at tilbudet er utvidet fra noe under 2.000 plasser i fjor til rundt 3.000 i år.

— Dette er et skritt i riktig retning. Det er veldig bra at Regjeringen følger opp sine løfter og at flere kommuner er velvillige til å innvilge søknader. Samtidig er dette et signal om at Regjeringen må øke kapasiteten og finne penger til enda flere plasser, noe jeg regner med at de vil gjøre på sikt, sier nestleder Steffen Handal og fortsetter:

— Det er svært mange lærere som ønsker kompetanseheving, og vi vet at mange har latt være å søke fordi de har fått signaler om at søknaden ikke vil bli innvilget.

Verstinger

Han har ikke oversikt over tallene på kommunenivå.

— Vi vet ikke i dag om noen kommuner går igjen som verstinger, det må vi også følge nøye med på.

Det siste året har Anne Grøstad hatt 40 prosent permisjon fra lærerjobben. Hun tar 30 studiepoeng på et år i et desentralisert nettstudie. Klassen på rundt 20 lærere har møttes til forelesninger totalt 8 dager. I tillegg leverer de inn oppgaver.

— Det har fungert veldig fint. Det er bra å få litt faglig påfyll og utfordringer. Men det er jo ganske tøft å studere ved siden av jobb, selv med redusert arbeidstid. Det har krevd ganske mye, jeg har sittet med oppgaver i feriene. Det er ganske rart å begynne å skrive oppgaver igjen, 20 år etter at jeg var ferdig å studere. Eksamensnervene kommer igjen, men det går nok bra, sier hun.

Grøstad sier hun har lært mye matematikk hun ikke kunne fra før av, og at det vært nyttig å lære nye måter å bruke IKT i undervisningen.

Fått avslag to ganger

Men selv om rekordmange får tilbud om etterutdanning, er det fortsatt under halvparten av søkerne, rundt 3000 av 7000, som ikke fikk plass til høsten.

— Det må være utrolig frustrerende for lærerne, som har bestemt seg for at de ønsker videreutdanning, at de får nei, tror Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Ungdomsskolelærer Lærer Gunn Irene Edvardsen på Hitra av en av dem. Hun underviser i norsk, som hun har 30 studiepoeng i.

Hun søkte om å få ta 30 nye studiepoeng, men forteller at hun fikk avslag uten begrunnelse. Dette selv om Regjeringen har foreslått at norsklærere på ungdomstrinnet skal ha 60 studiepoeng i faget.

— Jeg vet at jeg kan undervise i norsk, men føler behov for økt kompetanse for å blitryggere i faget, sier Edvardsen.

Hun søkte i fjor også. Da fikk hun ikke engang svar på søknaden, forteller hun.

— Vi har hørt en del politikerløfter før og rister litt på hodet. Jeg har litt vanskelig for å tro det de sier i forhold til det vi opplever på skolen, sier Edvardsen, som også er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

- Dårlig kapasitet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere uttalt at han ble overrasket da han så hvor dårlig kapasiteten til å videreutdanne lærere er.

- Vi trenger en fire felts motorvei, men den foregående regjeringen har bare overlatt en landevei til oss, uttalte kunnskapsministeren i november.

Steffen Handal sier:

— Man må bruke penger på å bygge kapasitet høyere utdanning. Vi har sagt til Røe Isaksen at vi skal ha tålmodighet, men Regjeringen er nødt til å ha høye ambisjoner, de må forplikte seg og vise at de har en opptrappingsplan.

Les også

  1. Rekordmange lærere vil ta etterutdanning

  2. De lange linjers seier

  3. Vil gi lærerne tilbake «legestatusen»

  4. Må følge forelesninger på storskjerm