Norge

Rapport: Drap begått av psykotiske kunne vært forhindret

Flere drap begått av psykotiske personer kunne ha vært forhindret hvis politiet og helsevesenet hadde samarbeidet bedre, ifølge en ny rapport.

Pål Iden leder Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.
  • NTB

– Disse hendelsene kan ofte betegnes som varslede katastrofer. Ulike aktører sitter med ulik virkelighetsforståelse og forholder seg til ulike deler av virkeligheten. Ingen ser helhetsbildet, sa direktør Pål Iden i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) på et seminar onsdag formiddag.

Konklusjonen i Ukom-rapporten om drap begått av psykotiske gjerningspersoner er at politiet og det psykiske helsevesenet samhandler for dårlig. Psykotiske pasienter med økt voldsrisiko skulle vært bedre ivaretatt. Da kan også samfunnsvernet bli bedre.

– I høst har vi sett flere eksempler på hendelser i det offentlige rom som har gjort denne rapporten sørgelig aktuell. Dette har vært hendelser som har rammet pasientene selv og omgivelsene, og som har preget mediebildet, poengterte Iden.

Dessuten har en rekke volds- og drapssaker i Norge de siste årene endt med at gjerningspersonen dømmes til tvungent psykisk helsevern. Også i år er spørsmålet om strafferettslig tilregnelighet et sentralt bevistema i flere saker – som drapet på advokat Tor Kjærvik, massedrapet på Kongsberg og Nav-drapet i Bergen.

Meningsløse hendelser

Granskningsrapporten fra Ukom tar utgangspunkt i en konkret sak der et tilfeldig offer ble brutalt drept på offentlig sted. Gjerningsmannen hadde i lengre tid hatt en psykosetilstand og var domfelt en rekke ganger, blant annet for vold og trusler. Og helsetjenesten og politiet hadde i lengre tid sett på ham som farlig.

Les også

De er psykotiske, voldelige og skal tvinges til behandling. Men de rømmer og slippes fri – fordi politiet og helsevesenet krangler.

– Ethvert slikt drap er et signal om at vi har et system som ikke klarer å fange opp dem som trenger oss mest. Drap begått i psykotisk tilstand, tilfeldige drap på tilfeldige forbipasserende opprører oss alle sammen fordi de er så meningsløse, sa Iden.

Det er ikke holdepunkter for at det skjer flere drap der gjerningspersonen var psykotisk, men siden antall drap i Norge har vært fallende de siste årene, kan andelen drap i psykose ha økt noe, ifølge Iden.

Kommisjonen har også gjennomgått rettsdokumenter og journaler fra flere andre saker og funnet svakheter i håndteringen av psykisk syke pasienter med økt voldsrisiko.

Bør kreve tvangsinnleggelse

Kommisjonen anbefaler derfor blant annet at:

* Politiet bør begjære tvangsinnleggelse av personer de mener burde vært innlagt, og som ikke søker hjelp selv. Det vil gi dem rett til å få opplysninger, samt uttale- og klagerett knyttet til innleggelse og utskriving av pasienten. Dette vil bidra til at det psykiske helsevernet får bedre informasjon om pasienten.

– Det blir i liten grad gjort i dag. Vi ser at muligheten er lite kjent hos politiet, sa Iden.

* Hvis en pasient med psykose kan ha voldsproblemer, bør det psykiske helsevernet gjøre en systematisk voldsrisikovurdering. Helsepersonell bør bruke opplysninger fra politiet og rettspsykiatriske erklæringer som støtte i sine vurderinger. Dette kan gi bedre muligheter til å utforme tiltak som kan forebygge vold.

Les også

  1. Hvordan er systemet som skal beskytte oss mot hendelser som Kongsberg-drapene? – Det står i spagat, advarer fagfolk

  2. Mistenkt knivmann ble dømt til tvungent psykisk helsevern i desember

  3. Nå skal Bråthens psykiske helse utredes. Hva betyr det for straffen han kan få?

  4. De ubesvarte spørsmålene etter drapene på Kongsberg

Les mer om

  1. Psykisk helsevern
  2. Drap
  3. Politiet