Norge

Hva skjer med influensaen? Om trenden fortsetter, kan vi åpne enda mer.

Frykten for to epidemier samtidig har vært en viktig grunn for strenge tiltak mot korona. Det argumentet svekkes nå for hver dag som går.

Om mange nok legges inn med influensa og korona samtidig, kan sykehusene få kapasitetsutfordringer. Dette bildet er fra Oslo universitetssykehus, hvor en koronapasient får behandling.
  • Ole Alexander Saue
    Journalist

Økt influensasmitte var et av argumentene for den siste delvise nedstengingen av Norge. Men fremdeles ser vi ikke snurten av en influensaepidemi i Norge.

Det kan få stor betydning fremover.

Korona og influensa samtidig kan bli stygt for helsevesenet, frykter myndighetene. Nå er vi midt i januar. Så langt uteblir influensaen. Akkurat som i fjor.

Spådde mulig influensa fra desember

I midten av desember ble deler av Norge stengt. Hjemmekontor. Skjenkestopp. Digital undervisning. Avlyste konserter.

I Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) sin begrunnelse for tiltak, var ett av hovedpunktene:

  • «Det kan i tillegg komme en influensaepidemi fra slutten av desember eller i januar.»

Spådommen har så langt ikke truffet. Det for tidlig å si, men sannsynligheten for at epidemien ikke kommer, øker for hver dag. Det mener overlege Preben Aavitsland i FHI. Også globalt er det lite influensa i omløp, skriver FHI.

– Vi er mer optimistiske enn vi var i høst om at det kan bli en liten og kortvarig eller til og med ingen influensaepidemi denne vinteren, sier han.

En knapp økning i positive influensaprøver i desember snudde raskt. Bare se her:

Torsdag lettet regjeringen på tiltakene. Det gjorde de etter råd fra fagetatene. I rådene nevnes knapt influensafaren. Det er en ny vending.

– Om influensaen ikke kommer, vil det være med på vurderingen om flere lettelser fremover. Nå synes jeg vi har et moderat tiltaksnivå, sier Ingvild Kjerkol (Ap).

I 2019/2020-sesongen testet 15.910 positivt for influensa. I 2021/2022 er det påvist 640 tilfeller. Men husk at mange ikke tester seg for influensa.

Hvorfor uteblir influensaen?

Influensa er noe som stort sett kommer hvert år. I fjor ble et unntak. Årsaken var de strenge tiltakene mot korona.

  • Grensene var stengt. Nesten ingen reiste utenlands.
  • Folk møtte færre folk. Mange satt på hjemmekontor. Store samlinger var ulovlig. Noen isolerte seg helt.

I år er det ikke like inngripende tiltak. Men omikron har sørget for kontaktreduserende tiltak flere steder i verden. Norge er blant de strengeste av alle.

– Dette taler for at vi heller ikke denne vinteren får en influensaepidemi, sier Aavitsland.

Professor Tor Elling Ulvestad ved Universitetet i Bergen (UiB) har én forklaring på de lave influensatallene:

- Influensaen gir ofte flere symptomer. Det kan være en forskjell. Du merker det om du får influensa. Da blir man ofte litt sykere og mindre mobile. Men mange, særlig barn og unge voksne, får veldig ofte svært få symptomer.

Frykter to epidemier

Men: Siden vi ikke fikk influensa i fjor, har vi lavere immunitet. Det taler for at vi kan få en kraftig epidemi, mener Aavitsland.

– Men så er det uvanlig at det er nesten ingen influensatilfeller så langt ut i januar, sier han.

Det er for tidlig å avlyse influensaen, mener også Ulvestad ved UiB. Vi er tross alt bare i midten av januar, påpeker han. I 2019 kom toppen først i mars.

Ulvestad er avdelingsleder ved mikrobiologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus.

500.000 ubrukte vaksiner

Tredje dose med koronavaksinen er noe av det viktigste for å få oss ut av pandemien. Men i Norge har vaksineringen gått sakte.

En viktig årsak til det er at FHI prioriterte influensavaksinen foran tredje dose.

Rundt 1,8 millioner doser ble bestilt. Drøyt 1,3 millioner dose ble satt.

Hva kan en stor influensabølge føre til?

Ulvestad ved Haukeland er spent på hvordan endringene i tiltak virker inn fremover.

De fleste tåler influensa godt. Akkurat som korona, og spesielt omikronvarianten. Men om nok smittes, kan mange bli lagt inn på sykehus.

En RS-virusepidemi blant barn var også noe myndighetene fryktet. Men den kom tidligere enn ventet, og etter mye smitte på senhøsten er det nå nesten ingen som tester positivt for viruset.

Press på sykehusene er den viktigste årsaken til strenge tiltak mot korona. Flere epidemier samtidig kan gi en belastning sykehusene ikke tåler. I tillegg kan sykefraværet i viktige funksjoner bli stort.

Bare syv personer var innlagt med influensa i hele Norge i uke 1. Til sammenligning kom det inn 163 influensapasienter i samme uke i 2019.

Les også

  1. Regjeringen hever den nasjonale skjenkestoppen, går bort fra rødt nivå og endrer karantenereglene

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Influensa
  3. Pandemier
  4. Korona
  5. Ingvild Kjerkol
  6. Helsedirektoratet
  7. Folkehelseinstituttet