Norge

Spennende fredsdager for Regjeringen

Jubelen var stor over hele landet da forsvarsssjefen, kronprins Olav, i følge med en regjeringsdelegasjon ledet av Oscar Torp steg i land i Oslo 13. mai 1945. Kong Haakon, statsminister Johan Nygaardsvold, og resten av Regjeringen var igjen i London. I de bevegede maidagene kunne den allierte øverstkommanderende i Norge fremdeles ikke garantere Kongens sikkerhet.

  • Storvik Olav Trygge

MANGE innen Regjeringen ble nok lettet da jubelen brøt løs, forteller historikeren Olav Riste. Selv om kontakten med Hjemmefronten og utveksling av informasjoner om stemningen i Norge var blitt stadig bedre efterhvert som krigen skred frem, var mange likevel spent på hvordan Regjeringen ville bli mottatt. I hvilken grad identifiserte folk i Norge Londonregjeringen med nederlaget i 1940? Ingen kunne ha et helt sikkert svar på dette spørsmålet. Men i maidagene 1945 var det andre følelser som dominerte, først og fremst glede og forventning.

Hjemreisen var blitt forberedt i lang tid. Allerede tidlig i 1943 begynte Regjeringen å legge planer for overgangen fra krig til fred i Norge. De fleste statsråder hadde et sterkt ønske om å komme seg tilbake til landet så tidlig som mulig for å få de normale politiske prosesser i gang, og delta i utformingen av den fremtidige politikk. Et overordnet mål var også at overgangen måtte organiseres slik at man unngikk kaos i en kritisk fase. For statsministeren selv, Johan Nygaardsvold, sto det klart at Regjeringen burde vende tilbake til Norge sammen med kong Haakon på et tidlig tidspunkt.

Slik gikk det ikke. Kongens sikkerhet kunne ikke garanteres på et så tidlig stadium, forteller Olav Riste. Men både Hjemmefronten og regjeringsdelegasjonen under ledelse av Torp hadde vide fullmakter.

Vinteren og vårmånedene 1945 hadde vært en vanskelig og bekymringsfull tid for Regjeringen i London. Det hadde lenge vært klart at det bare var et tidsspørsmål før Det tredje rike brøt sammen og krigen var slutt. Utover våren 1945 ble situasjonen stadig mer kaotisk og uoversiktlig. Selv om regimet i Tyskland efterhvert gikk i full oppløsning,var det store spørsmålet: Hva med de tyske styrker i Norge?

Den norske regjering i London måtte i alle fall være forberedt på det verste i vårmånedene 1945.

Delvis bløff Regjeringen forsøkte derfor å legge press på de allierte for å få disponert styrker for en eventuell situasjon i Norge. Samtidig ble også den svenske regjering oppfordret til å gjøre militære forberedelser som kunne overbevise tyskerne om at svenske styrker kunne komme til å intervenere i Norge hvis tyskerne ikke kapitulerte. Men i begge tilfeller ble Regjeringen skuffet. Det passet ikke inn i det allierte opplegget å disponere store styrker for eventuell bruk i Norge, og den svenske regjering mente at en lav militær profil ville gi det beste bidrag til en fredelig overgang i Norge. Det svenske svar fikk en form som gjorde at det en tid oppsto et spenningsforhold til den norske regjering, forteller Riste.

I forbindelse med maktovertagelsen ble det derfor nødvendig å gi tyskerne inntrykk av at man rådet over større styrker enn det som egentlig sto til disposisjon. Det hele hvilte derfor delvis på en stor bløff, sier Riste. Selv om Milorg, som var Hjemmefrontens militære del, kunne mønstre noen tusen mann, så var det utelukket for en offiser av Bøhmes type å overgi seg til en irregulær styrke som Milorg. Den var dessuten av varierende kvalitet og hadde mildt sagt en mangelfull utrustning.

Det var derfor allierte soldater — britiske og amerikanske - som kom til å prege gatebildet i Norge de første fredsdagene. Bare ca. 20 00030 000 mann kunne den øverste allierte ledelse avse for overtagelsen i Norge, et nesten symbolsk tall i forhold til antall samlede tyske stridskrefter, men de gjorde mye av seg i maidagene 1945.

De første norske styrker som tok seg inn i Norge i noe større antall, var de såkalte polititroppene som var organisert og bygget opp blant nordmenn i Sverige. Men styrken ble holdt diskret i bakgrunnen den første tiden, bortsett fra i NordNorge, hvor den satte sitt preg på bildet.

De øvrige norske hærstyrker, brigaden i Skottland, kom gradvis, og nokså stille og beskjedent til landet, forteller Riste. Dette har nok mye sammenheng med at den norske hær i Storbritannia hadde et svært begrenset omfang. Den kom aldri opp i mer enn ca. 4000 mann på det meste, og det var hele tiden klart at styrken aldri ville kunne komme til å spille noen avgjørende militær rolle. Det var dessuten hele tiden forutsetningen at den norske styrken skulle holdes i beredskap for spesialoppgaver i Norge i forbindelse med en alliert invasjon. Krigsinnsatsen ble dessuten begrenset av militæravtalen som den norske regjering inngikk med britene.

Brigaden kom derfor til å oppholde seg i en nærmest permanent treningsleir i de vestlige deler av Skottland under hele krigen, med unntak for enkelte spesialavdelinger. Et slikt unntak var 2. Bergkompani, som i krigens sluttfase ble sendt til Finnmark via Murmansk for å delta i frigjøringen der i samarbeide med sovjetiske styrker. Med svært mangelfull utrustning og forsyninger, gjorde kompaniet en hederlig militær innsats under ytterst krevende forhold. Kompaniet fikk dessuten en politisk betydning som langt oversteg styrkens begrensede antall, eftersom det fylte en "gråsone" i Finnmark mellom de tyske styrker som trakk seg tilbake og de sovjetiske som stod i ØstFinnmark.

  1. Les også

    Festung Norwegen: Kamp eller kapitulasjon?

  2. Les også

    Siste dag på Grini

  3. Les også

    Frigjøringssymbol i knickers og selbustrømper

  4. Les også

    Det Tredje Rikes fall

  5. Les også

    Skjebnedag også for taperne

  6. Les også

    Hans Majestet har den glede...

  7. Les også

    Den lille mann og krigsheltene

  8. Les også

    Hånens skarpe skudd

  9. Les også

    Førstemann hjem med fly

  10. Les også

    Kongen samlet hele Norge

  11. Les også

    Malurt i gledens beger

  12. Les også

    Kan det skje igjen?

  13. Les også

    Dyp respekt for Sovjets kamp

  14. Les også

    47 radioagenter i 45

  15. Les også

    Livsfarlig hemmelig tjeneste

  16. Les også

    Gutta fra skauen

  17. Les også

    Betagende hjemkomst til land i fred

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Utredning foreslår tiltak som kan kutte utslipp tilsvarende 40 millioner tonn CO2 over ti år

  2. NORGE

    Odvar Nordlis liv i bilder

  3. NORGE

    Etter 22. juli ønsket AUF-lederen å rive hele bygget. I dag er han glad for at det ikke ble gjort.

  4. NORGE

    Frykter kollaps for gods på jernbane i 2019. Det kan bety 1000 flere lastebiler på veiene.

  5. NORGE

    KrF og Venstre mistet over 2.000 medlemmer på ett år

  6. NORGE

    Ungsomsvolden i Bergen: Vidar Helland ventet på pizza, plutselig var kjeven knust