IS-tiltaltes forsvarer: – Hun er redd for fremtiden.

Gråtkvalt fortalte den IS-tiltalte kvinnen at livet i Syria ikke ble som forventet. Dommeren spurte hva hun hadde gjort for å komme seg ut av IS-regimet.

Iført kremfarget bluse, briller og med håret oppsatt i en knute bak fant den IS-tiltalte kvinnen tirsdag sin plass i rettssal M22 i Borgarting lagmannsrett.

I januar 2020 ble hun og hennes to små barn hentet tilbake til Norge etter nærmere seks år i IS-regimet. Det var på grunn av det ene barnets helse. Det førte til at Fremskrittspartiet gikk ut av Solberg-regjeringen.

I mai i fjor ble hun i Oslo tingrett dømt til fengsel i tre år og seks måneder for deltagelse i en terrororganisasjon, Den islamske stat (IS). Dommen konkluderer med at Oslo-kvinnen muliggjorde jihad, la til rette for IS-ektemennene og oppfostret neste generasjon IS-rekrutter.

Nå skal Borgarting lagmannsrett, ledet av lagdommer Christian Lund, avgjøre den historiske saken.

Dommeren: – Hvem hindrer deg?

Da kvinnen startet sin frie forklaring tirsdag, sa hun at hun dro til Syria fordi hun brant for å støtte det syriske folkets kamp mot Assad-regimet. I tillegg ville hun bo sammen med ektemannen, den ekstreme jihadisten Bastian Vasquez.

Hun ble skjelven i stemmen og begynte å gråte da hun fortalte at livet i Syria ikke ble som forventet. Vasquez hadde forespeilt henne stort hus og svømmebasseng, i stedet ble hun satt til tungvint husarbeid. Han nektet henne å starte et barnehjem.

Allerede etter få måneder ville hun hjem, vekk fra ektemannen som var blitt voldelig mot henne. Han stengte henne inne. Nektet henne skilsmisse og å reise tilbake til Norge.

Så døde Vasquez i april 2015.

Dommer Christian Lund spurte: – Hvem er det som hindrer deg fra å dra hjem nå?

Dommeren stilte flere spørsmål om hva hun gjorde for komme seg ut av Syria.

Hun fortalte at hun hadde kontaktet svigerfaren, Vasquez’ far. Han hjalp henne med å engasjere advokat for å forberede en hjemreise. Videre involverte hun venner og bekjente i Syria i håp om at de kunne bidra. En menneskesmugler skulle prøve. Men det gikk ikke, det var for vanskelig. Hun ble motløs. I stedet ble hun gift på nytt. Hun fikk nytt håp, om å møte familien i Tyrkia, i det minste. Men det ble ikke noe av.

Aktor og tingrett: Barnepass og husarbeid ble hennes jihad

Aktoratet er enig i at kvinnen prøvde å komme seg hjem noen ganger, men at det ikke har noe med skyld å gjøre. Det kan snarere ha betydning for straffeutmålingen.

På første dag av ankesaken sa aktor og statsadvokat Geir Evanger at det store spørsmålet i denne saken er om hun var en deltager i en terrororganisasjon ved å være kone og mor, utføre oppgaver i hjemmet.

– Mange kvinner ble uvurderlige støttespillere i organisasjonen.

Han viste til at hun var gift med tre IS-menn og fødte to barn der.

– Slik ble hun en del av IS. Hun var med på å oppfostre neste generasjon av ISIL,(IS red.anm.) sa Evanger.

Han spurte: – Hvorfor dro hun?

Han svarte selv: – Påtalemyndigheten mener at det er sammensatt. Hun var forelsket i Bastian Vasquez. Men hun mente også at det var enhver muslims plikt å reise til et muslimsk land og å hjelpe dem som var under angrep. I tillegg ville hun hjelpe ektemannen. Dette var hennes jihad.

Evanger påpekte at hun var klar over at hun ville bli totalt underordnet mannen i Syria.

– Hun visste at hun skulle til en terrororganisasjon av den mest brutale sorten, selv om hun ikke visste absolutt alt.

Har skiftet navn

Kvinnen har skiftet navn siden hun ble dømt i tingretten. Forsvareren hennes, advokat Nils Christian Nordhus, sa i retten at hun gjorde det fordi hun ble identifisert i pressen.

– Karakteristikken «IS-kvinne», hun aksepterer ikke det. Hun føler ikke at hun er en IS-kvinne, at hun har vært det. Hun var ikke innbygger i IS, hun var fange i terrorstaten ISIS.

– Er det å passe barn, sågar egne barn, og gjøre helt alminnelig husarbeid i hjemmet, er det virkelig deltagelse i en terrororganisasjon?

Nordhus påpekte at hun ikke kan straffes for deltagelse når oppholdet i Syria var ufrivillig.

I tingretten tok forsvarerne hennes til orde for at hun var et offer for menneskehandel.

Forsvareren: – Hun er redd for fremtiden

Advokat Nordhus sier til Aftenposten at kvinnen har gruet seg til rettssaken.

– Hun angrer sterkt på det verdenssyn og holdninger hun hadde i 2012–2013. Hun angrer på at hun reiste til Syria.

– Hvordan ser hun på fremtiden?

– Hun er redd, redd for avgjørelsen her. Hun er redd for hva barna skal lese om henne i fremtiden. Av hensyn til dem ønsker hun å leve mest mulig tilbaketrukket.

Nordhus vil ikke kommentere noe om forholdet til barna.