Norge

Alarmknapper og fastmonterte møbler blant tiltak som skal sikre Nav-ansatte

Etter at en Nav-ansatt ble drept i 2013, innførte Nav flere sikkerhetstiltak. En rapport slo fast at det virket. Samtidig pekes det på at frustrasjon bak et tungrodd Nav-system kan være grobunn for frustrasjon og vold hos brukere.

Tirsdag reiste Nav-sjef Hans Christian Holte til Bergen for å være sammen med de ansatte som mistet en kollega.
  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Etter at Nav-ansatt kvinne ble drept i Bergen mandag, blir det ny diskusjon om sikkerheten ved kontorene. Elisabeth Steen som leder Norsk Tjenestemannslag i Nav sier til Aftenposten at det er naturlig med en ny gjennomgang av sikkerheten.

Etter at en kvinne ble drept av en bruker på Nav Grorud i Oslo i 2013 gjennomførte Nav flere endringer for å øke sikkerheten.

Da forskere ved NTNU gikk gjennom sikkerheten ved Nav-kontorene i 2018, var konklusjonen at satsingen på økt sikkerhet bar frukter. Etter drapet i 2013 og flere andre alvorlige hendelser ble det iverksatt både fysiske sikkerhetstiltak og mer opplæring av de ansatte.

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte sier til Aftenposten at han ikke vil gå i detalj om hvilke fysiske tiltak man har gjennomført på Nav-kontorene.

Men i NTNU-rapportene fremgår det at dette er noe av det som er gjort:

  • Flere Nav-kontorer leide inn vektere.
  • Det ble innført «sikre soner» på kontorene, slik at besøkende ikke kunne komme «bak skranken» og inn på de ansattes kontorer.
  • Flere steder er stoler og bord festet i gulvet.
  • Man fjernet løse gjenstander.
  • Alarmknapper ble montert på møterommene, ved skrankene og i noen tilfelle fikk ansatte bærbare alarmer.
  • Flere kontorer fikk egen personalinngang.

Mange kontorer ble bygget om, slik at mottaksområdene ble mer oversiktlige. Det ble vanskeligere for besøkende å skjule seg. De ansatte har også fått fluktveier.

I tillegg får de ansatte opplæring i krisehåndtering. De er blitt bedre til å gjøre risikovurderinger av brukerne.

– Vi har hatt en betydelig opplæringsvirksomhet. Det har også vært gjort mye når det gjelder forebygging og rapportering, sier Holte.

Det er tent lys utenfor Nav-kontoret

Tiltakene hjalp

Forskerne fant at langt fra alle kontorer har gjennomført alle tiltakene. De er ikke sikre på at det er et svakhetstegn. Mange av kontorene er små, der har de god oversikt over brukerne.

En av rapportene gjengir en forklaring slik:

«Vi var mer utsatt tidligere, men den ene er død og den andre er innlagt. Nå er det rolig.»

NTNU-forskningen konkluderer med at tiltakene hjalp. Kontorene rapporterer om færre alvorlige hendelser etter at de fikk nye sikkerhetsrutiner. Mandag viste Nav-direktør Hans Christian Holte til rapporten, og bekreftet til Aftenposten at tiltakene har hjulpet.

Balanse mellom service og sikkerhet

Mandag sa direktør Anne Kverneland Bogsnes for Nav Vestland at det som har skjedd er dypt tragisk.

– Det som har skjedd er dypt tragisk. Nav har en viktig oppgave i samfunnet, og vi ønsker å møte mennesker uten sperringer og strenge sikkerhetskontroller, sa hun.

Bogsnes la vekt på at Nav skal være et trygt sted både for ansatte og bruker.

Ifølge NTNUs forskning er det ikke å være noen motsetning mellom sikkerhet og service. Tilbakemeldingene fra kontorer med synlige sikkerhetstiltak var at brukerne ikke reagerte negativt. Det gjaldt også et kontor der alle de ansatte går med synlige alarmknapper.

Allikevel peker forskerne på at det er et klart forbedringspotensial på mange kontorer. Og de advarer om at sikkerhetstenkning ofte reduseres over tid.

34 år gamle Anni Rachmawati Godager ble knivstukket og drept på jobb på Nav Grorud i 2013.

Frustrasjon over tungrodd system kan være faktor

En masteroppgave fra 2018 peker også på flere forbedringspunkter. Også i denne er flere Nav-ansatte intervjuet om sine erfaringer.

En av konklusjonene at det bør jobbes mer med å forebygge årsaken til at Nav-brukere blir voldelige. Arbeidet har i hovedsak dreid seg om å hindre at ansatte blir utsatt for vold, ifølge oppgaven.

Her pekes det på at mange brukere blir frustrert og fortvilet når Nav har makt over brukernes økonomi. Det omtales også hvordan Nav-systemet er komplekst og krevende å navigere i for mange, noe som skaper frustrasjon og økt risiko for vold.

«For det første bør Nav gjør seg mer tilgjengelig for brukerne slik at det er enklere å komme i kontakt med Nav. For det andre anbefales det at Nav forbedrer sine systemer slik at de blir mer oversiktlig og brukervennlig for brukerne», heter det i en anbefaling fra oppgavens forfatter.

Gode tjenester er best

Også forskningsrapporten fra 2018 understreker at det ikke er nok med opplæring og økt fysisk sikkerhet. Brukerne må også oppleve at de blir tatt på alvor og får den hjelpen de skal ha.

I perioden etter drapet i 2013 har Nav blitt omorganisert for å gi brukerne et bedre tilbud. Mange av de ansatte peker på denne satsingen som viktig i sikkerhetsarbeidet.

NTNU-forskerne skriver:

«Flere sa at dette er bra for hele arbeidsmiljøet og man får ansatte som har det bedre på jobb. Resultatet er fornøyde brukere som utøver mindre vold og trusler. Enkelte ansatte fra både direktorat, fylkene og kommunene mente til og med at sikkerheten var blitt bedre nettopp på grunn av ny organisering av Nav.»

Les også

  1. Fagforening krever gjennomgang av sikkerheten i Nav

  2. Gisseldrama, knivdrap og trusler med øks. Her er flere alvorlige hendelser på Nav-kontor de siste ti årene.

  3. Enkemannen etter Nav-drapet for åtte år siden: – Tragisk at det skjedde igjen

Les mer om

  1. Angrep hos Nav
  2. Nav
  3. NTNU
  4. Sikkerhet
  5. Arbeidsliv