Norge

E-sjefen: Utviklingen i Russland kan på sikt utgjøre en stor trussel mot Norge

E-tjenesten mener forholdet mellom Norge og Russland i hvert fall ikke vil bli bedre i 2016.

Generalløytnant Morten Haga Lunde er sjef for Etterretningstjenesten.
  • Frode Sætran

Etterretningstjenesten skal overvåke truslene mot Norge fra utlandet. Onsdag formiddag la generalløytnant Morten Haga Lunde frem rapporten om situasjonen slik E-tjenesten vurderer den akkurat nå.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide innledet pressekonferansen klokken 10. Hun sa at vi lever i en usikker tid, trusselbildet endrer seg raskere enn vi er vant til.

— Den stabiliteten vi er vant til, kan vi ikke lenger ta for gitt. Menneskefiendtlige trusler kan ikke lenger stanses i passkontroller. Teknologien som beriker, kan også splitte og ødelegge. Stikkordet er uforutsigbarhet, sa forsvarsministeren.

Søreide minnet om at Regjeringen i statsbudsjettet for 2016 plusset på 250 millioner kroner til E-tjenesten til å bli totalt 370 millioner kroner. Tilleggsbevilgningen skullle gå til nødvendig teknologisk modernisering.

Fokuserer på Midtøsten og Russland

E-sjef Morten Haga Lunde tok deretter over for å legge frem rapporten FOKUS 2016:

— På grunn av økende norsk engasjement fokuserer E-tjenesten i økende grad på Midtøsten, sa Lunde. Ha påpekte også at Russland har et økende anti-vestlig syn.

- Russland viser økt vilje og evne til å bruke et bredt spekter av virkemidler for å nå sine politiske mål. Norge står overfor et Russland med større militær evne. Russland har økt behov for kontroll i Arktis, sier Lunde.

— Russland utgjør ikke en militær trussel mot Norge i dag, men det er knyttet betydelig bekymring til Russølands interne situasjon. Endringer kan kommeraskt og uventet, sier Lunde.

— Den militære intervensjonen i Syria innebærer et linjeskifte i russisk utenrikspolitikk. Regionale ambisjoner og viljen til å følge dem trer tydeligere frem, med engasjementene i Ukraina og Syria som de fremste eksemplene på utenrikspolitisk selvtillit.

- Vår vurdering er at russisk utvikling på sikt kan utgjøre en betydelig trussel mot Norge, sier Lunde. Rapporten peker på landets innenrikspolitiske situasjon, med tilstramminger, forverret økonomi og en mer offensiv utenrikspolitikk, noe som ifølge Lunde vil føre til et mer uforutsigbart Russland.

For første gang siden sovjettiden opererer russiske militære styrker utenfor landets nærområder. Operasjonene viser både linjeskiftet i russisk utenrikspolitikk og den reformerte militærmaktens våpensystemer, reduserte reaksjonstid og forbedrede kordineringsevne, heter det i rapporten.

Tror ikke på bedret forhold mellom Norge og Russland i 2016

Etter foredraget spurte Aftenposten hvordan E-sjefen tror Norges forhold til Russland vil utvikle seg i 2016.

— Hva er din vurdering, vil Norges forhold til Russland bli kaldere eller mildere i 2016?

— Vi ser ikke noen spesielle trekk, dersom ikke Moskva tilnærmer seg Vesten på en annen måte, at forholdet sånn sett vil endre seg nevneverdig i 2016.

— Det kommer i hvert fall sannsynligvis ikke til å bli noe bedre, slik vi ser det. Men dette ligger mer på den politiske banehalvdelen enn den militære etterretningstjenestens, sier Lunde.

  • Nå i januar kontrollerte likevel norske offiserer en russisk infanteristyrke i Petsjenga. Det var første gang på flere år at Norge hadde fått gjennomført akkurat denne type kontroll. Obersten som gjennomførte kontrollen så den som et tegn på et mildere klima.

Cyberkriminalitet

— Fremmede stater søker kunnskap om forhold i Norge. Teknologien er i rask utvikling. Russisk etterretningsvirksomhet utgjør en trussel. Situasjonen fra 2015 ser ut til å fortsette. I trelegg er kinesiske aktører aktive, særlig mot norsk industri, sa Lunde i sitt foredrag.

Økt utbredelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir nye muligheter for digitale etterretningsoperasjoner. Slike operasjoner ble også rettet mot norske myndigheter og virksomheter i 2015, heter det i rapporten.

- Trusselen mot vestlige interesser er alvorlig

— Internasjonal terrorisme: Det internasjonale trusselbilde er forverret av situasjonen i Syria og Irak. Trusselen mot vestlige interesser er alvorlig, sier Lunde. Han pekte på IS og al-Qaida som grupper som utgjør en utfordring mot vestlige interesser.

— Norge er ikke et prioritert mål for IS og al-Qaida, sier e-sjefen. Likevel mener han at gruppene utgjør en reell trussel, blant annet med sine oppfordringer til terrorangrep.

Flere land i Midt-Østen og Øst-Afrika preges av vedvarende systemkollaps. Stadig flere områder kontrolleres ikke lenger av myndighetene, og det høye konfliktnivået i regionen kan øke ytterligere i 2016, heter det i rapporten.

— Den økende konfliktsituasjonen i Midtøsten og Nord-Afrika medfører også en flyktningsituasjon verden ikke har sett på mange tiår. Utviklingen vil utfordre regionalstabilitet og påvirke europeisk og internasjonal orden, sier Lunde. Han pekte på situasjonen blant annet i Syria, Irak og Libya.

Lunde tok også for seg forholdet mellom Iran og Saudi-Arabia:

— Retorikken i den saudi-iranske dragkampen om regional innflytesle preges av sekteriske undertoner og forsterker de religiøse konfliktlinjene i regionen.

Asia og Stillehavs-området

Flere regionale våpenkappløp bidrar til at Asia og Stillehavs-området opplever den raskeste militariseringen i verden. Utviklingen gir økende mistro mellom landene.

Samlet sett gjør utviklingen at en eller flere av konfliktene lett kan eskalere og føre til at militærmakt tas i bruk, heter det i rapporten.

— Kinas president Xi Jinping har forlatt tidligere lederes politikk om å holde en lav profil, og ønsker i stedet både å styrke og å anvende kinesisk makt, sier Lunde.

— Oppsummert: Etterretningstjenesten vil fortsatt holde et særlig fokus på Norges nærområder, sier E-sjefen.

For to uker siden la PST frem sin trusselvurdering. PST-sjef Benedicte Bjørnland pekte på russisk spionasje og ekstrem islamisme som de to største truslene det norske samfunnet står overfor.