Norge

- Morderen skulle vært stoppet lenge før

Håvard Vederhus ble drept ved pumpehuset på Utøya 22. juli. Siden har familien prøvd å få svar på hvordan massakren kunne pågå i 75 minutter før gjerningsmannen ble tatt.

I nesten en halv time så ungdommene på Utøya blålysene blinke på den andre siden av fjorden. Så ble de skutt. Foto: Hans O. Torgersen - Aftenposten

  • Andreas Bakke Foss
    Journalist
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Kl. 17.49 ved pumpehuset på Utøya : Håvard Vederhus og 20–30 andre ungdommer gjemmer seg ved den lille viken på nordsiden av Utøya. De fleste har rømt hit fra Kafebygget. Håvard har gjemt en jente som ble skadet i foten da de hoppet ut av vinduene. De fortvilte ungdommene ringer familiene sine, politiet og hverandre. "Ja, vi har masse folk, masse folk på vei ut dit ... Vi er på vei langs vei og luft", sier politiet til Håvard.

Ungdommene lurer på om lyden av skudd kommer nærmere. De hører sirenene fra den første politipatruljen som kommer til fergeleiet på landsiden.

Ble 21 år

Håvard Vederhus var leder av Oslo AUF. Han ble 21 år. Foto: Hauge, Jon

Håvard Vederhus var en av de 69 ungdommene som ble drept på Utøya 22. juli. Han var leder av Oslo AUF og ble 21 år.I syv måneder har familien prøvd å få vite hvorfor det tok 75 minutter fra massakren startet til gjerningsmannen ble pågrepet. Hvordan kunne en eneste mann få gjøre så mye skade?

— Uten at en innser hva som gikk galt 22. juli, kan en heller ikke forbedre beredskapen for fremtiden. Selv om mange gjorde en stor innsats, ble det gjort alvorlige feilvurderinger av politiet. Dette må komme frem uten at det blir avfeid som jakt på syndebukker, og uten at det reduserer gjerningsmannens ansvar for massakren, sier Alf Vederhus, far til Håvard.

Ingen feil – men over 100 "læringspunkter"

Torsdag kommer politiets egen evaluering av aksjonen når Sønderland-utvalget legger frem sin rapport. Utvalgets arbeid har i syv måneder vært brukt som argument for å holde tilbake fakta. Flere hundre dokumenter og rapporter har vært hemmeligstemplet av hensyn "til intern saksbehandling" og "politiets operative evne".

Da Aftenposten skrev at bare fire var på vakt i Oslo sentrum 22. juli, sendte en politisjef e-post til de ansatte med en lite skjult trussel om å be Spesialenheten for etterforskning granske hvem som uttalte seg kritisk.

— Det er vanskelig å se at politiet kunne gjort denne operasjonen raskere, sa politidirektør Øystein Mæland den 29. juli.

— Hovedinntrykket er at ting fungerte godt, sa statsminister Jens Stoltenberg den 8. august.

Den siste måneden har politisjefene hatt interne møter og seminarer for å forberede fremleggelsen. Hovedkonklusjonen er allerede klar:

Ingen enkeltpersoner, hverken sjefer eller politifolk, skal kritiseres.

Men det er minst 100 "læringspunkter". Bedre planer, mer trening, mer forebygging, nytt samband, bedre samarbeid mellom forsvar og politi, smartere varslingssystem og endrede rutiner. Man skal utveksle erfaringer. Ekstrabevilgningene fra Regjeringen er allerede på vei, og i Stortinget er alle partiene enige om å gi mer penger:

— Det har opprørt oss lenge at det skal være så vanskelig for politiet å innrømme at de har gjort alvorlige feil. Enda mer uforstålig er det at Regjeringen som øverste myndighet ikke har erkjent at det gikk altfor lang tid før gjerningsmannen ble tatt 22. juli, enten beredskapen, politiet eller begge deler sviktet. En morder får skyte på forsvarsløse ungdommer i 75 minutter like utenfor Oslo, to timer etter at hele Norges beredskap burde vært satt i sving, sier Alf Vederhus.

Blålys

Cirka kl. 18.15 ved pumpehuset: _Det er en time siden Behring Breivik kom til Utøya og massakren startet. De 20-30 ungdommene har sett blålysene på fastlandet 700-800 meter unna, hvor to bevæpnede politifolk i verneutstyr har vært på plass ved fergekaia i 25 minutter. Det er et kvarter siden første bil fra beredskapstroppen kjørte ned til Utvika Camping, snudde og kjørte tilbake til fergeleiet, for å snu på nytt og kjøre til Storøya. Noen har funnet et nytt gjemmested. De er så mange der.

Da gjerningsmannen kommer ned til pumpehuset, håper flere at hjelpen endelig har kommet frem.

«Hei, det er politiet. Er det flere her? Bli med meg, så skal jeg vise dere redningsbåten.»

Ungdommene er skeptiske. «Har du bevis?», spør noen.

«Ikke vær redde, gjerningsmannen er tatt. Jeg skal hjelpe dere.» En jente skriker, gjerningsmannen begynner å skyte._

Veien etter 22. juli

Alf Vederhus er faren til Håvard Vederhus, som ble drept på Utøya 22.juli. Foto: Trygve Indrelid

Vederhus-familien har sendt brev og bedt om møter. Mediene har de ønsket å holde på avstand. De har møtt flere representanter for Regjeringen på ulikt nivå og i forskjellige departementer. De har snakket med ledende stortingspolitikere fra Ap, Sp, KrF og Høyre.

To ganger henvendte de seg til daværende justisminister Knut Storberget (Ap). Før politidirektør Øystein Mæland gikk ut i fem måneders pappapermisjon, ba de om svar på en rekke faktaspørsmål. Etter fem måneder med gjentatte henvendelser skriftlig og muntlig fikk familien rett før jul innsyn i telefonloggen til sønnen, som dokumenterte at politiet lovet ungdommene at politihelikopter var på vei.

I januar snakket Alf Vederhus til Jens Stoltenberg da statsministeren møtte Støttegruppen for 22. juli.

Regjeringen venter

Ingen politiker har ønsket å si noe som kan tolkes som kritikk av politiet. Da familiens bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen kritiserte politiet i mediene, ble hun ringt opp av Storberget og bedt om å dempe seg.

Familien mener Regjeringen forlengst burde innrømmet at det tok for lang tid å få hjelpen frem, helt uavhengig av interne evalueringer og 22. juli-kommisjonen.

— Regjeringens svar er at vi kan ikke beklage uten samtidig å si hva som gikk galt, og at vi må vente på 22. juli-kommisjonens rapport. Vi mener at det uansett er mulig å beklage at det gikkaltfor lang tid. Regjeringen kan ikke gjøre dette spørsmålet avhengig av om 22. juli -kommisjonen kommer ut sterkt kritisk eller bare litt kritisk til det som hendte, sier Vederhus.

Beskyttere

Klokken 18.15 ved pumpehuset på Utøya: _Klokken 18.15 ved pumpehuset på Utøya: Mange kaster seg i vannet og prøver å komme vekk. Noen prøver å beskytte hverandre. Noen ligger musestille. Behring Brevik går ned til pumpehuset. Han bytter magasin tre-fire ganger før han er ferdig.

Deretter går han opp på en liten høyde og skyter ut i vannet mot ungdommene som prøver å rømme langs sjøkanten. Etter massakren setter han seg ned på en stein. Han hviler geværet på beinet og ser på hva han har gjort._

Minuttene som forsvant

Politibåten som skulle sørge for at hjelpen kom frem, ble satt ut en ti kilometers kjøretur fra Utøya. Jørn Øverby, en av båtheltene som reddet 25-50 ungdommer, sier: - Politiets innsats var ikke god nok. De manglet lokalkunnskap. Foto: Thomas Winje Øijord

Mens massakren pågår ved pumpehuset ca. 18.15, er den overlastede politibåten i ferd med å synke utenfor Storøya. Men politiaksjonen hadde gått på tverke helt fra starten.

Politibåten ble satt på vannet ved det gamle vanførehjemmet ved Steinsfjorden, 8,5 kilometer fra Utøya. På en pressekonferanse 18. august sa politiet at dette var et sted man kjente til. Men lokalkjente rundt Tyrifjorden reagerer med forbauselse da Aftenposten forteller hvor politiaksjonen egentlig startet fra.

— Det er ganske utrolig at båten ble satt ut så langt vekk fra Utøya. Det viser at lokalpolitiet manglet lokalkunnskap, sier Jørn Øverby, som var en av de første båtheltene på fjorden.

Mellom 17.40 og 18.10 kjørte han frem og tilbake mellom Utøya og fastlandet og plukket opp 25-30 ungdommer. Han har fått ros og takkebrev. Selv synes han det viktigste er å få svar på hva som gikk galt.

— Jeg vil ikke kritisere de enkelte politifolkene som gjorde sitt beste. Problemet er bare at politiets innsats rett og slett ikke var god nok. Når vi snakker med politiet selv, legger de seg helt flate, sier Øverby.

Sambandssvikt

1603utøya.ai

Politiets interne evaluering peker på sambandssvikten som at de største problemene. Nordre Buskerud er ett av de 20 politidistriktene som fortsatt bruker det gamle, analoge systemet. Det ble tatt i bruk allerede fra 1960-tallet.

Mannskapene i politibåten, politipatruljene på land, bilene til beredskapstroppen og operasjonssentralen i Hønefoss hadde svært dårlig kontakt. Viktig informasjon kom ikke frem.

Det nye nødnettet er nesten fire år forsinket og 450 millioner kroner dyrere. Riksrevisjonen har tidligere avdekket dårlig prosjektledelse og en rekke andre problemer. Først i 2015 vil hele landet være dekket.

Kunne vært der før

Nordre Buskerud-politiet skriver i sin rapport at de «teoretisk» kunne vært på Utøya kl. 18.10, dersom de hadde holdt seg til den opprinnelige planen om oppmøtested ved fergekaia og ikke hadde overlastet båten slik at den havarerte.

Ved Utvika camping og fergeleiet var det båter tilgjengelig, tre av dem ble beordret av politifolkene til Storøya. Her reddet de beredskapstroppen i den synkende plastbåten.

Historien om alt som gikk galt under politiets aksjon til Utøya, kommer til å bli studert av politistudenter over hele verden i årene som kommer. Politiet og påtalemyndighet har 13 000 årsverk og et budsjett på 12,8 milliarder kroner.

En systemkollaps

Helt siden 1970-tallet har Regjeringskvartalet vært utpekt som ett av Norges fremste terrormål. Men da terrorscenariet ble virkelighet, var kaoset overveldende og oppgavene altfor mange for et politi i feriemodus. Det var ikke engang nok mannskap til vakthold ved Stortinget.

Politiets krisestab, som etter terrorplanene skal opprettes med en gang, var først fulltallig etter halvannen time. Ett av verdens mest avanserte politihelikoptre ble bedt om å avvente, selv om mannskapene meldte seg.

Da terrortiltalte Anders Behring Breivik kjørte ned mot fergeleiet og utga seg for å være politimann, satt politiet på Hønefoss og så på TV-bildene fra regjeringskvartalet.

Eneste politidistrikt som iverksatte grundige tiltak for å sjekke mulige fluktruter ut fra Oslo, var Follo, som sendte patruljer ut for ta oppstilling ved E6 og E18 sørover. Her overvåket de trafikken på jakt etter den mulige fluktbilen. Det skjedde ikke i Asker og Bærum eller Buskerud.

Politiet under lupen

Tall fra politiets bemanningssystemer viser at fredag ettermiddag 22. juli er det halvparten så mange folk på vakt som ellers i uken. I Sentrum politistasjon var det fire på vakt, to avgitt til livvakttjeneste. På Hønefoss politistasjon satt operasjonsleder alene i operasjonssentralen mens fem satt på piketten og så TV-bildene.

Syv etater i politiet ble berørt direkte av Utøya. Under et sjefsmøte en måned før 22. juli tegnet en politisjef et usminket bilde av organisasjonsstrukturen: «Uegnet til å løse dagens og morgendagens utfordringer».

En tidsanalyse av politiet viser at 43 prosent av tiden går til annet enn vanlige politioppgaver som orden og etterforskning. Etaten er delt i 380 ulike enheter, og de minste politidistriktene, som Nordre Buskerud, er så små at operasjonssentralene ofte må klare seg med én på vakt.

Våget ikke varsle befolkningen

Noen minutter før bombeeksplosjonen 15.25 skrev et observant vitne ned nummeret på bilen som kjørte mot kjøreretningen i Møllergata i Oslo sentrum. I flere minutter hadde han fulgt en person som gjorde ham stadig mer mistenksom.

Klokken 15.34, etter eksplosjonen, varsler han politiet om bilnummeret. En sikkerhetsvakt i Regjeringen melder fra om videobildene. 15.55 ringer politiet tilbake til vitnet. De skjønner at de kan ha fått bilnummeret på fluktbilen, og at gjerningsmannen kan være i politiuniform.

Politiet ønsket ikke å gå ut i mediene med bilnummeret og beskrivelsen av den mistenkte. De var redd for panikk.

Kripos sendte ikke ut riksvarsling før kl. 16.43, og meldingen kom ikke frem til de fleste politidistriktene på grunn av et dårlig varslingssystem basert på e-post. Systemet er i bruk fortsatt, frem til 1. juni.

Fungerende politidirektør Vidar Refvik vil ikke kommentere kritikken mot politiet og henviser til rapporten som kommer neste uke.

Tre punkter

Kl. 18.25-18.27 ved Nakenodden sør på Utøya: Mange ungdommer gjemmer seg langs fjellskrenten, noen står ute i vannet. NRK-helikopteret passerer. De kan se at mange politifolk går i land. Rett etterpå kommer Anders Behring Breivik ut av buskene. Han tømmer magasinet. Minst seks ungdommer blir drept, og mange livstruende skadet.

Plutselig stopper han, snur og går inn i skogen. Kl. 18.35 blir han pågrepet ved Skolestua.

Pumpehuset på Utøya. Her ble 14 ungdommer drept ca 18.15, en time etter at Behring Breivik gikk i land på Utøya. Foto: Slottemo Martin Lyngstad

Familien mener det forlengst er godt dokumentert at mye gikk galt for politiet den 22. juli.

— Det første er at morderen aldri skulle vært på Utøya, men vært stoppet lenge før. Politiet i Oslo fikk bilnummer og signalement kl. 15.34. Han tar fergen ut til Utøya 90 minutter etter det, etter å ha stått på Utøya brygge i cirka en halv time, sier Vederhus.

— Det andre er at politiet i Oslo takket nei til helikopterstøtte etter at bomben eksploderte i Oslo og at hverken politihelikopter eller militærhelikopter var tilgjengelig.

— Det tredje er at Nordre Buskerud politidistrikt med syv politifolk i utrykning ikke tar korteste vei rett ut til Utøya. Med normal responstid skulle de vært på Utøya lenge før kl. 18.25. Dette fikk katastrofale konsekvenser.

- Hvorfor er det viktig for dere at Regjeringen beklager at politiaksjonen tok så lang tid?

— Det ville vise at Regjeringen innser det selvsagte, uten at en dermed peker på forklaringene. Det ville vist en mer ydmyk holdning enn det politiet har vist. Det kan ikke bare være økt beredskap fremover som er Regjeringens oppsummering av 22. juli.

Alf Vederhus legger ikke skjul på at fraværet av fakta og den manglende evnen til å ta selvkritikk har gjort månedene tyngre.

— Slik burde det ikke være i et åpent samfunn. Vi har vært tålmodige altfor lenge.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Sentralbordassistenten skjønte hun hadde fått vite noe av enorm betydning. Men det forsto ikke politisjefene

  2. NORGE

    22.juli-rapporten filleristet Politi-Norge - nå kommer kritikken av konklusjonene

  3. NORGE

    Gjørv om kritikken: Én eller flere gjerningsmenn påvirker ikke plikten til umiddelbar inngripen

  4. NORGE

    I nesten seks år har de vært tause. Nå forteller politifolkene for første gang om de avgjørende minuttene i den omstridte Utøya-aksjonen.

  5. A-MAGASINET

    Han drepte i tjeneste for politiets beredskapstropp. Ingen får vite hvem han er.

  6. KOMMENTAR

    Nødvendig med kritisk blikk på virkningene av 22. julikommisjonens analyser av politiet.