Venter store mengder brunsnegler til sommeren
Fjorårets sommer var varm og tørr. Det var bra for solglade nordmenn, men ikke for brunsneglene. Likevel: Vi slipper ikke unna dem i år.
– Det er derfor grunn til å tro at de blir mange denne sommeren, sier Petter Bøckman, universitetslektor og zoolog ved Naturhistorisk museum.
Han forklarer at når brunsnegler går i vinterdvale under bakken, fungerer snøen som en varmende dyne over skjulestedene deres. Snegler tåler ikke at temperaturen i kroppen går under null.
I år har det vært relativt mildt, med passelige mengder med snø i Sør-Norge.
– Brunsneglene har hatt det lunt og behagelig, sier Bøckman til medlemsbladet Hus og Bolig.
– Mange av de beste skjulestedene for brunsnegler har vi omhyggelig lagt til rette for selv.
En kveld da han var ute og ruslet, så han både små og store snegler på plenen.
– Det regnet, og da kommer de frem. Jeg lurer på om det jeg så var et par årskull, men det er vanskelig å si, for vi vet merkelig nok lite om dette dyret som får så mye oppmerksomhet, sier han til Aftenposten.
– De siste dagene har det vært kaldt på Østlandet? Vil ikke dette kalde været ta knekken på brunsneglene som sniker seg opp fra dvalen?
– Nei. Det er ikke kulden som er problemet for brunsneglen. Den er stor sett ute om natten og da er det kaldt uansett. Det er tørke og varme som er problemet for sneglene.
Hun plukker brunsnegler fra folks hager
Skal telle snegler i egen hage
Bøckman hadde håpet å få satt i gang et privat forskningsprosjekt på brunsnegler i fjor, men det lot seg ikke gjøre fordi sneglene var fraværende.
– I år håper jeg på den enkle forskningen, med kaffekoppen i den ene hånden og notatblokken i den andre. Jeg lurer blant annet på hvor lenge sneglene lever, hvor lang tid de bruker på å bli voksne og om de parrer seg flere ganger. Vi er ikke helt sikre på hvilken slags art brunsneglen egentlig er.
– Siden det var få brunsnegler i fjor virker det jo rimelig at det blir færre i år?
– Vi vet at det var vanskelig for dem å få tak i fôr, men vi vet ikke om færre overlevde eller om det ble lagt færre egg.
Brunskogsneglen kom til Norge fra Frankrike på 80-tallet. Den beveger seg i det Petter Bøckman omtaler som sneglefronter, på ca. 30 meter.
– Vi hadde en slik front i hagen for ca. 10 år siden. Det var svære snegler som lå tett i tett og spiste opp blomstene, men årene etter var det litt færre. Hva skjedde?
– Det du beskriver er en typisk topp. Hvis man da tar på seg gummihansker og plukker ca. 20–30 prosent av sneglene forlenger man faktisk denne toppen. For etter en stund vil naturen selv gripe inn og redusere bestanden, sier forskeren.
Få naturlige fiender
I Norge har brunsneglen få naturlige fiender og har derfor spredt seg raskt i mange norske hager.
Mye tyder på at sneglene tåler vinteren bedre enn før. Årsaken til dette tror man er fordi sneglen parrer seg med norske snegler.
– Brunsnegler parrer seg med vår hjemlige svarte skogsnegl. Avkommet blir en mørkebrun blandingssnegl. Sneglebestanden er trolig blitt mer motstandsdyktig mot norsk vinter, fordi den har tatt med seg gener fra svart skogsnegl. Det er kanskje ikke riktig å kalle det to arter lenger, men varianter av den samme arten, sier Bøckman.
Parrer seg med seg selv i nødsfall
– Er det da ikke noe vi kan gjøre for å holde sneglebestanden nede?
– Brunsneglen har kommet for å bli. Vi blir ikke kvitt den. Det toget gikk en gang på 80-tallet. Hvis vi ønsker en verden der det er enkelt for alle å kjøpe planter og jord vil brunsneglen følge med som nissen på lasset.
– Er det noe annet vi kan frykte kommer over grensen tilsvarende snegleinvasjonen?
– Vi vet ikke hva fremtiden bringer. Når en slik invasjonsart dukker opp er det ofte i begrenset omfang. Det er først når det blir et massefenomen det får oppmerksomhet, og da er det ikke mulig å gjøre noe med. Skulle vi stoppet brunsnegleinvasjonen måtte vi startet i 2008. Brunsneglen er tvekjønnet, og i nødsfall parrer den seg selv. Det betyr at et eneste egg over grensen kan starte en invasjon.
