Norge

Å fly eller ikke fly gjennom asken?

  • Mari Torsdotter Hauge

Endelig lettet dette Lufthansa-flyet fra Düsseldorf i retning Chicago tirsdag. FOTO: VOLKER HARTMANN/AFP Foto: VOLKER HARTMANN

  • En av de vanskeligste risikovurderingene i moderne tid, sier forsker.

Etter at luftrommet over Europa gradvis åpnet igjen tirsdag klarer ekspertene ikke å bli enige om hvor risikofylt det er å fly gjennom skyer med vulkansk aske, selv om konsentrasjonen er liten.

Forskerne, som pleier å være en forsiktig gjeng, er rett og slett usikre på risikonivået, skriver AP tirsdag kveld.

Forskerne vet for lite

— Vi har ikke så god peiling som vi burde ha på størrelsen på askepartiklene, askekonsentrasjonen og nøyaktig hvor høyt opp i atmosfæren asken går, sier Gary Hufford, amerikansk vulkanekspert basert i Anchorage, Alaska.

Han sa under en telefonkonferanse tirsdag at han ville være forsiktig med å stige om bord i et fly og fly gjennom en askesky, skriver AP.

Vulkanen Eyjafjallajökull sør på Island har den siste uken gitt Europa en grundig innføring i hvor komplekst det er når risikovurdering, flyteknologi, vitenskapelig usikkerhet og økonomi skal spille sammen og finne svar på det vanskelige spørsmålet; skal man fly eller ikke fly?

Forskerne vet rett og slett ikke hvilken tetthet av aske i skylaget som er trygg. De vet ikke med sikkerhet hvor mye aske som til enhver tid befinner seg på ett punkt i atmosfæren, eller nøyaktig hvor askeskyen er på vei.

Artikkelen fortsetter under bildet

Hissige Eyjafjallajökull har begynt å spytte ut lava, noe som kan tyde på at det blir mindre aske sørover mot Europa fremover. Men vulkanen er lunefull og forandrer seg fort. FOTO: BRYNJAR GAUTI/AP Foto: Brynjar Gauti

— Hva er akseptabel risiko?

Da Eyjafjallajökull begynte å spy ut mengder av aske natt til torsdag sist uke var svaret på flyspørsmålet enkelt. Luftrommet ble stengt av myndighetene, noe som er standard prosedyre med vulkansk aske, et føre-var-prinsipp for å utvise forsiktighet, ifølge Fischbeck.

Men ettersom vulkanen bare fortsatte å spy ut aske og milliardtapene var et faktum, begynte flyselskap og strandete passasjerer å spøre: Hvor ille er det? Og hvordan vet dere?

Norwegian-sjef Bjørn Kjos krevde at norske myndigheter skulle basere flyforbud på egne målinger, og ikke London-kontoret Met Office og Brussel-baserte Eurocontrol, som har stått bak informasjonen om askeskyene for hele Europa. En SAS-pilot mente det var

Les også

SAS-pilot: - Dette er århundrets største hysteri

.

— Dette er vanskelige spørsmål, og de avslører at kunnskapen om dette ikke er så endelig og enkelt som først fremstilt. Det virkelige spørsmålet er hvor stor risiko som er akseptabel basert på fordelene vi alle oppnår ved at flyene går, sier George Gray, risikoekspert ved George Washington-universitetet.

Hvor stor risiko er du villig til å akseptere for å redusere økonomisk tap?
Paul Fischbeck

Flystans gir milliardtap

Å bestemme om man skal fly eller ikke, er ifølge risikoanalytiker ved Carnegie Mellon University og eks-militærpilot Paul Fischbeck svært vanskelig.

- Det er en av de vanskeligste risikoavgjørelser samfunnet har måttet ta på en stund, så stor som usikkerheten er nå, sier han.

— Hvor stor risiko er du villig til å akseptere for å redusere økonomisk tap? spør han retorisk.

Vulkanutbruddet har så langt vært en

Les også

Krever milliarder i avgiftslette etter askekrisen

. Beregninger viser at flynæringen har tapt 200 millioner dollar, eller en drøy milliard norske kroner, om dagen når flyene har stått på bakken.

— Selskapene taper milliarder av dollar på flystansen, men hvis et fly faller ned ville flyselskapet trolig gå konkurs på grunn av dyre søksmål, sier Fischbeck.

Han mener at myndighetene burde gjennomføre flere testflyvninger i askeskyområdene for å se hva slags type skader som oppstår, slik at man kan ta mer informerte valg.

Må teste 20 motorer

Risikoen ved å fly gjennom askeskyer er at askepartiklene går inn i flyets jetmotorer, setter seg fast og kan i verste fall stanse motoren.

Dette skjedde

Les også

«Vi har et lite problem. Alle fire motorene har stoppet.»

, og i Alaska syv år senere, i 1989. I begge tilfellene stanset alle flyets fire motorer og flyene mistet flere kilometers høyde før motorene startet igjen og katastrofe heldigvis ble unngått.

Ifølge Michael Fabian, professor i mekanikk ved Embry Riddle Aeronautical University i Arizona, er årsaken til at ingeniørene vet så lite om risikoene i forbindelse med vulkansk aske at det vil ta svært lang tid og være svært dyrt å teste ut konsekvensene.

— Man må også teste de 20 ulike motortypene som er i bruk i øyeblikket. Det er både dyrt og tidkrevende, sier Fabian til AP.

Selv synes han ikke det er så vanskelig å bestemme seg for om han tror det vil være trygt å ta fly i dag eller ikke.

— Hvis piloten er villig til å risikere sitt eget liv, blir jeg med, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Islandske bønder risikerer å miste livsgrunnlaget hvis asken gjør jordbruket umulig i området rundt vulkanen Eyjafjallajökull. Her jobber en bonde for å få hesten sin innendørs for å verne den fra askestøvet. FOTO: REUTERS/INGOLFUR JULIUSSON Foto: REUTERS/Ingolfur Juliusson

Subjektiv risiko

Risikoforsker David Ropeik ved Harvard-universitetet sier at vi ikke har noen faktainformasjon om risiko.

Den er bare et uttrykk for hvordan vi tolker den informasjonen vi har, sier forsker og forfatter David Ropeik som underviser i risiko-oppfatning på Harvard-universitetet til AP.

— Dette er et strålende eksempel på hvordan den rask, moderne teknologisk nyvinning gjør flere mennesker engstelige og usikre på hvor sikker vitenskapen kan være på noe som helst, sier Ropeik.

— De samme menneskene som tidligere sa det var for farlig å fly sier nå at det er trygt. Det er bare ytterligere bevis for at risiko er en subjektiv sak, og det involverer mye mer enn hva folk tror det gjør, sier han.

Hvis piloten er villig til å risikere sitt eget liv, blir jeg med.
Professor Michael Fabian om flyrisiko

Fly snudde i luften

Etter å ha stengt luftrommet over store deler av Europa i dagevis valgte europeiske myndigheter etter massivt press fra flybransjen å vedta mer fleksible regler. Det betyr i korte trekk at man ikke stenger luftrommet over eksempelvis hele Norge, men heller oppretter en "No-Fly Zone" der det er farlig å fly, og lar resten av vurderingene være opp til flyselskapene.

— De nye reglene gir flyselskapene lov til å fly i områder med lav konsentrasjon av aske, dersom flyselskapene selv vurderer det som trygt å fly, sa Avinors konsernsjef Sverre Quale under en pressekonferanse tirsdag.

De nye reglene, som ble vedtatt i går og trådte i kraft i dag, har ikke ført til den store boomen i trafikk i det norske luftrommet. Flyselskapene jobber nå med å utarbeide sine egne prosedyrer for flyvning i og i nærheten av askesoner, og tre fly har tirsdag kveld måttet snu i luften etter å ha kommet for nær randfeltet til askeskyene.

To av flyene var på vei til Kristiansand lufthavn Kjevik, ett på vei til Stavanger lufthavn Sola.

Les også

  1. Alt om vulkanutbruddet

  2. Islandske forskere følger nøye med på Katla

  3. Luftrommet trolig åpent til onsdag morgen