Høie: Hovedbølgen av viruset kan vare i ett år
Helseminister Bent Høie (H) mener det er viktig at de strengeste tiltakene ikke innføres for tidlig.
Tirsdag formiddag redegjorde Høie om koronaviruset fra talerstolen på Stortinget.
Helseministeren sa at helsemyndighetene planlegger for at nåværende spredningsfase vil fortsette i noen uker, før det etter en periode blir en ny fase «med stadig flere importtilfeller og klynger av innenlands smitte».
– Hovedbølgen av epidemien vil være i gang og kanskje vare i ett års tid, sa Høie.
Helsetjenesten er blitt forberedt på et «middels pandemiscenario», forklarte Høie. Det innebærer at de bør planlegge for at 22.000 personer blir innlagt på sykehus, og at 5500 vil ha behov for intensivbehandling.
Ifølge det samme scenarioet vil 1700 på det meste være innlagt samtidig, 600 av dem på intensivavdeling.
I dag er det 400–450 intensivplasser ved norske sykehus. Det maksimale antallet plasser, hvis alle tilgjengelige respiratorer tas i bruk, er 1200–1400. Dette vil medføre stans i annen behandling.
Dette er stegene i epidemien
Svarte på debatt om drastiske tiltak
Det har vært en debatt om Norge har innført strenge nok tiltak for å begrense smitte. Høie tok opp denne problemstillingen.
– Hvis myndighetene velger å sette inn de mest inngripende tiltakene for tidlig, kan vi risikere at befolkningen stiller spørsmål ved tiltakenes nødvendighet og effektivitet, sa Høie.
Dette kan føre til at nødvendige tiltak ikke blir respektert senere, argumenterte han.
Helseministeren forklarte at han tror alle politikere vil kjenne på fristelsen om å innføre strenge tiltak for å fremstå handlekraftig. Eller motsatt å komme med mildere råd for å lamme samfunnet i mindre grad.
– Begge deler vil være galt, fastslo Høie.
Senere tirsdag skal «beredskapsutvalget for biologiske hendelser» ha et møte. Der skal de diskutere publikumsbegrensninger for arrangementer. I etterkant kan det komme nye råd.
Høie understreker at situasjonen er under stadig utvikling nasjonalt og globalt.
– Dette innebærer at rådene kan endres fra
den ene dagen til den andre, noe som er utfordrende å kommunisere ut til befolkningen. Etterlatt inntrykk kan da bli at helsemyndighetene ikke er konsekvente, sa Høie.
Fikk kritikk
Etter Høie var en rekke opposisjonspolitikere innom talerstolen. Flere stilte spørsmål ved den norske beredskapen og om helsemyndighetene har reagert for sent.
Ap-leder Jonas Gahr Støre sier til Aftenposten at helsemyndighetene «har tatt dette på alvor siden dag én», men er likevel kritisk til regjeringen. Han mener at «regjeringen har vært sen med å gi helhetlige råd til hele landet» og mangler «vilje til å bygge beredskapslagre».
Aftenposten har skrevet om hvordan håndtering og råd har vært ulik i forskjellige deler av landet.
Under redegjørelsen sa Høie at en situasjon som denne alltid vil innebære «læringspunkter», men at en evaluering skjer på et senere tidspunkt.
– Det mener jeg er for sent, for dette kan vare i ett år. Å komme med tydeligere råd, bygge opp beredskapslagre og sørge for at vi har ressurser i kommunene, kan regjeringen gjøre med en gang, sier Støre til Aftenposten.
For eksempel mener han at anbefalingen om ikke å håndhilse burde kommet langt tidligere.
– Jeg oppfatter at Ap videreformidler den samme uroen jeg hører fra kommuner og folk. Og jeg forstår den uroen. Men så langt har det vært nødvendig med ulik praktisering i ulike kommuner fordi man har hatt forskjellige situasjoner, sier Høie til Aftenposten.
Han utdyper hvorfor mer drastiske tiltak som stengte grenser ikke har effekt.
– Ett eksempel er Italia. De er landet som foreløpig er hardest rammet i Europa, selv om de raskest innførte veldig klare restriksjoner på reiser fra Kina.
Snakket om utstyrsmangelen
Flere helsetopper har advart om utstyrsmangel. Også testing av viruset er blitt omtalt som en knapp ressurs.
Under redegjørelsen sa Høie at det kan «oppstå mangelsituasjoner slik at vi ikke kan diagnostisere og behandle pasienter effektivt nok».
Derfor vil han fredag legge frem en kongelig resolusjon, en beslutningen fattet av Kongen i statsråd. Det handler om to hensyn:
- Sikre finansiering for testkapasitet ved laboratoriene.
- Bygge opp lagre av kritiske legemidler og sikre tilgang til «reagenser og annet medisinsk utstyr».
Presset testkapasitet, bemanning og mangel på utstyr: – Vi kan få betydelige problemer
Vil bli vanskelig
Høie fastslår at dette kommer til å bli vanskelig «for alle som skal stå i det over tid». Derfor understreker han hvor viktig det er at folk følger råd om «håndvask, hoste i papir og ikke håndhilse».
– Det høres ut som enkle og banale råd, men det er noe av det aller viktigste hver enkelt kan gjøre. Og så må vi alle forholde oss til råd og pålegg som kommer, sier Høie.
Store deler av befolkningen vil tåle koronasmitte godt, men helseministeren sier dette handler om å være solidarisk med dem som ikke gjør det, og med alle dem som jobber i helsetjenesten.
