Norge

Forskerne skulle teste tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.

Medisinen Kaletra, som opprinnelig brukes for å kontrollere HIV-infeksjon, og den omstridte malariamedisinen hydroxyklorokin, vrakes fra WHOs koronastudie.

Legemiddelet Kaletra brukes nå mot hivviruset. Charles Rex Arbogast/AP/NTB scanpix

  • Mone Celin Skrede

– Nå har vi såpass mye data på både hydroxyklorokin og lopinavir og ritonavir som er virkestoffene i Kaletra, at vi ser at medisinene ikke gir positiv effekt, sier John Arne Røttingen, direktør i Norges forskningsråd.

Røttingen leder også WHOs internasjonale koronastudie.

Omstridt malariamedisin

Det har vært mye frem og tilbake med malariamedisinen hydroxyklorokin, og om den kan brukes som covid-19-medisin. Medisinen ble trukket tilbake etter at forskningstidsskriftet The Lancet publiserte en stor studie som viste økt dødelighet ved bruk av medisinen. Senere ble også denne studien trukket tilbake.

USAs president, Donald Trump, er blant dem som har sagt å ha brukt medisinen forebyggende mot covid-19. Nå konkluderer forskningsgruppen med at både malariamedisinen og medisinen mot hiv skal vrakes.

– Vi håpet at disse medisinene skulle redusere koronavirusets evne til å formere seg, slik laboratorieforsøk indikerte. Det håpet hadde vi med oss da vi gjorde de kliniske studiene også, sier Røttingen.

Forskerne har undersøkt effekten av legemidlene på pasienter som har vært lagt inn på sykehus med covid-19.

– Det kan hende at medisinene kunne hatt effekt hvis pasientene hadde fått dem i et tidligere stadium av infeksjonen, men det kunne vi ikke konkludere med i vår studie på sykehuspasienter, sier Røttingen.

Les også

Han hjalp verden med å bekjempe ebola. Nå har John-Arne Røttingen en ny dødsviktig jobb.

John-Arne Røttingen leder et nytt, internasjonalt forskningsprosjekt. Paal Audestad

Vil undersøke kunstige antistoffer

Forskerne risikerer dermed å ende med at ingen av medisinene som det forskes på kan brukes

– Hvilke alternativer undersøker dere nå?

– Foreløpig har vi ikke tatt noen beslutninger. Vi venter blant annet på å kunne evaluere kunstig fremstilte, antistoffer. Vi vil også se på andre midler som påvirker immunsystemet. En rekke av disse kan være aktuelle, men det må gjøres en kritisk vurdering ettersom arbeidet med flere av dem er i en tidlig fase.

Kunstig fremstilte antistoffer er blant annet brukt i behandling mot ebola. Ved å undersøke blodet til personer som er smittet av viruset, kan man finne stoffene som i størst grad hemmer viruset i kroppen og fremstille dem syntetisk. Metoden er brukt til kreftbehandling, behandling av autoimmune sykdommer som leddgikt, og virusinfeksjoner.

– Vi må prioritere de mest lovende legemidlene, sier Røttingen.

President Trump blir informert om legemiddelet Remdesivir mot covid-19. USA har nå sikret seg det meste som finnes av middelet. Carlos Barria/Reuters/NTB scanpix

Bare Remdesivir får godkjenning

I WHOs kronastudie er det bare det antivirale legemiddelet Remdesivir som har fått godkjenning. Men det gjøres fortsatt studier på middelet.

– Hva gjør at nåløyet for å godkjenne Remdesivir er trangere hos oss enn for amerikanske myndigheter?

– I og for seg er det ikke trangere. USAs ekstremt raske reaksjon må tolkes som en politisk avgjørelse, ettersom det skjedde kun et par dager etter pressekonferansen med foreløpige resultater på Trumps kontor, sier Røttingen.

Europeiske legemiddelmyndigheter har nå også gitt godkjenning, og Røttingen sier at de i Norge venter på endelig publisering av studien av Remdesivir før det kan vurderes om det bør være en del av anbefalt behandling.

– Resultatet i den foreløpige analysen er at personene blir noe raskere friske, men foreløpig er det ikke sterke nok tegn på at det øker overlevelsen, sier forskningsrådsdirektøren.

Røttingen understreker at det er forskjell på at legemiddelet er godkjent og at det kan anbefales til behandling.

Les også

Remdesivir godkjent til bruk i covid-19-behandling

Plaquenil er det norske navnet på malariamedisinen som inneholder hydroksyklorokin. Heiko Junge/NTB scanpix

Les også

Først døde femåringen. To timer senere ble lillesøster innlagt. I skyggen av koronaen sprer epidemier seg i vill fart.

Les også

Kronisk syke i USA rammes av mangel på medisin fordi Trump trodde den kunne kurere korona

Problemer med rekrutteringen på grunn av utstrakt medisinbruk

Røttingen sier at det er viktig å få stanset bruken av medisiner som aldri har hatt dokumentert virkning, men som likevel har vært mye brukt.

– Det å få kunnskap om at disse medisinene ikke har effekt er viktig for at ikke pasientene skal bli frarøvet annen viktig behandling.

Han nevner steroidet dexametason som har vist positive effekter i en britisk studie. Han omtaler dette som et robust resultat, og som beste kandidat til koronabehandling.

– Særlig blant de mest alvorlige tilfellene, der pasientene må ha oksygentilførsel har steroidet hatt positiv effekt. Overlevelsen økte med 20–30 prosent, sier Røttingen.

Ettersom bruken av særlig hydroksyklorokin har vært så utstrakt, er det viktig å formidle at medisinen ikke har effekt, mener han.

Forskeren sier at bruken av hydroksyklorokin har vært ekstra problematisk fordi den i en rekke land hindrer rekruttering av pasienter. De som allerede hadde begynt å bruke hydroksyklorokin før de ble lagt inn på sykehus kunne ikke inkluderes.

– Særlig i Sør-Amerika har vi sett utstrakt bruk. Når så mange må ekskluderes fra studien, tar det lang tid å få sikker kunnskap om hvilke medisiner som kan fungere, sier Røttingen.

Han nevner Trumps allianse med Brasils president Jair Bolsonaro, der det ble sendt over 2 millioner doser malariamedisin til landet. Det finnes ikke tall på hvor mange som ikke kunne inkluderes i studien, ettersom denne typen informasjon ikke kan samles inn.

Les også

USA har tømt alle lagre av Remdesivir

Norge best i å rekruttere til studiene

I Norge har det ikke vært utstrakt bruk av medisinene som forskerne nå legger til side, forteller forskningsrådsdirektøren.

– Omtrent 25 prosent av pasientene som ble lagt inn på norske sykehus er med i studien etter at denne startet. Det er svært bra, og jeg tror Norge er det landet som har greid å rekruttere høyest andel pasienter til studier, sier Røttingen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. WHO
  4. Medisin

Koronaviruset

  1. NORGE

    Trengsel i gangene og fulle klasserom. Smittevernet på skolen er ikke godt nok, mener lærere.

  2. ØKONOMI

    Munnbind-rush for apotekene: Solgte 40.000 i timen

  3. NORGE

    Nye råd om munnbind fra mandag. – Hva er vitsen med å vente?

  4. POLITIKK

    EU har inngått avtale om koronavaksine

  5. KOMMENTAR

    Rekk opp hånden den som vil ha munnbind til 600 kroner pakken

  6. NORGE

    Direkteblogg om korona