Streiken har rammet over 100.000 reisende. Her er tre årsaker til at flyene står.
Det handler om forutsigbar arbeidstid, ifølge pilotene. Skyhøye lønnskrav truer selskapet, mener SAS-ledelsen.
Fredag morgen gikk 1500 SAS-piloter ut i streik.
Men hvorfor er det blitt konflikt? Her er de tre viktigste årsakene til streiken som rammer svært mange passasjerer:
1. Strid om turnus
Pilotene i SAS er i dag i to ulike grupper når det gjelder turnus.
- Fast gruppe: Disse pilotene kjenner sine arbeidsdager i god tid på forhånd. De jobber fem dager og har deretter fire dager fri. Her skilles det ikke mellom helgedager og hverdager. I snitt jobber piloter i denne gruppen 184 dager pr. år, ifølge SAS-statistikk.
- Variabel gruppe: Disse pilotene får vite sine arbeidsdager 14 dager på forhånd. De kan jobbe maksimalt 179 dager pr. år.
Det er den variable gruppen striden står om. Ifølge Norges Flygerforbund er det bare rundt 30 prosent av SAS-pilotene som har fast turnus i dag.
Christian Laulund i Norske SAS-flyveres forening sier at det hender at piloter i den variable gruppen må jobbe syv helger på rad.
– Det er uforutsigbart og gjør det vanskelig å planlegge fritiden med familie og venner, sier han.
Yngve Carlsen, forbundsleder i Norsk Flygerforbund, sier at deres krav er at alle pilotene som ønsker det, skal få være i fast gruppe. Han påpeker at samtlige piloter har en slik ordning i Norwegian, Ryanair, EasyJet og SAS’ irske datterselskap.
– Jeg vil tro at rundt 70 prosent av pilotene ønsker et forutsigbart system, sier Carlsen.
Informasjonssjef i SAS Knut Morten Johansen sier at selskapet forstår pilotenes ønsker på dette punktet. Men påpeker at SAS har en annen kundegruppe enn Norwegian, med blant annet flere forretningsreisende.
– Våre viktigste kunder forventer at vi flyr på tidspunkt som passer dem. Det er ikke lett forenlig med at alle pilotene har fast turnus. Men vi ønsker å komme dem i møte, og håper å oppnå det i stadig økende grad, sier han.
Det er ifølge infosjefen svært sjelden at piloter blir satt opp til å jobbe syv helger på rad. Hvis de blir det, kan de bruke en såkalt «superweekend» for å unngå det.
2. Strid om avtaler
Pilotene er også opptatt av å få gjeninnført enkelte viktige avtaler de mener SAS-ledelsen har fjernet ensidig.
* Den ene avtalen gjelder hvilke ruter som skal flys av selskapets piloter. Denne kalles for rollefordelingsavtalen. Grunnprinsippet har vært at skandinaviske piloter skal brukes på lønnsomme ruter inn til, ut av og innen Skandinavia.
SAS har ifølge avtalen hatt mulighet til å benytte underleverandører på ruter med fly som tar under 90 passasjerer (såkalt wetlease, leie av fly med mannskap). Disse mindre flyene har utgjort cirka 20 prosent av SAS’ disponible flåte. I tillegg har de kunnet bruke underleverandører på 11–13 prosent av rutene som flys med større fly.
*En annen avtale er den som regulerer pilotenes ansiennitet og opprykk fra styrmann til kaptein. Når ledelsen har fjernet denne avtalen, mener pilotene at det bryter med internasjonale standarder som regulerer karriereutvikling.
Informasjonssjef i SAS Knut Morten Johansen mener avtalene hører fortiden til.
– Rollefordelingsavtalen ble laget i 2004 da SAS så helt annerledes ut. I dag er vi i 2019 og må se fremover, mener han.
3. Strid om lønn
Ifølge SAS-ledelsen i Sverige krever pilotene en lønnsøkning på 13 prosent, skriver Expressen. Selskapet skal ha tilbudt en økning på 2,3 prosent i tilbudet pilotene forkastet.
Christian Laulund i norske SAS-flyveres forening vil ikke gå i detaljer om hvor stor lønnsøkning de krever, men sier at det handler om et betydelig etterslep. Pilotene gikk ned i lønn for å bidra til å redde selskapet under krisen i 2012 og årene etter.
Nå som selskapet går med overskudd, forventer de å ta igjen noe av det tapte.
– Vi gikk inn i forhandlingene med et krav om å tette gapet mellom vår lønn og piloter i andre selskaper. Vi har et betydelig etterslep, sier Laulund.
SAS mener kravene fra pilotene truer selskapets konkurranseevne.
– Alle grupper i SAS har fått lønnstillegg. Pilotene er den gruppen som tjener desidert mest. De kan ikke få mye mer enn alle andre, sier informasjonssjef Johansen.
Han peker på at selskapet investerer 52 milliarder i nye fly og satser på overgang til biodrivstoff.
– Vi har kommet økonomisk i en posisjon hvor vi kan ta disse enorme utfordringene.
– Pilotene peker på at de var med og tok lønnsnedgang under krisen i 2012?
– Pilotene var med på snuoperasjonen. Men vi kan ikke gå tilbake til 2012 nå, sier Johansen.
Mener lønnsstrid ikke ville ført til streik
Yngve Carlsen i Norsk Flygerforbund mener de to første punktene er de viktigste.
– Hovedsaken for oss er få på plass en balanse mellom arbeid og fritid. Det er det dette egentlig står om. Uenighet om lønn alene ville neppe ført til en streik, sier han.
Johansen i SAS sier at han ikke kan kommentere hva selskapet oppfatter om pilotenes viktigste krav i forhandlingene.
– Men det handler om totaliteten. Det er en rekke krav som har vært fremme, og lønnskravene er uansett skyhøye i forhold til andre grupper i SAS.
