Ny bunnotering for SV i mars

SV er under sperregrensen på Aftenpostens partibarometer.

Hvis målingen hadde vært resultatet ved stortingsvalg, ville de borgerlige fått 98 mandater.

Dermed ser det ikke ut til at SV har fått noen positiv velgereffekt av partiets nylig avholdte landsmøte, der Audun Lysbakken ble valgt til ny leder etter Kristin Halvorsen.

Det konstaterer professor og valgforsker Bernt Aardal.

– Det løftet som de helt åpenbart trenger, har vi ikke sett så mye spor etter ennå, bemerker han.

Partisekretær Silje Schei Tveitdal sier at SV – selv før den siste tids uro – ikke hadde forventet noe sprang fremover på meningsmålingene av et landsmøte som skulle velge ny partileder etter Kristin Halvorsen.

– Vi har ligget lavt lenge på målingene og har visst at vi har en stor jobb foran oss frem til stortingsvalget, sier hun.

– Realistisk

Tveitdal opplever et sterkt engasjement i partiet når det gjelder saker som asylbarna og klimameldingen.

– Men vi har et krevende utgangspunkt, og vi har veldig realistiske forventninger, sier hun og regner ikke med noen store hopp oppover på målingene den nærmeste tiden.

SV får 3,9 prosent, som er det dårligste resultatet for partiet i tiden etter kommunevalget forrige høst.

Men med unntak av et lite oppsving på februarmålingen, har SV ligget på 4-tallet i oppslutning i denne perioden.

Bakgrunnstallene viser at under halvparten av dem som stemte SV ved kommunevalget, vil gjøre det samme ved et stortingsvalg nå. De frafalne havner delvis i Ap, dels i gruppen usikre.

Borgerlig flertall

De rødgrønne ville trolig mistet regjeringsmakten dersom denne målingen hadde vært valgresultatet. Selv med støtte fra RV ville de bare fått 71 mandater, mens de fire borgerlige partier ville sittet med hele 98.

Ap går tilbake siden foregående måling, men gjør det likevel rimelig bra med godt over 30 prosent av stemmene. Sp har et lite oppsving.

Aardal understreker at denne målingen gir et annet bilde av styrkeforholdet mellom Høyre og Frp enn mange andre meningsmålinger i senere tid. På noen målinger har Frp vært helt oppe i 17 prosent, mens Høyre har dalt i oppslutning.

På Aftenpostens barometer er Høyre landets største parti, mens Frp ligger på samme lave nivå som ved kommunevalget. Der har partiet ligget, på Aftenpostens måling, helt siden valget.

– Her er det veldig store sprik mellom målingene, kommenterer Aardal. Han kan ikke gi noen god forklaring på dette, men sier:

– Når det begynner å sprike mye, er det et tegn på uro blant velgerne.

Målingen viser forøvrig at Høyre og KrF er partiene med størst velgerlojalitet.