Norge

- Moralkontroll bør tas opp i moskeene

–Det er helt uakseptabelt at noen muslimer opptrer som moralpoliti. Imamer i moskeene bør ta dette opp i fredagsbønnen, sier Senaid Kobilica, leder i Islamsk Råd Norge.

Islamsk Råd Norges leder Senaid Kobilica mener at bare politiet kan utøve kontroll.
  • Olga Stokke
    Olga Stokke
    Journalist

Senaid Kobilica, sentral leder for tusenvis av muslimer i Norge, er godt kjent med at noen muslimske menn oppfører seg som moralpoliti på Grønland i Oslo. Han sier det er helt uakseptabelt. Også Høyre-politiker Afshan Rafiq vet at dette foregår på Grønland.

Aftenposten skrev lørdag at både muslimer og andre blir truet og hetset av menn som bedriver sosial kontroll i gatene i den multikulturelle bydelen Grønland.

Abid Raja har, gjennom sitt dialogarbeid for integrering, fått vite av mange muslimske jenter at det kan være svært belastende å oppsøke dette området.

Jenter blir kalt «hore» og andre ukvemsord fordi de går i bukser, uten hijab eller sammen med kjærester. Andre er blitt trakassert fordi de har spist under fastemåneden ramadan.

Useriøst

Senaid Kobilica er også hovedimam for de bosniske muslimene i Norge. Han konstaterer at det bare er politiet som kan utøve kontroll, og at det bare er Gud som kan avgjøre hvem som er en god muslim eller ikke.

–Ingen har rett til å kontrollere andre, ingen har rett til å trakassere. Alle har rett til å leve og bevege seg fritt. Man kan like eller ikke like hvordan andre ter seg eller kler seg, men man har ingen rett til å opptre som moralpoliti, sier Kobilica.

–Hva synes du om at jenter blir kalt hore fordi de går i bukser?

–Det er totalt useriøst og helt uakseptabelt.

–Hva tenker du om at noen opphøyer seg til å være bedre muslim enn andre?

–Det er bare Gud som vet hvem som er en god muslim eller ikke. Det siste man bør gjøre, er å kvalifisere folk. Det er ikke lov å dømme andre, vi trenger ikke den type adferd. Jeg lurer på hvem som gir dem rett til å oppføre seg på denne måten.

Fredagspreken

Han mener det er veldig viktig å diskutere slike spørsmål, også at moskeene er riktig plattform.

–Vi er ikke politi, men vi kan snakke om dette, og med dem som gjør det. De trenger at noen snakker med dem og informerer dem om samfunnet de lever i.

–Sannsynligvis er det de som må justere sitt syn på situasjonen.

Imamen sier at han selv har snakket med enkelte om deres holdninger. Han har erfart at informasjon bidrar til å endre holdninger.

–Hvorfor ikke ta det opp i fredagsbønnen? Jeg har selv tatt opp hvordan muslimer skal oppføre seg og kle seg.

Kobilica forteller at i hans opprinnelsesland Bosnia tok det muslimske samfunnet affære da noen ungdommer begynte å utøve sosial kontroll i parkene. Det ble gjort klart for dem at ingen hadde rett til å trakassere eller true folk som ter seg annerledes enn dem selv.

I vekst

Høyrepolitiker Afshan Rafiq sier hun er klar over det som foregår på Grønland, og mener «moralpolitiet» er i vekst. Hun ser utviklingen som et resultat av at minoritetsgrupper får lov å isolere seg uten kunnskap om norske normer og regler.

–Vi har fulgt en snillismelinje der vi ikke har stilt krav siden 70-tallet. Dermed oppstår et parallelt system der man kan følge egne normer, sier Rafiq, som mener at både innvandrermiljøet selv og inkluderingsminister Audun Lysbakken må på banen og rydde opp.

–Først må Lysbakken tørre å erkjenne at problemet er der. Så må han våge å ta noen grep og bruke de kanalene som finnes for å få en dialog med disse menneskene, sier Rafiq.

Hun foreslår obligatorisk norskkurs med samfunnskunnskap for alle innvandrere som et første skritt.

Ifølge Rafiq er det førstegenerasjons innvandrermenn som utgjør kjernen i det såkalte «moralpolitiet».

–De er veldig opptatt av å verne sin egen tradisjon og har stått på stedet hvil mens utviklingen har gått videre i hjemlandet.

Hun tror også mange nyankomne asylsøkere og flyktninger opplever så store kulturforskjeller at de trekker seg tilbake i frykt for det fremmede.

–Dette må tas tak ifra begge sider, konkluderer hun.

Boomerang

Den erfarne Ap-politikeren Khalid Mahmood sier han personlig ikke kjenner til andre enn det homofile paret i høst som er trakassert offentlig på Grønland. Men han mener tilfellene Aftenposten beskriver er sterkt beklagelige og må tas på alvor.

–De som opptrer slik har misforstått den norske, urbane kulturen. De må forstå at når du lever i en storby, er det helt andre spilleregler enn på landsbygda i hjemlandet, sier Mahmood. Han mener det er spesielt beklagelig at folk fra etniske minoriteter diskriminerer homofile. Han minner om at innvandrere selv har kjempet mot diskriminering og stigmatisering på grunn av hudfarge og kultur.

–Da må vi se at det kan slå tilbake som en boomerang hvis vi diskriminerer homofile på grunn av deres legning, sier han

Han oppfordrer nå de som tilhører hovedstrømningene i innvandrermiljøet til å ta tak i problemet og vise ansvar.

–Ingen kan operere med sin egen tolkning av en situasjon og trakassere andre på fritt grunnlag. Som den mest sårbare gruppen, er det i vår interesse å stanse en slik utvikling.

Statsråd Audun Lysbakken var ikke tilgjengelig for kommentar i går.