Norge

Grensen ble tegnet for 250 år siden. Fremdeles er den uendret.

Strömstad 2. oktober 1751: En avtale om hvor grensene skal gå mellom Norge og Sverige og Norge og Finland, undertegnes. Denne grensen gjelder fortsatt.

Grensekart som viser deler av Kautokeino (Norge) og Enontekiö (Finland) prestegjeld mellom grenserøys 312 og 342.
  • Hege Brit Randsborg
    Arkivar i Riksarkivet

Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten Historie, utgave 4 i 2017.


Dokumenter som gjelder riksgrensen, er viktige vitnesbyrd om norsk historie og om Norge som stat. Grensen mellom Norge og Sverige ble trukket opp i høymiddelalderen, men på 1600-tallet hadde Sverige erobret flere norske landområder. I 1661, i Nasselbackatraktaten, trakk man opp grenselinjen mellom Østfold og Bohuslän inn til Kornsjø. Men noen oppmerking av denne del av grensen i terrenget ble ikke gjort før 175 år senere.

Det var flere uløste grenseproblemer, og derfor ble det opprettet en svensk-norsk grensekommisjon i 1736 som skulle undersøke og avgjøre stridigheter der det var usikkerhet og tvister i grenseområdene.

Arkivet etter denne grensekommisjonen inneholder unike opplysninger om både selve prosessen og beslutningene som ble tatt. Men det inneholder også informasjon om samenes rettigheter og kultur.

I dette arkivet er det tre dokumenter som er blitt oppført på listen over Norges dokumentarv, nemlig grensetraktaten fra 1751, major Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller og grensekart nr. 21.

Major Peter Schnitler foretok undersøkelser og avhørte flere vitner for å fastslå hvor man mente grensen gikk i områdene fra Trøndelag til Finnmark. Dette resulterte i syv protokoller.
Les også

Oslo før: Gamle, glemte grenser

Krav og motkrav

Forut for traktatinngåelsen foregikk det et omfattende utrednings- og befaringsarbeid.

Særlig nordenfjells var det en del usikkerhet om grenselinjen, og den dansk-norske majoren Peter Schnitler fikk derfor i 1742 ansvar for å undersøke grenseområdene fra Trøndelag til Øst-Finnmark.

Frem til 1745 holdt han og hans medhjelpere en lang rekke lokale rettsmøter der både bofaste og samer ga vitneprov. Dette ble innført i syv grenseeksaminasjonsprotokoller, som ble videresendt til grensekommissærene.

Les også

Da mennene ble sendt i krigen, måtte kvinnene ta over på trikkene. Nå er disse to identifisert.

Major Schnitler brukte for øvrig mye av sine kunnskaper fra dette arbeidet da han besvarte kanselliets store spørreundersøkelse om Norge i 1743 for Nordland amt, og der han også sendte inn et detaljert kart over Nordlandene med mange stedsnavn.

Der det var strid om hvor grensen skulle gå, ble det laget såkalte pretensjonskart. Der tegnet man inn sine krav og eventuelt motpartens krav, og ofte endte det med at grensen ble liggende midt imellom. Noen ganger fikk Norge mer enn vi hadde bedt om, f.eks. ved Femunden i Hedmark. Det opprinnelige norske kravet var at grensen skulle gå i innsjøen.

Men her var det så mye ødemark uten verdi at svenskene foreslo en grenselinje litt øst for Femunden. Og slik ble det.

Les også

100 norske statsråders spøkelseshus

Traktatinngåelsen i 1751

Grensetraktaten består av åtte artikler og to bilag, eller kodisiller. Den første artikkelen gir en grov beskrivelse av hvor grensen skulle gå. De andre artiklene omhandler praktiske problemer

i forbindelse med hvem som kunne kreve inn skatt hvor og når, det er straffebestemmelser for ulike forseelser som f.eks. fjerning eller flytting av grenserøyser, og det er bestemmelser om vedlikehold av grensen, med jevnlig grenserydding. Første kodisill – den såkalte lappekodisillen – garanterer samenes sedvanerett til sine tradisjonelle bruksområder, bl.a. retten til å føre reinsdyr fritt over grensen. Dette er fremdeles et sentralt dokument i diskusjonen om samenes spesielle rettigheter. Den andre kodisillen omhandler arbeidet med grenserøysene.

Grensetraktaten fra 1751. Dette eksemplaret er beseglet av den svenske kongen, Adolf Fredrik. Et tilsvarende eksemplar beseglet av den dansk-norske kongen, Frederik 5., oppbevares i det svenske riksarkivet.
Les også

10 datoer som formet Norge

Fysisk markering av grensen

Etter traktatinngåelsen begynte det praktiske arbeidet med å anlegge røyser og utarbeide kart over grensen. Arbeidet startet 1. juni 1752 og ble avsluttet 5. september 1766. Det resulterte i 348 røyser og 23 kart.

Grensekart nr. 21 viser området nærmest grensen i deler av Kautokeino prestegjeld, fra røys 312 til røys 342. Alle røysene og grensemerkene har et nummer som er markert på kartet. Det inneholder også en mengde samiske stedsnavn, i likhet med andre grensekart fra Nordland, Troms og Finnmark.

Disse kartene er derfor av stor interesse blant annet for språkforskere. Arkivet etter den svensknorske grensekommisjon dokumenterer Europas lengste grense mellom to land.

Den norsk-svenske grensen er 1630 km, mens den norsk-finske er 736 km. Det er også den eldste avtalefestede grense som ikke senere er endret. Kartene brukes fortsatt aktivt i forbindelse med grenserydning, som ifølge traktaten skulle foretas hvert 10. år, men i praksis har det gått lengre tid mellom hver gang. Den siste grenseryddingen ble startet i 2010.

Les mer om

  1. Aftenposten Historie
  2. Sverige
  3. Grensejusteringer
  4. Andre verdenskrig