Slik krysset stortingsrepresentantene partigrensene i bioteknologidramaet
Tirsdag vedtok Stortinget historiske endringer i bioteknologiloven. Her kan du studere hvor mange stortingsrepresentanter som brøt med eget parti under de dramatiske avstemningene.
Eggdonasjon. Sæddonasjon. Assistert befruktning. Hvilke rettigheter skal enslige ha? En lang rekke store spørsmål skulle avgjøres i Stortinget tirsdag.
Til slutt var det klart at KrF tapte alle sine viktigste kamper. Dette var partiet som selv hadde oppfordret stortingsrepresentanter i andre partier, i særdeleshet Frp, til å bryte med eget parti og stemme etter egen overbevisning og samvittighet.
Det var også KrF som hadde stilt krav om, og fått godkjent, at samtlige stortingsrepresentanter skulle være på plass i stortingssalen når avstemningene skulle gjennomføres. Dette krevde at det ble satt opp pleksiglass mellom plassene, noe som kostet 225.000 kroner.
At flere politikere faktisk brøt med egne partier, gjorde avstemningene om de enkelte spørsmålene uhyre spennende.
Resultatet ble at Stortinget åpner for eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, tidlig ultralyd og såkalt nipt-test for alle (se forklaring lenger nede i saken).
Men hvorfor gikk det som det gikk? I hvilke partier gikk stortingsrepresentantene egne veier? Aftenposten har kartlagt de fire viktigste avstemningene.
Skal enslige få rett til assistert befruktning?
Slik blir det nå:
Hittil har bare par hatt mulighet til å få hjelp til å få barn (assistert befruktning). Fra nå av skal også enslige tilbys assistert befruktning.
Skal eggdonasjon tillates på lik linje med sæddonasjon?
Dette skjer nå:
Enslige skal få donert egg, men ikke samtidig sæd. Slik blir det fordi Frp har satt foten for det som kalles embryodonasjon eller dobbeltdonasjon. Partiet mener at halvparten av genmaterialet må komme fra paret eller den enslige.
Skal alle gravide få et offentlig tilbud om tidlig ultralyd (før uke 12) med blodprøve (KUB)?
Dette skjer nå:
Hittil har det vært tilbud om ultralyd i svangerskapsukene 17–19. Det er flere uker etter fristen for selvbestemt abort.
Nå skal det gis et offentlig tilbud om ultralyd før uke 12 med blodprøve (KUB), for alle.
Skal Nipt-testen som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret bli et tilbud til alle kvinner i første trimester (perioden som omfatter 1.–13. svangerskapsuke)?
Dette skjer nå:
Stortingsflertallet åpner for at alle skal kunne ta den såkalte nipt-testen.
(Nipt står for non-invasiv prenatal test. Testen, en blodprøve fra mor, kan avdekke kromosomfeil som for eksempel trisomi 21 – Downs syndrom.)
Tidsplan:
Ap, Frp og SV la frem en gjennomføringsplan da de foreslo endringene som nå er vedtatt. Ifølge den skal assistert befruktning for enslige og tillatelse til å bruke nipt-test for alle innføres fra 1. juli i år. Også dette skal tillates fra 1. juli:
- Utvidet lagringstid for befruktede egg
- Tillatelse til lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag
- Tillatelse til bruk av lagret sæd fra avdøde, og helsepersonell sine hjemler for å utlevere dette.
Ifølge stortingsvedtaket skal også eggdonasjon, offentlig tilbud om tidlig ultralyd og offentlig tilbud om nipt-test til alle over 35 år være på plass fra nyttår. Men det kan ikke helseminister Bent Høie love.
