Norge

Lager vaksine fra grønne planter

Norge satser stadig mer på bioteknologisk forskning. - Vi skal vi være forsiktige med genmanipulering, men metoder som er omstridt i dag, vil være akseptert om noen år, mener forsker.

Professor Simon Geir Møller elsker å få frem viktige proteiner i genmanipulerte planter. Foto: ERIK HOLSVIK / STAVANGER AFTENBLAD

  • Forf>erik Holsvik (foto)
  • <forf>tor Dagfinn Dommersnes <

— Bioteknologi har menneskene drevet med i tusen år. Egypterne sorterte ulike gjærtyper som ble tilsatt druene. Og da poteten ble innført fra Amerika til Europa, ble det avlet frem typer poteter som tålte klimaet her. Vi omgir oss med genmodifiserte organismer over alt, og jeg er overbevist om at metodene som er omstridt i dag, vil være fullt ut akseptert om noen år. Det er professor Simon Geir Møller ved Centre for Organelle Research (CORE) ved Universitetet i Stavanger som sier dette. Han driver omfattende genmanipulering med planter. Norge satser nå stadig mer på bioteknologisk forskning. Den største satsingen skjer gjennom FUGE (Funksjonell genomforskning), et program i Forskningsrådet med et budsjett på 1,6 milliarder kroner for perioden 2002- 2011. - Etter at Norge i mange år hadde satset altfor lite på bioteknologi, gjorde universitetene i samarbeid med Forskningsrådet dette grepet for fem år siden, og nå er vi på rett vei, sier fungerende FUGE-koordinator i Forskningsrådet, Thomas Slagsvold. FUGE er også grunnforskning, næringslivsforskning innenfor medisinsk og marin biologi, og landbruksforskning for å nevne noe. 20 prosent av alle bioteknologiske selskaper i Norge får støtte fra FUGE. - Bioteknologi har vokst enormt på verdensbasis de siste årene, og det er viktig at Norge også satser, sier Slagsvold.

Lukket rom.

Én av dem som går i bresjen er altså professor Møller. Han viser frem grønne planter i sitt lukkede laboratorium. Det finnes store og små, men alle er tilført ulike gener gjennom en spesielt patentert metode. - Den planten inneholder malariavaksine, og den der har fått en gen som gjør at den produserer såkalte kinaser, proteiner som er involvert i signaloverføringen i kroppen. Når en person får en kreftsvulst, er det å tilføre hemmere av slike kinaser en meget effektiv behandling. Den farmasøytiske industrien trenger proteinet i denne planten for å produsere slike hemmere, som altså stopper utviklingen av kreftsvulsten. Proteinet er saken: Ifølge Møller er det nesten ingen grensen for hvilke gener en kan tilføre en plante. Det er for eksempel intet problem å manipulere den til å bli selvlysende. Men det er de usynlige egenskapene som er viktige: hvilke proteiner som produseres i planten. - Vi plasseres gener i planten som omdanner den til en proteinfabrikk. Og defekte proteiner er årsaken til utallige sykdommer hos mennesker. Professor Møller har patent på denne metoden genmanipulering.

Ikke spredning

. - Det fine med denne metoden er at vi ikke bruker antibiotika-resistens som utvelgelsesmetode av genmodifiserte planter, noe som ellers er svært vanlig. Dessuten skyter vi det nye genet inn i et plastid. Dette er små legemer i cytoplasmaet i plantecellen, og de finnes ikke i plantens pollen. Derfor fjernes risikoen for at den genmanipulerte planten kan spre seg, sier Møller. Spredning av genmanipulert materiale i naturen er ellers en av de store redslene. Det kan for eksempel tenkes at noen manipulerer frem et ugress som vokser uhemmet, og som er motstandsdyktig mot alt ugressmiddel, såkalte "superweeds". - Jeg er helt enig i at man skal være varsom med genmanipulert materiale, sier Møller. Her i Norge har vi veldig strenge regler, og alt vi driver med er godkjent av myndighetene, og skjer i lukkede rom, Møller, som har bak seg 17 år med studier og forskning i USA og Storbritannia, har sammen med blant andre Universitetet i Stavanger startet bioteknologiselskapet Plastid AS.

  1. Les også

    - Genmanipulert husdyrf&ocirc;r blir en stor utfordring

Relevante artikler

  1. VITEN

    «Kavli-pris for forskning som hindres av lovverket»

  2. VITEN

    Ett steg nærmere tryggere genredigering for pasienter?

  3. ØKONOMI

    Denne gule laksen kan løse et av næringens store problemer. Men vil noen spise den?

  4. NORGE

    Innen få år kan det bli mulig for to personer av samme kjønn å få barn, helt uten sæd- eller eggdonasjon

  5. MENINGER

    Kan vi utelukke at koronaviruset stammer fra laboratoriet? Nei, ikke ennå.

  6. A-MAGASINET

    Hennes oppdagelse kan snu opp ned på verden slik vi kjenner den