Tre dager etter dette forliset avga fregattsjefen full forklaring i tingretten. Han mener Helge Ingstad-saken burde vært behandlet på samme måte.
Havarikommisjonens fulle rapport er fortsatt minst et halvt år unna.
Det er over fem måneder siden fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet TS Sola, rett utenfor Stureterminalen, og senere grunnstøtte og sank.
Fortsatt fremstår det som et mysterium hvordan det moderne krigsskipet, med sine gode manøvreringsegenskaper, sine navigasjonsradarer og sine kommunikasjonssystemer, havnet i en kollisjon med TS Sola. Og hvorfor tankskipet opptrådte som det gjorde.
Torsdag 29. november, tre uker etter forliset, la Havarikommisjonen frem en foreløpig rapport om hendelsen. Den opplyste at besetningen på KNM Helge Ingstad hadde forvekslet lyset fra tankskipet med lysene fra Stureterminalen, på land. Den 2. april fikk vaktsjefen på broen på fregatten, losen på tankskipet og en ansatt på trafikksentralen på Fedje status som mistenkte etter ulykken, etter en rekonstruksjon av kollisjonen.
KNM «Helge Ingstad» sjøsatt i dag: Slik ser fregatten ut nå
Tre dager etter forliset fortalte skipssjefen alt
Men fortsatt vet folk flest minimalt, dels fordi det enda kan gå et halvt år før Havarikommisjonens endelige rapport er klar, dels fordi politiet ikke vet når deres etterforskning er i mål.
Og fordi Sjøforsvaret inntil videre ikke offentlig vil si noe om hendelsesforløpet sett fra broen på fregatten.
For ikke lenge siden ble en annen praksis fulgt.
Da fregatten KNM Oslo mistet maskinkraften og gikk på et skjær ved Marstein fyr i 1994 gikk det tre dager før skipssjefen, Christian Irgens, sto i Bergen tingrett og beskrev hendelsesforløpet.
– Det var bra å få fortalt
– Irgens, hva er styrker og svakheter ved en sjøforklaring som kommer raskt og et svært grundig, langvarig kommisjonsarbeid?
– Det har jeg tenkt mye på. I 1994 var jeg i det jeg vil beskrive som en ren sjøforklaring. Ordningen har lang tradisjon og ble gjennomført av sorenskriver i Bergen tingrett.
– Jeg hadde knapt hatt hodet på puten før jeg stilte i tingretten, men hadde forberedt meg godt. Jeg fikk forklare meg. Jeg fortalte om det som skjedde, i en sal smekkfull av pressefolk. De fikk informasjonen direkte fra meg. En sjøforklaring skulle ikke tenke på skyld eller straff, eller hvem som hadde rett og galt. Men den skaffet til veie fakta, det som skjedde kom klart frem.
– Tenker du at den effekten, å få fortalt om det som skjedde, var bra?
– Ja, det var bare bra!
– Kjent informasjon blandes med hemmelighold
– Burde det vært slik denne gangen også?
– Jeg tror ikke det hadde skadet. Nå blir kjent informasjon blandet sammen med hemmelighold. Jeg vet jo at marinen overfor kommisjonen ikke vil hemmeligholde noe som helst.
Det er i dag større mengder materiale som skal samles inn, både teknisk og digital informasjon. Dette skal bakes inn i havariarbeidet. Irgens synes likevel at den gamle løsningen funket bra, og at den burde vært benyttet også denne gang.
– La oss si at hver fra Ingstad i gjennomsnitt har minst fem pårørende. Mange er berørt. I alt er det vanvittig mange mennesker som er opptatt av å få vite om hva og hvordan. Da er det viktig å ha en god dialog, også med media, sier han.
Sjøforsvaret ba selv om åpen forklaring
En av initiativtagerne til Sjøforklaringen i 1994 var daværende sjef for Sjøforsvaret Kjell Amund Prytz. Det skriver Jacob Børresen, forfatter av boken KNM Oslos Forlis.
Prytz ville ha åpenhet om forliset og årsakene til det.
At Sjøforsvaret i 2019 er tause, er ikke noe Havarikommisjonen eller politiet har pålagt dem.
– Fra politiets side kan det være ønskelig at man er tilbakeholden med offentlige uttalelser, men vi kan ikke pålegge noen taushet ovenfor pressen eller andre, sier politiinspektør Frode Meling Karlsen ved Vest politidistrikt til Aftenposten.
Derfor er Sjøforsvaret tause om Ingstad
Aftenposten har spurt Sjøforsvarets sjef, Andreas Stensønes, om hvorfor de velger å være tause.
Stensnes sier at han planlegger å offentliggjøre innholdet i Sjøforvarets interne undersøkelser av ulykken når rapporten blir frigitt av Forsvarsdepartementet.
– Det ville være uryddig dersom de ulike partene prosederer denne saken gjennom offentligheten før den er tilstrekkelig undersøkt og etterforsket, sier han.
– Mer komplisert å forklare i dag
– Ordningen med sjøforklaring forutsetter nok enklere forhold enn det som gjelder i dag med radarer, samband, elektroniske navigasjonssystemer, automatikk i maskineri og andre ting som kan svikte, gi feilvisning eller bli mistolket.
Det sier Arne Willy Dahl, i mange år generaladvokat i Forsvaret.
– Man har også fått et større blikk for særegenheter i menneskets psykologi, som kan bidra til at situasjonen oppfattes galt eller at reaksjonen blir gal, sier Dahl.
Men til tross for et mer komplisert bilde, kombinert med et sterkere ønske om å unngå overfladiske konklusjoner, innrømmer Dahl at han synes at ett år er lenge å vente på et svar.
