Norge

Advokatforeningen: - Trandum ikke egnet til langtidsinternering

Advokatforeningen mener det er skadelig å internere utlendinger i månedsvis på Trandum. - Helt greit når de ikke samarbeider, mener Sylvi Listhaug (Frp),

Fem av de innsatte på Trandum har sittet mer enn 500 dager internert. Utlendingsinternatet er bygget for å holde utlendinger i timer eller et par dager før de sendes ut av Norge. Rolf Øhman

  • Thomas Olsen
    Journalist

Politiets utlendingsinternat er bygget for å sperre inne folk én eller to dager før de sendes ut av Norge. Men denne uken kunne Aftenposten fortelle den uttrolige histiorien om utlendingen George Benadi, som har sittet snart 45 måneder på Trandum.

  • Internert i flere år: George Benadi har 1350 overnattinger bak piggtråden på Trandum.

– Trandum er et fengsel

Leder for Menneskerettighetsutvalget i Den Norske Advokatforening, Frode Elgesem, mener Politiets utlendingsenhet selv kommer på kant med loven når man internere folk i månedsvis på Trandum.

– Trandum er et fengsel med strenge sikkerhetstiltak og begrensede muligheter for aktivisering. Det er uegnet til at folk skal sitte der over lang tid, fastslår han.

– Det er bygget for at folk skal være der i kort tid. At flere er der i månedsvis er et så inngripende tiltak at det etter vårt skjønn lett blir uproporsjonalt og strider med lovverket og den europeiske menneskerettighetskommisjonen.

Elgesem peker på at de som sitter utlendingsinternatet ikke soner straff.

– Interneringen er et administrativt tiltak for å håndheve et vedtak. Når flere får langvarige opphold, blir det problematisk, sier han.

George Benadi har sittet sammenhengende innlåst på Trandum i over 600 dager. Han sier han er fra Libya. Politiet mener han er fra Nigeria. Rolf Øhman

– Må finne alternativ

– Hva skal politiet gjøre når de innsatte ikke bidrar til å avklare sin egen identitet?

– Når grunnen til at de sitter fengslet der er en ren avklaring av identitet, vil fengsling lett bli uproporsjonalt, og Staten må finne mindre inngripende tiltak. Alternativer kan være meldeplikt eller bruk av fotlenke, sier Elgsem.

Han mener at selv om Utlendingsloven slår fast at man kan overgå kravet om maksimaltid hvis utlendingen er straffedømt eller ikke samarbeider med politiet, finnes det grenser for hvor lenge man kan internere utlendinger.

– Det er en begrensning. Inngrepet må være proporsjonal med begrunnelsen. I dag låses man inn på cellen nesten halve døgnet. Det blir en form for isolasjon. Med få aktivitetstilbud og manglende stimulans kan det være skadelig å sitte der lenge.

Besøkte Trandum denne uken

I 2015 besøkte Sivilombudsmannen internatet og og skrev en rapport om forholdene: - Den samlede kontrollen på Trandum fremstår som for inngripende.

Tirsdag denne uken besøkte en delegasjon fra Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg Politiets utlendingsinternat ved Gardermoen. Blant de tingene Advokatforeningene kommer til å ta opp etter besøket er innlåsingspraksis – at de innsatte blir låst inn på cellene klokken 21 hver dag og en periode midt på dagen – og det at det fortsatt er mindreårige som interneres på Trandum.

Det er bra at det har skjedd endringer på Trandum etter Sivilombudsmannens rapport, fastslår Elgesem.

– De har fått en egen avdeling for familier, for enslige mindreårige og en ny sikkerhetsavdeling. Ledelsen på Trandum er åpen for dialog og vi vil følge opp med dem spørsmål knyttet til innlåsing, aktivitetstilbud for personer som sitter der lenge og det faktum at barn, herunder enslige, mindreårige asylsøkere, fortsatt fengsles på Trandum.

I sommer åpnet innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) en ny avdeling med 90 nye plasser ved Politiets utlendingsinternat på Trandum. Her ser hun på en celle på sikkerhetsavdelingen. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Listhaug: Sitter selv på nøkkelen ut av Trandum

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke kommentere den 45 måneder lange Trandum-historien til George Benadi. Men hun peker på at Politiets utlendingsenhet har fått domstolenes godkjenning på alle fengslinger på utlendingsinternatet.

– Jeg kan ikke gå inn i enkeltsaken. Det følger imidlertid av regelverket at fengsling bare skjer i saker hvor politiet arbeider aktivt med å avklare ID og gjennomføre uttransportering. Ingen av dem som faktisk samarbeider med politiet om ID-avklaring vil være nødt til å sitte på Trandum over lang tid. Det er utlendingen selv som sitter med nøkkelen, sier Listhaug.

Selvfølgelig mener vi det er akseptabelt å internere personer på Trandum. Statsråd Sylvi Listhaug

– Akseptabelt å fengsle dem som ikke samarbeider

– Advokatforeningen mener Trandum er uegnet til å internere folk over lang tid Synes statsråden at det er akseptabelt å internere folk i år på et sted med færre aktivitetsmuligheter enn et vanlig fengsel?

– Selvfølgelig mener vi det er akseptabelt å internere personer på Trandum. Vi har også utvidet kapasiteten med 90 nye plasser. Trandum er helt nødvendig for å sikre at personer ikke stikker av før de skal returneres. Hvis utlendingen samarbeider med myndighetene trenger man ikke å sitte langvarig på Trandum, svarer Listhaug.

– Er det greit å «fengsle» mennesker som ikke har gjort noe straffbart?

– Det er helt nødvendig for å forhindre at utlendinger stikker av før uttransportering. Dette er personer som har fått en utreisefrist og ikke forholdt seg til den, og må dermed tvangsreturneres. Det er ikke noe hyggelig, men det er helt nødvendig om vi skal opprettholde et strengt og rettferdig regelverk.

81 millioner til ID-arbeid

I Benadi-saken har Politiets utlendingsenhet (PU) jobbet for å få nigerianske myndigheter til å verifisere at den utviste utlendingens identitet og statsborgerskap siden 2011.

I dag jobber 90 personer i PU på heltid med å avklare ID og statsborgerskap. Listhaug lover at det arbeidet skal bli lettere i år.

– Vi har foretatt en storsatsing på ID-avklaring. Grunnen til dette er at det er et stort og omfattende problem som innebærer juks med ytelser, opphold på falske premisser og skaper kriminalitet. I budsjettet for 2017 er det satt av 81 millioner til blant annet håndholdte enheter, utvidet lagring og bruk av fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning og innføring av nasjonalt ID-kort for utlendinger, sier statsråden.

ID-usikkerhet gir politiet vanskeligheter

Kun 10 prosent av asylsøkere som kommer til Norge har pass, Nasjonalt ID-senter advarte i fjor om at opp mot 27.000 personer kunne være registrert med gal identitet i Norge. Det bekymrer asylminister Listhaug.

– Det er et alvorlig problem at mange ikke legger frem dokumenter. Det gjør det vanskelig både å behandle deres asylsak og å returnere de som får avslag. Falsk identitet er forbundet med kriminalitet og kan skape store saker som er krevende for politiet og rettssystemet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politiets utlendingsenhet
  2. Asylsøkere
  3. Sylvi Listhaug
  4. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. NORGE

    Tusenvis av utlendinger kommer til Norge uten ID-papirer. 90 politifolk jobber på heltid med å finne ut hvem de er.

  2. NORGE

    Etter seks års ID-krangel – og 50 måneder internert – er George tvangssendt ut av Norge

  3. NORGE

    Her skal barnefamilier interneres før de sendes ut av landet

  4. NORGE

    5445 asylsøkere fikk avslag i fjor. På samme tid forsvant 5482 fra mottak

  5. NORGE

    Ombudsmannen tar opp innesperring av barn på Trandum med Listhaug og Amundsen

  6. NORGE

    Politiet med bekymringsmelding: Kan måtte slippe fri utlendinger som utgjør en samfunnsrisiko