Norge

Åpnet minnesenter for Flight 93: De 40 som døde, forandret historiens gang

- Våre kjære etterlot oss alle en arv, sier Gordon Felt, som leder foreningen Families of Flight 93, foran veggen med bilder av alle de omkomne. - Hvis Capitol var blitt ødelagt den dagen, bare tenk på hvor mye mer knusende virkningen ville blitt for landet vårt, sier han.
  • Det er viktig for meg at folk får se hvilken bragd disse 40 menneskene var med på, de som sto opp for friheten, trass i at det kostet dem livet. Det sier en av de pårørende ved åpningen av minnesenteret for Flight 93, det siste av de fire flyene som ble brukt i terroraksjonen 11. september 2001.
  • The Washington Post
  • Kevin Sullivan

Debby Borza står foran en vegg med bilder av de 40 menneskene som døde her 11. september 2001. Forsiktig trykker hun på ansiktet til datteren sin på en berøringsskjerm, uten å vite nøyaktig hva hun kan vente seg.

— Hva har de å si om min kjære, snille datter? undrer hun. Ansiktet lyser opp når skjermen fylles med fotografier av Deora Frances Bodley (20). Det første viser henne ved avslutningen av high school, et annet da hun jobbet som frivillig hjelpelærer i lesing, og det er ett fra da hun besøkte Paris. Det er et album fra et lovende ungt menneskes liv, avbrutt da fire Al-Qaida-terrorister kapret United Airlines rute 93 for 14 år siden.

Borza var blant de pårørende som fikk se det nye senteret til minne om denne Flight 93 før det åpnet i forrige uke, 14 år etter terrorangrepet. Besøkssenteret har kostet 26 millioner dollar og er reist til ære for de 40 passasjerene og mannskapene som kjempet mot kaprerne i flyet og hindret dem i å ramme det antatte målet, kongressbygningen Capitol i Washington.

Svært få menneskelige levninger ble funnet etter flystyrten, men rester av eiendeler passasjerene hadde med seg, er samlet sammen og stilt ut i museet.

— Det er viktig for meg at folk får se hvilken bragd disse 40 menneskene var med på, de som sto opp for friheten, trass i at det kostet dem livet, sier Borza. Datteren hennes var den yngste kvinnelige passasjeren på Flight 93. - Kanskje ser de noe spesielt ved Dora som kan inspirere dem.

Bill Clinton: Altfor tregt

Men senteret er ikke helt ferdig. Den flotte hovedbygningen i glass og betong er endelig åpnet, men planeringen av landskapet fortsetter. Ytterligere en bygning, Stemmenes tårn, et over 30 meter høyt tårn med 40 klokker, skal ferdigstilles om to år.

Et minnested på jordet der flyet styrtet, sto ferdig i tide til tiårsmarkeringen i 2011. Den gang sa Bill Clinton, som var til stede sammen med George W. Bush, at han var skuffet over hvor langsomt det gikk med prosjektet. De to tidligere presidentene engasjerte seg personlig og fikk fart i pengeinnsamlingen og utbyggingen, sier Gordon Felt, som leder foreningen Families of Flight 93. Hans 41 år gamle bror døde i flystyrten.

Dede Faltot-Rittman tar et bilde av hvordan flyet så ut. Her kan man også lytte til noen av samtalene passasjerene gjorde etter kapringen.

— Våre kjære etterlot oss alle en arv, sier Felt, og peker på at flyet var mindre enn 20 minutter unna Washington. - Hvis Capitol var blitt ødelagt den dagen, bare tenk på hvor mye mer knusende virkningen ville blitt for landet vårt, sier han.- De 40 som døde om bord, forandret historiens gang i USA, sa Pennsylvanias guvernør Tom Wolf (demokrat) under åpningen. USAs innenriksminister Sally Jewell siterte fra Abraham Lincolns berømte Gettysburg-tale, som ble holdt på et annet jorde i Pennsylvania 19. november 1863: «Vi er kommet hit for å innvie en del av dette jordet som et siste hvilested for dem som ga sitt liv her for at nasjonen skal få leve».

Få levninger funnet

Det nye besøkssenteret og museet er oppført mellom to høye betongvegger som reiser seg 40 fot (13 meter) til værs, det vil si en fot for hver av dem som døde. Det ligger midt i kursen til rute 93, der en sti brolagt med svarte steiner markerer den nøyaktige ruten flyet fulgte. I dalbunnen nedenfor markerer en stor kampestein selve punktet der det styrtet. Den fungerer nesten som en gravstein på et sted der svært få menneskelige levninger noensinne ble funnet.

Slik ser minnestedet ut. De 40 fot høye veggene symboliserer de 40 menneskene som mistet livet i terrorangrepet.

Senteret viser det som skjedde 11. september 2001. Den første plakaten viser førstesiden på Wall Street Journal samme morgen, bilder av lokale skoleelever på vei inn på skolen, et diagram som viser at det var 4500 fly i luften klokken 8.42, da United Airlines rute 93 tok av fra Newark på vei til San Francisco.Utstillingsmontrene er fylt med små biter av flyet, metallstykker, ledninger og elektronikk, i tillegg til et forbrent setebelte, en lapp med sikkerhetsinstruksen, bøyde metallskjeer og kniver, ID-kortet til en ansatt hos Oracle, førerkortet til en kvinnelig passasjer samt et Visa-kort som tilhørte en av kaprerne.

Det norske minnesenteret eter 22. juli-terroren er bygget opp på samme måte som Flight 93-senteret, med noen av ofrenes eiendeler, en oversikt over hva som skjedde og portretter av ofrene.

Denne oppbygningen ligner det som er gjort på det nyåpnede 22. juli-senteret i Oslo.

Hør avskjedstelefonene

Ved et av montrene kan folk løfte av et telefonrør og lytte til noen av de 37 samtalene som ble ringt ut fra Flight 93 denne morgenen, noen til nødnummeret 911 og noen til familiemedlemmer. Enkelte passasjerer rakk å si adjø.

«Jeg ville bare si at jeg elsker deg. Vi har et lite problem på flyet. Jeg har det bare bra. Bare vit at jeg elsker deg mer enn noe annet», sier Lauren Catuzzi Grandcolas stemme på mannens telefonsvarer.

Linda Gronlund ringte til sin søster og sa: «Jeg er glad i deg og ville bare fortelle deg det. Jeg er ikke sikker på om jeg får sjansen til å si deg det igjen eller ikke». På en vegg er det montert et bilde av kabinen i en Boeing 757, slik den må ha sett ut for passasjerene da kaprerne tvang dem bak i flyet. Da de bestemte seg for å aksjonere, måtte de løpe 30 meter fremover i flyet, ned den smale midtgangen.

Ed Root, som mistet sin kusine, flyvertinnen Lorraine Bay, står foran bildet og tenker.

— Hva ville jeg ha gjort hvis jeg var der? Jeg håper jeg hadde reagert, slik de gjorde. Vi må sørge for at de unge husker dette, sier han. Denne historien er ikke over.

Norsk enerett: Aftenposten

Les også:

Terroristenes ni fristeder - hvor holder de internasjonale terroristene til?

Anmeldelse av 22. juli-senteret: Ingen «Hall of Fame»

Harald Stanghelle: Ingen tvil om at IS-kidnapperne vet hva de gjør